Løft 2. Opplæring
Til pkt. 20.2.1. Elever med utviklingshemming skal undervises av lærere. IAKM støtter forslaget og mener det vil bidra til bedre kvalitet i undervisningen. Vi vil imidlertid presisere at det ikke er noen garanti for at personer ansatt i undervisningsstilling har rett kompetanse til å sikre likeverdig opplæring eller effektiv opplæring. Mange barn med utviklingshemming opplever at personalet ikke behersker grunnleggende språktrening, tegn, bildebruk eller har kompetanse om behov for forutsigbarhet, oversikt og struktur. Praksis viser at ufaglærte ofte har like god kompetanse og forståelse om dette som ansatte i undervisningsstilling. Ofte handler det også om menneskesyn og erkjennelse av barnets rett til språk like mye som formell kompetanse. Vi mener at skoleeier må ha en tydeligere tilsynsplikt, eventuelt at PPT har en konkret veiledningsplikt for å sikre kvalitet i undervisningen når det gjelder undervisningspersonalets kompetanse om språk som grunnleggende ferdighet, rettigheter og bruk av ASK.
Til pkt. 20.2 2. Utvikle standard for læringsmål og kartlegging av utbytte. IAKM mener dette forslaget er viktig og riktig. Med utgangspunkt i diagnosebeskrivelsen for barn med utviklingshemming er det ikke krevende å tenke seg grunnleggende ferdigheter i språk og sosial kompetanse beskrevet på samme vis som de fem ordinære grunnleggende ferdighetene med progresjon i ulike dimensjoner for barn med IOP. Erfaringene våre viser at barn med språkvansker og utviklingshemming ofte er på et lavere funksjonelt språknivå når de starter skolen enn det de ordinære grunnleggende ferdighetene favner. Det er altså behov for enten flere nivå beskrivelser i grunnleggende ferdigheter for lesing, skriving og muntlige ferdigheter eller en egen beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i språk for elever med språkvansker. Vi heller til det siste alternativet fordi progresjonen ofte vil være sakte og kanskje kreve mindre og flere nivåbeskrivelser enn nivåbeskrivelsene i de grunnleggende ferdighetene er i dag. I Karlstadmodellen arbeider vi med språkutvikling basert bl.a på Lahey og Blooms modell for språkets ulike komponenter form, innhold og bruk. Disse komponentene finner hen igjen i Karlstadmodellens språkområder leksikon (begreper), grammatikk, pragmatikk (språk i bruk) og fonologi. Statpeds språkveileder inneholder nesten de samme språkområdene (leksikon kalles begrepsferdighet, og grammatikk er ikke så tydelig beskrevet som i Karlstadmodellen). I en beskrivelse av grunnleggende ferdighet for språk kan disse områdene fungere som ferdighetsområder. Som nivåbeskrivelser for å uttrykke progresjon i disse ferdighetsområdene bruker Karlstadmodellen nivåene performativ kommunikasjon, ordstadiet, enkel grammatikk og utbygd grammatikk. En standard for grunnleggende ferdigheter i språk som favner barn med språkvansker er altså både realistisk, svært nyttig og tilgjengelig. Tilsvarende har Koster et al. (2009) beskrevet dimensjoner og progresjon i utvikling av sosial kompetanse for inkludering.
Flere av veilederne i Karlstadmodellen jobber tett på barn med språkvansker i skolen og forteller at det er et stort potensiale for å bruke metodikken vurdering for læring mer direkte inn i spesialundervisningen og bruk av IOP for barn med utviklingshemming og språkvansker. I Karlstadmodellen er planlegging av mål og tiltak i en periodeplan og en hyppig vurdering/kartlegging av effekten av gjennomføringen viktig. Helt fra småbarnsalderen jobber barnets nettverk med vurdering for læring. Metodikken vurdering for læring praktisert i Karlstadmodellen har vist at det er behov kortere periodeplaner som rommer færre og mer konkrete mål enn IOP slik at man kan lære om barnets læring underveis og oppnå mestring, energi og motivasjon for læring. Det krever så mye mer av barnet og nettverket å restarte læringsprosesser som har sporet av, enn å forebygge gjennom tettere vurdering for læring. For barn med utviklingshemming er vurdering for læring av deltakerne i barnets nettverk like viktig som barnets vurdering for læring. Veilederne forteller også at en årsak til manglende vurdering for barn med språkvansker og utviklingshemming er manglende ASK kompetanse og IKT kompetanse hos personalet. Det er rett og slett ingen som er i stand til å kommunisere med barnet for å vurdere læringsutbyttet. Dette gjelder også i test- og kartleggingssituasjoner med ppt-rådgivere. For å kunne gjennomføre evnetester og språkkartlegginger er testledere nødt til å beherske barnets ASK, det er ingen selvfølge i dag.
