Rettslig handleevne
AIN er positiv til utvalgets forslag om beslutningsveiledning og -støtte, og understreker samtidig behovet for tilpasset tilgjengelig informasjon for å gjør det mulig for mennesker med utviklingshemming å ta gode beslutninger. Samtidig er det etter AINs mening en forutsetning for et godt system at verge/beslutningsveiledning får god opplæring i hva rollen innebærer, samt hvilke ordninger som foreligger. Et eksempel på en slik ordning er frivillig kredittsperre, en ordning som kan hjelpe mennesker med utviklingshemming å unngå inngåelser av avtaler de ikke helt ser rekkevidden av.
AIN understreker nødvendigheten av at beslutningsveileder må kjenne den enkelte godt. Det er viktig at beslutningveileder setter seg i stand til å kommunisere med personen med utviklingshemming, uansett hvilken form for kommunikasjon den enkelte benytter. Det er også viktig at beslutningsveileder tilbringer nok tid med bruker til at beslutningsveileder kan oppnå kjennskap til den han/hun skal veilede.
AIN har imidlertid innvendinger til forslaget om fratakelse av rettslig handlingsevne. Det er bra med konkret vurdering og fjerning av diagnoseavhengighet, men vi stiller spørsmål ved hvordan man skal kvalitetssikre vurderingene av den enkelte opp mot kriteriene i praksis. Hvem skal stå for vurderingen? AIN understreker at det, for å kunne vurdere den enkelte opp mot de foreslåtte kriteriene for rettslig handleevne, er helt nødvendig med nær kjennskap til den enkelte. Dersom den som vurderer ikke kjenner brukeren, hvordan kan vurderingen være reliabel?
Samtidig er det et menneskerettslig spørsmål å avgjøre at en gruppe mennesker skal måtte bevise sin rett til en grunnleggende menneskerett. AIN stiller seg på denne basis kritisk til utvalgets forslag, og foreslår at systemet i stedet legger til rette for at den generelle praksis er reell beslutningsveiledning og –støtte, slik CRPD tilsier.
I den grad rettslig handleevne skal kunne begrenses ser AIN det mest hensiktsmessig å ikke bare sette en tidsbegrensing, men også en begrensing basert på situasjon.
AIN understreker nødvendigheten av at beslutningsveileder må kjenne den enkelte godt. Det er viktig at beslutningveileder setter seg i stand til å kommunisere med personen med utviklingshemming, uansett hvilken form for kommunikasjon den enkelte benytter. Det er også viktig at beslutningsveileder tilbringer nok tid med bruker til at beslutningsveileder kan oppnå kjennskap til den han/hun skal veilede.
AIN har imidlertid innvendinger til forslaget om fratakelse av rettslig handlingsevne. Det er bra med konkret vurdering og fjerning av diagnoseavhengighet, men vi stiller spørsmål ved hvordan man skal kvalitetssikre vurderingene av den enkelte opp mot kriteriene i praksis. Hvem skal stå for vurderingen? AIN understreker at det, for å kunne vurdere den enkelte opp mot de foreslåtte kriteriene for rettslig handleevne, er helt nødvendig med nær kjennskap til den enkelte. Dersom den som vurderer ikke kjenner brukeren, hvordan kan vurderingen være reliabel?
Samtidig er det et menneskerettslig spørsmål å avgjøre at en gruppe mennesker skal måtte bevise sin rett til en grunnleggende menneskerett. AIN stiller seg på denne basis kritisk til utvalgets forslag, og foreslår at systemet i stedet legger til rette for at den generelle praksis er reell beslutningsveiledning og –støtte, slik CRPD tilsier.
I den grad rettslig handleevne skal kunne begrenses ser AIN det mest hensiktsmessig å ikke bare sette en tidsbegrensing, men også en begrensing basert på situasjon.
Tvang og maktbruk
Utvalget foreslår at omsorgstvang kun kan tillates i tilfeller der bruker mangler beslutningsevne og det er fare for vesentlig skade. AIN er i prinsippet enig i dette. Videre skal tvangsbruken vurderes opp mot en evaluering av brukers beslutningsevne i den konkrete situasjonen. AIN stiller seg her spørrende til hvordan dette skal foregå i praksis. Tatt i betraktning den handlingstvang man står i når man er i akutte situasjoner er det naturlig å spørre om hvem som skal ha mandat til å avgjøre om bruker har beslutningsevne. Hvordan skal det vurderes og i forhold til hvilke kriterier? AIN mener det i akutte situasjoner bør foreligge retningslinjer for hver enkelt bruker, utarbeidet i samarbeid med bruker og beslutningsveileder, som ligger til grunn for vurdering av bruk av omsorgstvang i akutte situasjoner.
Arbeidsevnevurdering
AIN mener arbeidsevnevurdering bør kunne gjennomføres i løpet av skolegang/opplæring. Slik praksis er i dag går mange mennesker med utviklingshemming og ASD flere runder i utprøvingstiltak. Tiltakene er ofte lite fleksible og lite tilrettelagt. Ofte ender rundgangen med uføretrygd og ingen meningsfull aktivitet.
Mennesker med utviklingshemming har ofte mye dokumentasjon på sine evner til å stå i arbeid/sysselsetting, gjennom helhetlig og god habiliteringsplanlegging i skolegang og individuelle planer. Arbeidsevnevurdering bør gjennomføres i løpet av skolegangen. Dette bør kunne sikre gode og pålitelige vurderinger fra fagpersoner som kjenner den enkelte. En slik løsning vil lette NAVs arbeid, samt skape enklere og mer forutsigbare overganger til et voksenliv med meningsfull dagaktivitet/arbeid.
Mennesker med utviklingshemming har ofte mye dokumentasjon på sine evner til å stå i arbeid/sysselsetting, gjennom helhetlig og god habiliteringsplanlegging i skolegang og individuelle planer. Arbeidsevnevurdering bør gjennomføres i løpet av skolegangen. Dette bør kunne sikre gode og pålitelige vurderinger fra fagpersoner som kjenner den enkelte. En slik løsning vil lette NAVs arbeid, samt skape enklere og mer forutsigbare overganger til et voksenliv med meningsfull dagaktivitet/arbeid.