HØRINGSUTTALELSE - NOU 2016: 17 På lik linje
Diakonistiftelsen Rogaland er en ideell stiftelse ”med formål om å arbeide til beste for mennesker med utviklingshemming»
Diakonistiftelsen Rogaland arbeider spesielt for å fremme trivsels- og velferdstiltak til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og her kommer ferie- fritidstiltak inn som en viktig faktor.
Diakonistiftelsen Rogaland har synspunkter vi mener er viktige og relevante, og som vi gjerne vil at departementet tar med i de videre vurderingene, vi sender derfor denne uttalelsen.
Vi mener det er positivt og riktig at utvalget i NOU´en synliggjør rettighetene for utviklingshemmede til deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter og sier klart at lovverket ikke alltid følges og at det foregår diskriminering. Når mennesker med utviklingshemming ikke får samme mulighet som andre til ferie og fritid er det i praksis et brudd på normalitetsbegrepet.
Rettighetsutvalget har dessverre bare nevnt ferie med noen få ord i NOU´en. Det er ikke bare beklagelig men også betenkelig at ferie og fritid ikke er med når rettigheter for mennesker med utviklingshemming settes på dagsorden. Mennesker som har en utviklingshemming har samme behov for ferie og fritid som alle andre. Myndighetene har en forpliktelse gjennom nasjonalt og internasjonalt regelverk til å tilrettelegge for ferie. Et inkluderende samfunn som skal tilrettelegge for at alle mennesker skal kunne delta uavhengig av funksjonsevne, må også ha med dette viktige aspektet.
Gode opplevelser er helsefremmende og dermed ressurssparende. Mennesker med utviklingshemming har, som alle andre, behov for å få et avbrekk fra hverdagen med nye impulser og opplevelser i sin ferie og fritid. Å ha ferie skal ikke bare en tid hvor man ikke jobber. For de fleste dreier det seg om å gjøre noe annet, reise, og ikke minst å dele gode opplevelser i godt samvær. Gode ferieopplevelser gir krefter og livskraft til hverdagene. Diakonistiftelsen Rogaland har gjennom flere år arrangert ferieturer til Solgården i Spania. Innsatsen fra frivillige ledere har vært helt nødvendig for å kunne gi et tilbud innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Vi ser at ferieopphold i sol og varme har en habiliterende effekt. I særlig grad er det nødvendig å fremheve personer med store bistandsbehov. Dette er personer som i hverdagen har svært få muligheter til å komme ut og få nye opplevelser.
Diakonistiftelsen Rogaland arrangerer også weekendturer der mindre grupper har mulighet for å reise og dele aktiviteter og opplevelser med mennesker de ikke bor eller jobber sammen med. Også her er en innsats av frivillige bistandsytere helt nødvendig for at kostnader skal holdes på et overkommelig nivå.
Lokalt er det etablert støtteforeninger som samler inn penger for at mennesker med utviklingshemming skal få komme seg på ferie. Det er et tydelig signal om at mennesker med utviklingshemming på dette feltet ikke har samme rettigheter og muligheter til å velge ferie slik som andre.
I formålsparagrafen til Helse- og omsorgstjenesteloven står det at det er et mål å: «sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre».
Diskrimineringsloven Stortinget har vedtatt slår fast at direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Det er underlig om ferie og fritid unntas fra denne likebehandling.
Ferie for mennesker med utviklingshemming er ikke en lovpålagt oppgave. I praksis innebærer dette at mange kommuner dermed ikke gir den støtten som er nødvendig for å kunne avvikle ferie. Noen kommuner prioriterer imidlertid å tilrettelegge gjennom ulike ordninger og tilskudd. Forskjellen mellom kommunene blir store og føles urimelige. I praksis får ikke mennesker med utviklingshemming de samme rettigheter som de fleste andre i samfunnet har. For mennesker som har store bistandsbehov blir de økonomiske belastningene for selv å finansiere ledsagere utålelig store. Konsekvensen blir da at de ikke har mulighet for ferie og fritidsaktiviteter.
Diakonistiftelsen Rogaland har i sine tilbud lagt vekt på å arbeide for at mennesker med utviklingshemming ikke skal måtte betale vesentlig mer for sin ferie enn det folk flest gjør. Ledsagerstøtte og mulighet for fleksible turnuser og feriefond kan være med å bidra i så måte. Det bør sikres ordninger som gir samme tilgang til økonomiske støtteordninger og ledsagerstøtte uavhengig av kommunetilhørighet. I et inkluderende og solidarisk samfunn burde det ikke være nødvendig å arrangere innsamlinger for at mennesker med utviklingshemming skal kunne få gode og helsebringende fritids- og ferieopplevelser.
