sikre at utviklingshemmede som har behov får helsehjelp innen psykisk helsevern Dato: 28.02.2017 Svartype: Med merknad Punkt 11.3.4 Psykisk helse Punkt 11.4.8 Spesialisthelsetjenester til voksne med utviklingshemming Punkt 11.5.2 Ikke lik tilgang til helsetjenester – kapasitet og kompetansemangler Punkt 22.2.2: Styrke kapasitet og bemanning i habiliteringsttilbudet AU kjenner igjen og enig i utvalgets anbefalinger når det gjelder kapasitet og kompetansebehov i habiliteringstjenestene, men savner en redegjørelse og anbefalinger når det gjelder å sikre at utviklingshemmede som har behov får helsehjelp innen psykisk helsevern. Dette er ikke omtalt i NOU. Nasjonale og internasjonale studier tyder på at utviklingshemmede er mer utsatt for å utvikle psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser enn befolkningen generelt. Det er også en kjent problemstilling at mange med utviklingshemming står på psykofarmaka (forordnet ofte av fastlege) som ikke blir skikkelig evaluert. Innen voksenhabilitering er psykisk utviklingshemmende en relativt stor pasientgruppe som krever god og tverrfaglig oppfølging over tid. Det er en nokså stor forskjell på tilgjengelige ressurser i habiliteringstjenestene i landet, både med tanke på personell og tverrfaglig kompetanse. Mange opplever at tilgangen på spesialister er til dels mangelfull, og spesielt tilgang til lege og psykolog kan være mangelfull. Mange habiliteringstjenster har ikke tilknyttet psykiater, og har heller ikke et avklart og formalisert samarbeid med psykisk helsevern. Pasienter psykisk utviklingshemming er en liten pasientgruppe i psykisk helsevern. Moderat og mer alvorlig utviklingshemming får svært sjelden helsehjelp fra det allmenne psykisk helsevern, og særlig ved DPS. Pasienter innen fagfeltet presenterer ofte et sammensatt sykdomsbilde med ulike tilleggsdiagnoser. Mennesker med medfødt/tidlig ervervet funksjonshemming får somatiske og psykiske lidelser som befolkningen for øvrig. Det må forutsettes at den generelle helseoppfølgingen ivaretas gjennom den ordinære primær- og spesialisthelsetjeneste. I tillegg til dette får pasientene spesifikke lidelser som følge av sykdomspredisposisjon med bakgrunn i etiologi og/eller funksjonsdiagnose. HAVO skal kunne utrede etiologi, funksjonsdiagnoser og de spesifikke komorbide lidelsene som den hjerneorganiske tilstanden medfører. I dag mangler enkelte voksenhabiliteringsavdelinger tilstrekkelige legetjenester. Det er en utfordring at symptompresentasjon hos den enkelte pasient er sammensatt av kognitive-, nevrologiske-, psykiatriske-, nevropsykiatriske- og somatiske symptomer. Et kjennetegn er at problematferd eksempelvis selvskading, repetitiv/tvangspreget atferd, motorisk uro, sosialt uakseptabel atferd og aggressivitet/vold og atferdsfenotyper ofte preger eller dominerer det samlede symptombildet. De diagnostiske utfordringene som er knyttet til fenomener som feiltolkning, overskygging og maskering krever erfaring innenfor feltet, spesialitetsovergripende kompetanse og strukturert/standardisert diagnostikk av årsaksfaktorer, den kognitive funksjonshemmingen samt utredning av nevrologiske, psykiatriske og nevropsykiatriske følgetilstander. Lite systematisk samarbeid mellom HAVO og allmennpsykisk helsevern kan medføre at pasienter ikke ble tilstrekkelig utredet og behandlet for sin psykiske tilstand, eller at helsehjelpen innen psykisk helsevern ikke tar tilstrekkelig hensyn til funksjonsnedsettelsen og at pasienten faller ut eller får feil behandling. Konklusjon: Det er behov for sterkere nasjonale føringer om samarbeid med HAVO og psykisk helsevern. Det er også behov for definerte minstekrav til kompetanse og dekning i voksenhabiliteringstjenestene, og om psykiater her skal inngå. I mangel på tilbud innen psykisk helsevern har flere voksenhabiliteringstjenester tatt et ansvar også for psykiske lidelser, særlig som har mer alvorlig enn lett psykisk utviklingshemming. De ulike ordningene med særtjenester innen psykisk helsevern for pasienter med psykisk utviklingshemming bør utredes nærmere. Dersom det er berettiget at dette er en komorbiditet som krever egen tjeneste, bør det i så fall være slike tjenester i alle landets helseforetak. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
