Kvinslandutvalget ble nedsatt 2. oktober 2015 med Stener Kvinnsland som leder for å vurdere alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. I mandatet ble utvalget bedt om å vurdere:
1. Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet
2. Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene
3. Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene
4. Eventuelt andre alternativer for organisering av spesialisthelsetjenesten.
Vurdering av de tre første modellene
Utvalget har vurdert de tre første modellene, og flertallet mener at av disse er modell 3 med en nasjonal modell å foretrekke da beslutningsprosessene er enklere og implementeringsrisikoen er mindre. I NOUen heter det (s 19) at modell 1 og 2 er ikke å foretrekke da det innebærer en sentralisering av myndighet, som kan svekke legitimiteten lokalt og regionalt. Ved presentasjonen av NOUen ble det fremhevet at modell 1 og 2 ikke er å anbefale da "Statsrådens politiske ansvar blir betydelig utvidet og departementet får flere oppgaver enn i dag", mens i modell 3 vil "Statsrådens politiske ansvar og departementets oppgaver videreføres i utgangspunktet som i dag".
Et mindretall, medlemmene Grimsgaard, Gåsvatn og Thürmer, mener at en løsning med færre helseforetak direkte underlagt departementet eller et nasjonalt helseforetak ikke er uforenlig med at helseforetakene også ivaretar sørge-for-ansvaret. Det legges i alternativ 1–3 til grunn at helseforetakene ikke kan ha sørge-for-ansvaret da de ikke kan ivareta et regionalt perspektiv. (..)
Disse medlemmene mener derfor at en løsning med færre helseforetak med sørge-for-ansvar, direkte underlagt departementet eller et nasjonalt helseforetak, bør vurderes nærmere. Avhengig av grad av oppgaveoverføring vil en slik modell nærme seg alternativ 2. Disse medlemmene mener at inndelingen i nye helseforetak kan ses i sammenheng med regionreformen og at det vil være mest aktuelt med åtte til tolv helseforetak. Med et slikt antall vil foretakene være av samme størrelse som dagens Helse Nord. Hvis Helseregionene Nord, Midt-Norge og Vest videreføres, vil en oppdeling av Helseregion Sør-Øst tilsvarende dagens sykehusområder gi ti helseforetak".
1. Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet
2. Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene
3. Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene
4. Eventuelt andre alternativer for organisering av spesialisthelsetjenesten.
Vurdering av de tre første modellene
Utvalget har vurdert de tre første modellene, og flertallet mener at av disse er modell 3 med en nasjonal modell å foretrekke da beslutningsprosessene er enklere og implementeringsrisikoen er mindre. I NOUen heter det (s 19) at modell 1 og 2 er ikke å foretrekke da det innebærer en sentralisering av myndighet, som kan svekke legitimiteten lokalt og regionalt. Ved presentasjonen av NOUen ble det fremhevet at modell 1 og 2 ikke er å anbefale da "Statsrådens politiske ansvar blir betydelig utvidet og departementet får flere oppgaver enn i dag", mens i modell 3 vil "Statsrådens politiske ansvar og departementets oppgaver videreføres i utgangspunktet som i dag".
Et mindretall, medlemmene Grimsgaard, Gåsvatn og Thürmer, mener at en løsning med færre helseforetak direkte underlagt departementet eller et nasjonalt helseforetak ikke er uforenlig med at helseforetakene også ivaretar sørge-for-ansvaret. Det legges i alternativ 1–3 til grunn at helseforetakene ikke kan ha sørge-for-ansvaret da de ikke kan ivareta et regionalt perspektiv. (..)
Disse medlemmene mener derfor at en løsning med færre helseforetak med sørge-for-ansvar, direkte underlagt departementet eller et nasjonalt helseforetak, bør vurderes nærmere. Avhengig av grad av oppgaveoverføring vil en slik modell nærme seg alternativ 2. Disse medlemmene mener at inndelingen i nye helseforetak kan ses i sammenheng med regionreformen og at det vil være mest aktuelt med åtte til tolv helseforetak. Med et slikt antall vil foretakene være av samme størrelse som dagens Helse Nord. Hvis Helseregionene Nord, Midt-Norge og Vest videreføres, vil en oppdeling av Helseregion Sør-Øst tilsvarende dagens sykehusområder gi ti helseforetak".