Diakonistiftelsen Rogaland
Holger Straum, Sølvi Dahle,
Styreleder Daglig leder
Diakonistiftelsen Rogaland arbeider spesielt for å fremme trivsels- og velferdstiltak til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og her kommer ferie- fritidstiltak inn som en viktig faktor.
Diakonistiftelsen Rogaland har synspunkter vi mener er viktige og relevante, og som vi gjerne vil at departementet tar med i de videre vurderingene, vi sender derfor denne uttalelsen.
Vi mener det er positivt og riktig at utvalget i NOU´en synliggjør rettighetene for utviklingshemmede til deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter og sier klart at lovverket ikke alltid følges og at det foregår diskriminering. Når mennesker med utviklingshemming ikke får samme mulighet som andre til ferie og fritid er det i praksis et brudd på normalitetsbegrepet.
Rettighetsutvalget har dessverre bare nevnt ferie med noen få ord i NOU´en. Det er ikke bare beklagelig men også betenkelig at ferie og fritid ikke er med når rettigheter for mennesker med utviklingshemming settes på dagsorden. Mennesker som har en utviklingshemming har samme behov for ferie og fritid som alle andre. Myndighetene har en forpliktelse gjennom nasjonalt og internasjonalt regelverk til å tilrettelegge for ferie. Et inkluderende samfunn som skal tilrettelegge for at alle mennesker skal kunne delta uavhengig av funksjonsevne, må også ha med dette viktige aspektet.
Gode opplevelser er helsefremmende og dermed ressurssparende. Mennesker med utviklingshemming har, som alle andre, behov for å få et avbrekk fra hverdagen med nye impulser og opplevelser i sin ferie og fritid. Å ha ferie skal ikke bare en tid hvor man ikke jobber. For de fleste dreier det seg om å gjøre noe annet, reise, og ikke minst å dele gode opplevelser i godt samvær. Gode ferieopplevelser gir krefter og livskraft til hverdagene. Diakonistiftelsen Rogaland har gjennom flere år arrangert ferieturer til Solgården i Spania. Innsatsen fra frivillige ledere har vært helt nødvendig for å kunne gi et tilbud innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Vi ser at ferieopphold i sol og varme har en habiliterende effekt. I særlig grad er det nødvendig å fremheve personer med store bistandsbehov. Dette er personer som i hverdagen har svært få muligheter til å komme ut og få nye opplevelser.
Diakonistiftelsen Rogaland arrangerer også weekendturer der mindre grupper har mulighet for å reise og dele aktiviteter og opplevelser med mennesker de ikke bor eller jobber sammen med. Også her er en innsats av frivillige bistandsytere helt nødvendig for at kostnader skal holdes på et overkommelig nivå.
Lokalt er det etablert støtteforeninger som samler inn penger for at mennesker med utviklingshemming skal få komme seg på ferie. Det er et tydelig signal om at mennesker med utviklingshemming på dette feltet ikke har samme rettigheter og muligheter til å velge ferie slik som andre.
I formålsparagrafen til Helse- og omsorgstjenesteloven står det at det er et mål å: «sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre».
Diskrimineringsloven Stortinget har vedtatt slår fast at direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Det er underlig om ferie og fritid unntas fra denne likebehandling.
Ferie for mennesker med utviklingshemming er ikke en lovpålagt oppgave. I praksis innebærer dette at mange kommuner dermed ikke gir den støtten som er nødvendig for å kunne avvikle ferie. Noen kommuner prioriterer imidlertid å tilrettelegge gjennom ulike ordninger og tilskudd. Forskjellen mellom kommunene blir store og føles urimelige. I praksis får ikke mennesker med utviklingshemming de samme rettigheter som de fleste andre i samfunnet har. For mennesker som har store bistandsbehov blir de økonomiske belastningene for selv å finansiere ledsagere utålelig store. Konsekvensen blir da at de ikke har mulighet for ferie og fritidsaktiviteter.
Diakonistiftelsen Rogaland har i sine tilbud lagt vekt på å arbeide for at mennesker med utviklingshemming ikke skal måtte betale vesentlig mer for sin ferie enn det folk flest gjør. Ledsagerstøtte og mulighet for fleksible turnuser og feriefond kan være med å bidra i så måte. Det bør sikres ordninger som gir samme tilgang til økonomiske støtteordninger og ledsagerstøtte uavhengig av kommunetilhørighet. I et inkluderende og solidarisk samfunn burde det ikke være nødvendig å arrangere innsamlinger for at mennesker med utviklingshemming skal kunne få gode og helsebringende fritids- og ferieopplevelser.
Diakonistiftelsen Rogaland
Holger Straum, Sølvi Dahle,
Styreleder Daglig leder