Til pkt. 20.2 2. Utvikle standard for læringsmål og kartlegging av utbytte. IAKM mener dette forslaget er viktig og riktig. Med utgangspunkt i diagnosebeskrivelsen for barn med utviklingshemming er det ikke krevende å tenke seg grunnleggende ferdigheter i språk og sosial kompetanse beskrevet på samme vis som de fem ordinære grunnleggende ferdighetene med progresjon i ulike dimensjoner for barn med IOP. Erfaringene våre viser at barn med språkvansker og utviklingshemming ofte er på et lavere funksjonelt språknivå når de starter skolen enn det de ordinære grunnleggende ferdighetene favner. Det er altså behov for enten flere nivå beskrivelser i grunnleggende ferdigheter for lesing, skriving og muntlige ferdigheter eller en egen beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i språk for elever med språkvansker. Vi heller til det siste alternativet fordi progresjonen ofte vil være sakte og kanskje kreve mindre og flere nivåbeskrivelser enn nivåbeskrivelsene i de grunnleggende ferdighetene er i dag. I Karlstadmodellen arbeider vi med språkutvikling basert bl.a på Lahey og Blooms modell for språkets ulike komponenter form, innhold og bruk. Disse komponentene finner hen igjen i Karlstadmodellens språkområder leksikon (begreper), grammatikk, pragmatikk (språk i bruk) og fonologi. Statpeds språkveileder inneholder nesten de samme språkområdene (leksikon kalles begrepsferdighet, og grammatikk er ikke så tydelig beskrevet som i Karlstadmodellen). I en beskrivelse av grunnleggende ferdighet for språk kan disse områdene fungere som ferdighetsområder. Som nivåbeskrivelser for å uttrykke progresjon i disse ferdighetsområdene bruker Karlstadmodellen nivåene performativ kommunikasjon, ordstadiet, enkel grammatikk og utbygd grammatikk. En standard for grunnleggende ferdigheter i språk som favner barn med språkvansker er altså både realistisk, svært nyttig og tilgjengelig. Tilsvarende har Koster et al. (2009) beskrevet dimensjoner og progresjon i utvikling av sosial kompetanse for inkludering.
Flere av veilederne i Karlstadmodellen jobber tett på barn med språkvansker i skolen og forteller at det er et stort potensiale for å bruke metodikken vurdering for læring mer direkte inn i spesialundervisningen og bruk av IOP for barn med utviklingshemming og språkvansker. I Karlstadmodellen er planlegging av mål og tiltak i en periodeplan og en hyppig vurdering/kartlegging av effekten av gjennomføringen viktig. Helt fra småbarnsalderen jobber barnets nettverk med vurdering for læring. Metodikken vurdering for læring praktisert i Karlstadmodellen har vist at det er behov kortere periodeplaner som rommer færre og mer konkrete mål enn IOP slik at man kan lære om barnets læring underveis og oppnå mestring, energi og motivasjon for læring. Det krever så mye mer av barnet og nettverket å restarte læringsprosesser som har sporet av, enn å forebygge gjennom tettere vurdering for læring. For barn med utviklingshemming er vurdering for læring av deltakerne i barnets nettverk like viktig som barnets vurdering for læring. Veilederne forteller også at en årsak til manglende vurdering for barn med språkvansker og utviklingshemming er manglende ASK kompetanse og IKT kompetanse hos personalet. Det er rett og slett ingen som er i stand til å kommunisere med barnet for å vurdere læringsutbyttet. Dette gjelder også i test- og kartleggingssituasjoner med ppt-rådgivere. For å kunne gjennomføre evnetester og språkkartlegginger er testledere nødt til å beherske barnets ASK, det er ingen selvfølge i dag.
Løft 3 Arbeid
IAKM tenker at arbeidsevnevurdering for alle med utviklingshemming er et godt forslag. Her blir det også viktig med en presisering at i vurderingen må det brukes kompetanse som sikrer at personen får nødvendig forståelsesstøtte med ASK. Til pkt 21.2.3. Også under dette punktet bør det konkretiseres retten til tilpasset informasjon og ASK.
Løft 6
Flotte forslag som vil gi et løft og flott at ASK er nevnt konkret. Til pkt. 24.2.3 andre kompetansetiltak. Her vil vi løfte fram betydningen av å styrke opplæring i språkutvikling for barn og voksne med språkvansker både i allmennlærerutdanningen og i masterutdanningen til spesialpedagogikk. En gjennomgang viser at det kun er to masterløp som har språkvansker som tema. Selv masterutdanningene som har lese og skrivevansker som fagområder mangler grunnleggende opplæring i språkutvikling for personer med språkvansker.