Høringssvar fra Seksjon for vaksenhabilitering Sunnmøre Dato: 01.03.2017 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Seksjon for vaksenhabilitering – Sunnmøre, Ålesund sjukehus NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming «På lik linje» er et viktig og grundig arbeid som vil få stor verdi fremover i utviklingen av tilbudet til personer med utviklingshemming og det er lagt ned et omfattende arbeid i kartlegging og framstilling av ulike forhold som påvirker livene til mennesker med utviklingshemming i alle aldre. Av « På lik linje» fremgår det at vi står fremfor endringer både i lovverk, forskrifter og planverk. Det vil kreve endringer i våre verdier og holdninger nå som en skal innarbeide konvensjonene for grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemming. Det er viktig å være oppmerksom på at den store variasjonen i funksjonsevne i gruppen av personer med psykisk utviklingshemming og dette må tas i betraktning i alle løftene som beskrives. Løft 1. Selvbestemmelse og rettsikkerhet. D et er utfordrende å lese at den praksis man i dag støtter, og mener er til gode for personer med utviklingshemning, ikke er forenlig med menneskerettighetene, men det argumenteres overbevisende for et diagnoseuavhengig lovverk. Flertallet beskriver at en ser behov for mulighet for bruk av tvang overfor enkeltpersoner, så spørsmålet blir hvordan et nytt lovverk skal utformes. Vi ønsker å framheve de gode kontrollmekanismene som er innebygget i Helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9 med krav til samarbeid med pårørende og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet styrker rettssikkerheten og selvbestemmelsen til mennesker med utviklingshemming gjennom innsyn og grundig saksbehandling, og vi håper dette treparts-samarbeidet blir tatt inn i et eventuelt nytt lovverk. Personer med funksjonsnedsettelses selvbestemmelse kommer stor grad til uttrykk i små og store valg i hverdagen. I tillegg til de gode forslagene om hjelp til beslutningsstøtte vil vi fremheve at ressursknapphet i tjenestene til mennesker med utviklingshemming og manglende kompetanse i helse- og omsorgstjenestene er vel så viktig for selvbestemmelse og rettssikkerhet. Løft 2. Likeverdig og inkluderende opplæring. Barn og ungdom med funksjonsvansker skal ha samme tilbud om barnehage og skole i sitt nærmiljø men en har også gode erfaringer med spesialtilpassede tilbud til barn/unge med omfattende pedagogiske utfordringer. For enkelte ungdommer med utviklingshemming kan det være bra å gå i samme klasse /møte andre ungdommer med samme type utfordringer. Man kan være sammen om felles interesser på en annen måte enn om man er den eneste på en skole og opplever stor ensomhet. Løft 3. Arbeid for alle. Vår erfaring er at kommunale dagsenter er en god arena for aktivitet for mange mennesker med større funksjonsvansker. I tillegg til forslagene som ligger i løft 3 savnes derfor et forslag om lovfestet rett til dagaktivitet eller dagsenter som geografisk ligger et annet sted enn hjemmet. Om vi skal lykkes med de gode forslagene i løft 3, forutsetter dette at NAV har forutsigbare rammer for VTA-plasser, og prioriterer arbeidet gjennom å etablere egne team som kan jobbe tett med kommune og spesialisthelsetjeneste. Løft 4. God helse og omsorg. Det fremheves at en ønsker å unngå en særtjeneste for utviklingshemmede, men utviklingen med at habiliteringstjenestene yter tjenester til flere grupper gjør at ressursene til mennesker med utviklingshemming i dag er mindre enn da habiliteringstjenesten ble opprettet. Den lave kapasiteten i habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten og spesielt en stor mangel på leger har vært en bekymring i våre tjenester og vi er glad dette trekkes frem. Tydeliggjøringen av at habiliteringstjenestene skal få i oppgave å kvalitetssikre og utvikle metoder for konkret bruk av tvang, og veilede kommunene i tvangsbruk ser vi positivt på, selv om vi opplever manglende kapasitet på vernepleiere og psykologer. Manglene i habiliteringstjenestene har i flere omganger vært beskrevet uten merkbare endringer i situasjonen, heller ikke det nye forslaget til nasjonal opptrappingsplan er tydelig på dette punktet. Vi støtter behovet for en veileder for helseoppfølging, og håper dette kan gi bedre kunnskap om hva som må til for at mennesker med utviklingshemming skal få likeverdige helsetjenester både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenestene. Helseoppfølging for mennesker med utviklingshemming er ofte vanskelig. Fastlegens arbeid burde derfor understøttes av en lege i «samhandlingsstilling» i habiliteringstjenestene og flere sykepleierstillinger knyttet til tjenestene i kommunene. Løft 5. Eget hjem . I dag er det i mange kommuner ventelister på flere år for egen bolig, en lovpålagt plikt for kommunene ønskes derfor velkommen. Det er viktig for ungdommer og familier å kunne planlegge for utflytting til eget hjem i god tid. Her må det bedre langsiktig planlegging til i kommunene for å unngå fremtvungede nødløsninger. Forslaget om at det ikke skal gis tilskudd til samlokalisering for mer enn seks enheter fremstår som noe bastant, men en ser behov for tiltak for å forebygge for store enheter. En ser også behov for tiltak for å unngå at mennesker med utviklingshemming i stor grad blir samlokalisert med mennesker som sliter med rus og/eller psykisk lidelser. Løft 6. Kompetanse og kunnskap. Det er en realitet at det i mange år framover vil arbeide mange uten formell kompetanse i helse- og omsorgstjenestene, og mange gjør en svært god jobb. Vi opplever derfor at det er en realisme i utredningens anbefaling om grunnkurs. Samtidig vet vi at mange boliger er uten tilstedeværende ledelse, og har svært få ansatte med høyskoleutdanning blant sine ansatte. Vi mener dette burde være en del av kvalitetssikringen av helse- og omsorgtjenestene foreslått i løft 4. God helse og omsorg . Tilbud om etter- og videreutdanning med tilhørende lønnsstige vil kunne bidra til at helse- og omsorgstjenesten blir mer attraktive arbeidssteder, og gjenspeiler også kompleksiteten i arbeidsoppgavene helse- og omsorgtjenestene yter til mennesker med utviklingshemming. Forskning på utviklingshemmedes situasjon burde legges til de regionale forskningsenhetene (RHAB) som er under etablering. Dette er svært små enheter som må styrkes for å oppfylle utredningens ønske om bedre kunnskapsgrunnlag. Løft 7. Koordinerte tjenester. Vi støtter fullt utredningens anbefaling om at koordineringsansvaret må ligge til kommunen. Noen kommuner har en koordinatorskole som vi erfarer gjør en positiv forskjell i form av bedre koordinering av tjenester. Løft 8. Målrettet styring . Utvalgets tiltak støttes. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
