NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE - HØRINGSSVAR
Fagutvalget for Helse og omsorg i Lillehammer kommune vil gi noen kommentarer på noen utvalgte områder fra NOU 2016 : 17.
Utvalget tar opp mange sentrale områder som er viktig for mennesker med utviklingshemming. Fagutvalget støtter intensjonene, men savner på flere områder en konkretisering av hva forslagene vil innebære for kommunen som tjenesteleverandør, også de økonomiske konsekevensene.
Selvbestemmelse og rettssikkerhet
Det foreslås flere tiltak for å styrke utviklingshemmedes rettigheter. Rett til beslutningsstøtte bør utredes nærmere med tanke på å sikre at rettsikkerhet og selvbestemmelse kan ivaretas etter hensikten. Det bør stilles objektive krav til beslutningsrådgiveres kompetanse og personlig egnethet til å gi beslutningsstøtte. Beslutningsrådgiver må ha kjennskap til den enkelte person og dennes forutsetninger og ønsker.
Mange personer med utviklingshemning faller utenfor de etablerte systemene knyttet til tilrettelagt arbeid og eksisterende tiltak i NAV. Det er viktig med arbeid for denne gruppen og i dag er det for mange som ender opp med tilbud på aktivitetssenter. Det er behov for flere varig tilrettelagte ordinære arbeidsplasser og flere VTA plasser tilpasset denne målgruppen.
Arbeid til utviklingshemmede bør være en statlig tjeneste som administreres av NAV slik det gjøres for all øvrig befolkning. Nav`s kompetanse på området bør også styrkes.
Det savnes en bedre utredning på hvorfor det skal legges til grunn en størrelsesbegrensning på kommunale bofellesskap som ikke skal gjelde for private bofellesskap.
En slik begrensning på finansiering fra Husbanken vil sette store begrensninger på kommunens handlingsrom for å etablere de gode løsningene. Mennesker med utviklingshemming er også svært ulike når det gjelder sosiale behov og preferanser. Det vil derfor variere hva som er den mest hensiktsmessige løsningen med utgagnspunkt i den enkelte bruker, bofelleskap, størrelse på personalgruppa, kompetansebredde og robusthet. Vi har også gode erfaringer med bofellesskap som er større enn seks boenheter.
Utvalget tar opp mange sentrale områder som er viktig for mennesker med utviklingshemming. Fagutvalget støtter intensjonene, men savner på flere områder en konkretisering av hva forslagene vil innebære for kommunen som tjenesteleverandør, også de økonomiske konsekevensene.
Selvbestemmelse og rettssikkerhet
Det foreslås flere tiltak for å styrke utviklingshemmedes rettigheter. Rett til beslutningsstøtte bør utredes nærmere med tanke på å sikre at rettsikkerhet og selvbestemmelse kan ivaretas etter hensikten. Det bør stilles objektive krav til beslutningsrådgiveres kompetanse og personlig egnethet til å gi beslutningsstøtte. Beslutningsrådgiver må ha kjennskap til den enkelte person og dennes forutsetninger og ønsker.
Mange personer med utviklingshemning faller utenfor de etablerte systemene knyttet til tilrettelagt arbeid og eksisterende tiltak i NAV. Det er viktig med arbeid for denne gruppen og i dag er det for mange som ender opp med tilbud på aktivitetssenter. Det er behov for flere varig tilrettelagte ordinære arbeidsplasser og flere VTA plasser tilpasset denne målgruppen.
Arbeid til utviklingshemmede bør være en statlig tjeneste som administreres av NAV slik det gjøres for all øvrig befolkning. Nav`s kompetanse på området bør også styrkes.
Det savnes en bedre utredning på hvorfor det skal legges til grunn en størrelsesbegrensning på kommunale bofellesskap som ikke skal gjelde for private bofellesskap.
En slik begrensning på finansiering fra Husbanken vil sette store begrensninger på kommunens handlingsrom for å etablere de gode løsningene. Mennesker med utviklingshemming er også svært ulike når det gjelder sosiale behov og preferanser. Det vil derfor variere hva som er den mest hensiktsmessige løsningen med utgagnspunkt i den enkelte bruker, bofelleskap, størrelse på personalgruppa, kompetansebredde og robusthet. Vi har også gode erfaringer med bofellesskap som er større enn seks boenheter.