På lik Linje Dato: 28.02.2017 Svartype: Med merknad Nasjonalt ledernettverk for barnehabilitering (NL HABU) er positive til dette fokuset på grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemming. LØFT 2 Likeverdige og inkluderende opplæring Punkt 20.2.1 Krav om kompetanse og formelle kvalifikasjoner i undervisning av elever med utviklingshemming og andre elever med spesialundervisning. En svakhet ved LØFT 2 mener vi er at den stort sett omtaler elever med lærevansker og utviklingshemmede elever med behov for tilpasset opplæring i klasserommet. Den omtaler da lite spesifikt omkring barn med en utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse, som må ha større deler av sin undervisning etter tilpasset helhetlige metodikk som krever spesialistkompetanse. Dette er elever som krever spesiell kompetanse fra , i tillegg til PP-tjenestens veiledning. Disse elevene må inkluderes i de fagene, eller minuttene i løpet av skoledagen hvor kun tilpasning i klassen er nok. De må også få all sin undervisning av rette fagkompetente personer med ditto veiledning, da dette er de barna som krever aller størst spesialistkompetanse. Ansettelse av riktig fagkompetanse er også for denne gruppen av meget stor betydning. I de mest komplekse sakene, så er det viktig med ett tett samarbeid mellom de forskjellige aktørene for å utarbeide ett godt undervisningsopplegg, man må se dette i ett her og nå perspektiv og i ett langtidsperspektiv. Ett slikt perspektiv vil være samfunnsøkonomisk besparende. Samarbeid mellom skoleetaten og helse og omsorg vil være hensiktsmessig i de tilfellene hvor skolen har behov for mer systematisk tilnærming. Samarbeid på tvers av etater i 1 linjen vil være å foretrekke i disse sakene. Løft 4 God helse og omsorg Punkt 22.2.2 Styrke kapasitet og bemanning i habiliteringstilbudet Vi er positive til at HOD vil pålegge RHFene å styrke kompetanse og bemanning. Vi er også enige i at det er spesielt lege, psykolog og vernepleier som er den største mangelen. Vi ønsker likevel å påpeke at for å ivareta tverrfaglighet og helhet i våre tjenester er det behov for styrking av kompetanse og bemanning også for andre faggrupper. Veiledning ifht tvangsbruk er nevnt som en anbefaling. Vi ønsker å peke på manglende kunnskap på dette området innen tilbudet i avlastnings-og barneboliger (jfr punkt 22.2.6) Etter vår erfaring er det svært varierende og til dels svært mangelfull kunnskap om helse-og omsorgstjenestelovens kap 9 og Rundskriv til kap. ute i kommunene og det er behov for tiltak på dette området rettet mot barna som tilbringer store deler av hverdagen sin i slik boliger. For å sikre barnas rettigheter og forsvarlige tjenester, er det behov for mer kunnskap i alle ledd. Dette gjelder også for fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten «Det er en bekymring at det ikke er tilstrekkelig tilbud om kommunal avlastning til familier som har behov for det. Fundamentet for hva kommunal avlastning skal utgjøre i kvalitet bør også forankres på en bedre måte. Tilgang til nødvendig kommunale avlastningstiltak som er tilstrekkelig i kapasitet, fleksible i form og har nødvendig kompetanse til å gi barn og ungdom med utviklingshemming et godt tilbud; er i mange tilfelle avgjørende for at familier skal «holde» over tid. Pr. i dag er dette tilbud som har lite fokus og er lite synlige i kommunale sammenhenger. Tiltakene har ansvar for barn og unge med varierende og store sammensatte utfordringer; noe som krever kompetanse på et bredt felt.» Løft 7 Koordinerte tjenester Punkt 25.2.1 Utvalget forslår at kommunens plikt til å sikre koordinerte tjenester formuleres tydeligere i lovverket. Dette er viktig for oss i habiliteringstjeneste/spesialisthelsettjeneste. Som det står i samme kapittel skal staten som hovedregel ikke pålegge kommuner å jobbe på bestemte måter, eller etablere bestemte organer. Selv med ordninger med koordinator og individuell plan opplever vi enormt store ulikheter i tjenestetilbudet i kommunene. Dette gjelder alt fra ressurser, kompetanse, organisering, internt samarbeid og grunnleggende holdninger. For mange familier og enkeltpersoner er dette den største utfordringen i hverdagen. Vi er positive til at flere oppgaver skal samles i kommunen og at oppgaver skal overføres fra spesialisthelsetjenesten. Men da må det sikres at kommunene er i stand å ta dette ansvaret. Det vil ta tid før nødvendig kunnskap og kompetanse er på plass. Med dagens situasjon på habiliterings-og rehabiliteringsfeltet er det tvilsomt om en ny lovtekst under generelle bestemmelser i kommuneloven vil ha stor betydning for tilbudet til den enkelte men utviklingshemming Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