Eventuelt andre forslag til modeller
Utvalgets flertall har samlet seg om en modell som inneholder flere elementer:
· Videreføring av dagens modell med regionale helseforetak (jfr punkt 4 i mandatet)
· Fortsatt 4 regioner (ikke dele Helse Sør-Øst)
· Frata HFene retten til å være selvstendige rettssubjekter (fjerne styrene på HF-nivå)
· Videreføring av dagens modell med regionale helseforetak (jfr punkt 4 i mandatet)
· Fortsatt 4 regioner (ikke dele Helse Sør-Øst)
· Frata HFene retten til å være selvstendige rettssubjekter (fjerne styrene på HF-nivå)
Videreføring av dagens modell med regionale helseforetak
Utvalget har diskutert om det skal være et nasjonalt eller regionalt beslutningsnivå.
Flertallet i utvalget mener det fremdeles bør være selvstendige beslutningsorganer på regionnivået. Overføring av viktige beslutninger knyttet til inntektsfordeling, investeringer og funksjonsfordeling fra regionalt til nasjonalt nivå innebærer sentralisering av beslutninger og makt, og kan svekke legitimiteten til modellen lokalt. Flertallet mener en modell med beslutningsorganer på regionnivået gir det beste grunnlaget for regional planlegging av spesialisthelsetjenesten.
Mindretallet mener at grunnlaget ikke er godt nok til å gi en entydig anbefaling og vil derfor anbefale at en modell med en nasjonal overbygning tas med videre i regjeringens vurdering. Et nasjonalt nivå bør ivareta nasjonale oppgaver, herunder overordnede strategiske oppgaver og eierskap. Dette kombineres med utvidede fullmakter til helseforetakene, og sykehus organisert som selvstendige enheter under disse.
Flertallet i utvalget mener det fremdeles bør være selvstendige beslutningsorganer på regionnivået. Overføring av viktige beslutninger knyttet til inntektsfordeling, investeringer og funksjonsfordeling fra regionalt til nasjonalt nivå innebærer sentralisering av beslutninger og makt, og kan svekke legitimiteten til modellen lokalt. Flertallet mener en modell med beslutningsorganer på regionnivået gir det beste grunnlaget for regional planlegging av spesialisthelsetjenesten.
Mindretallet mener at grunnlaget ikke er godt nok til å gi en entydig anbefaling og vil derfor anbefale at en modell med en nasjonal overbygning tas med videre i regjeringens vurdering. Et nasjonalt nivå bør ivareta nasjonale oppgaver, herunder overordnede strategiske oppgaver og eierskap. Dette kombineres med utvidede fullmakter til helseforetakene, og sykehus organisert som selvstendige enheter under disse.
Videre prosess
Helseministeren innledet i sin presentasjon av NOUen med at det har vært politisk flertall for å avvikle RHF-ene. Samtidig påpekte han at partiene har ulike løsninger mtp alternativer til dagens modell. Ingen av partiene har fremvist noen troverdige alternativ.
Når det gjelder prosessen videre uttalte helseministeren at NOUen nå sendes ut på bred høring, og at regjeringens samlede beslutning om dagens styringsmodell vil legges frem i revidert nasjonalbudsjett i våren 2017. Revidert nasjonalbudsjett legges frem 11. mai.
Juridiske forhold LOV-1999-07-02-61 Spesialisthelsetjenesteloven
Når det gjelder prosessen videre uttalte helseministeren at NOUen nå sendes ut på bred høring, og at regjeringens samlede beslutning om dagens styringsmodell vil legges frem i revidert nasjonalbudsjett i våren 2017. Revidert nasjonalbudsjett legges frem 11. mai.
Juridiske forhold LOV-1999-07-02-61 Spesialisthelsetjenesteloven
Økonomiske konsekvenser Ingen
Barn og unges interesser Et velfungerende desentralisert helsevesen, også på annenlinje spesialistnivå, er viktig for barn og unges helse.
Miljøkonsekvenser Ingen
HMS/Folkehelse Et velfungerende desentralisert helsevesen under lokal demokratisk kontroll, og med tillit i befolkningen, er viktig for folkehelsen.