Norsk Ergoterapeutforbund

Norsk Ergoterapeutforbund er enig i at det skal tilstrebes å gi tilstrekkelig informasjon til at den det gjelder skal kunne være sentral i valg som gjelder en selv. Det vil alltid være mulig å legge til rette for valg. Noen ganger kan det imidlertid være krevende å forstå all informasjon i mer komplekse saker og å bruke denne informasjonen til å treffe valg. Da må det legges til rette for at valg kan treffes innenfor de områdene hvor personen er i stand til å forstå informasjon og vurdere denne.

Ansvarsgrupper er ofte brukt for å planlegge tilbud til personer med utviklingshemming. Den det gjelder bør være med i hele eller deler av ansvarsgruppemøtene.

En annen sentral forutsetning for å kunne fremme sine ønsker og behov er kommunikasjon. Mange personer med utviklingshemming må ha tilrettelegging og kommunikasjonshjelpemidler for å kunne uttrykke seg. Det er viktig at dette vektlegges. Ergoterapeuter har kompetanse på kommunikasjonshjelpemidler.

Elever med utviklingshemming har krav på god og tilpasset opplæring.

For mange barn og unge med utviklingshemming vil læringsmålene være forskjellig fra læringsmålene til de øvrige elevene i klassen. Læringsmålene kan være knyttet til det å mestre hverdagen og samspill med andre, ikke bare ordinære skolefag. Det er kanskje ikke det å skrive som er målet, men å kunne bruke piktogram til å kommunisere. Det er kanskje ikke å lære klokka, men å få en forståelse av tid på døgnet.

Norsk Ergoterapeutforbund er enig i at kompetanse er sentralt for å kunne tilby den enkelte riktig og tilrettelagt opplæring. Vi synes imidlertid at utredningen har for ensidig fokus på pedagogisk kompetanse. For å nå læringsmålene rettet mot det å mestre og forstå hverdagen, er det behov for mer tverrfaglig kompetanse i skolen. Ergoterapeuter har kompetanse på hvordan aktiviteter kan tilrettelegges for å kunne mestre hverdagen. Dette er spesielt viktig når elevene har sammensatte kognitive, sansemessige og motoriske funksjonsnedsettelser

Norsk Ergoterapeutforbund er enig i at inkludering i nærskolen og klassen skal være et grunnleggende prinsipp. Det forutsetter at integreringen er reell og ikke kun på papiret. Realiteten er imidlertid at elever med sammensatte behov ofte tas ut av klassen og blir sittende med assistent eller lærer på eget rom. Dette vil ofte oppleves som ekskludering, ikke inkludering. Dette forsterkes oppover i klassetrinnene da den faglige avstanden blir større og det er mer krevende å bli inkludert sosialt. Norsk Ergoterapeutforbund er derfor ikke avvisende til at egne klasser eller grupper kan gi mulighet for et større faglig og sosialt fellesskap, opplevelse av å mestre på linje med andre og mulighet til å finne venner. Et reelt valg må presenteres for foreldre/verge.

Dersom valget faller på spesialklasse er det svært viktig at behovet for omgang med jevnaldrende i ordinære klasser ivaretas på annen måte.

Norsk Ergoterapeutforbund er enig i at arbeid skal være et mål også for personer med utviklingshemming og at kommunen skal ha et generelt sørge-for-ansvar for tilbud om tilrettelagt arbeid til alle som har ytelsen ung ufør og som har behov for tjenester fra kommunene.

Det er sentralt at det gjennomføres en grundig arbeidsevnevurdering for alle voksne med utviklingshemming. Dette blir ikke tatt på alvor i dag og fører til at mange ikke får riktig tilbud. Noen som kun har tilbud om dagsenter kunne mestret Varig Tilrettelagt Arbeid, VTA, og noen som har tilbud gjennom VTA kunne klart en jobb i det ordinære arbeidsliv med riktig tilrettelegging og oppfølging. Det er derfor avgjørende at den enkelte blir vurdert grundig for å finne ressurser og interesser og hvordan disse best kan brukes for å skape en meningsfull hverdag hvor hver enkelt kan bidra.

 Norsk Ergoterapeutforbund er enig i at dagens praksis hvor personer med utviklingshemming automatisk kvalifiserer til full uføretrygd uten forutgående kartlegging av den enkeltes ressurser og muligheter er stigmatiserende. All vurdering av uføretrygd skal baseres på en arbeidsevnekartlegging og gjerne utprøving.

Ergoterapeuter har spesiell kompetanse på å vurdere arbeidsevne og å legge til rette arbeidsoppgaver og omgivelser for å muliggjøre mestring. Ergoterapeuter bør derfor i større grad enn i dag brukes i dette arbeidet.

Kommunene må tilstrebe at alle skal kunne velge bosted, hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med alle andre. Realiteten i mange kommuner er at det bygges bofellesskap. Tilbudet som gis er den boligen som er tilgjengelig i øyeblikket, ofte senere enn ønsket, med en lite planmessig sammensetning av beboere. Dette er uheldig. I mindre kommuner er valgmuligheten og spesialtilpasningen trolig mindre enn i større kommuner.

Norsk Ergoterapeutforbund er enig i forslag til ny §3-7 i helse- og omsorgstjenesteloven til at «Kommunen skal gi nødvendig og hensiktsmessig hjelp til å skaffe en egnet og passende bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet». Videre at kommunen skal arbeide systematisk og langsiktig for å kartlegge boligønsker for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Det er mye som er uforutsigbart i kommunene. Men det er ikke uforutsigbart at en innbygger på 8 år med store funksjonsnedsettelser har behov for en egnet bolig og et tjenestetilbud om ca. 10 år. Kommunen må planlegge god tid i forveien for å kunne møte dette kjente behovet. Kommunen må ha en aktiv og langsiktig boligpolitikk.

Ergoterapeuter har sentral kompetanse på hvordan omgivelsene påvirker muligheten for mestring. Omgivelsene kan både hemme og fremme aktivitet og deltakelse. Ergoterapeuter bør benyttes i overordnet planlegging av boliger og andre bygg generelt i kommunen. Ergoterapeuter har også kompetanse på individuell tilrettelegging av bolig for personer med spesielle behov.

Det er gjennom en rekke offentlige utredninger slått fast at tjenestene til brukere med sammensatte behov er for dårlig koordinert. Kravet om koordinerte tjenester er i dagens lovverk kun omtalt i helse- og omsorgstjenesteloven.

Norsk Ergoterapeutforbund støtter utvalgets forslag om ny §4a i kommuneloven så koordineringen forankres på et høyere administrativt nivå og gir tilstrekkelig legitimitet på tvers av sektorene.

Norsk Ergoterapeutforbund støtter at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, må forplikte.

De fremlagte forslag til hvordan dette kan følges opp er gode og vil tvinge sektorene til å ha mer fokus på tiltak som strekker seg over flere sektorer og ikke bare bli målt på den enkelte sektors spesifikke ansvarsområder. Utvalget foreslår at regjeringen, gjennom departementet med ansvar for funksjonshemmedes rettigheter, Barne- og likestillingsdepartementet, innfører rapporteringsplikt til Stortinget på politikkområdet.

Norsk Ergoterapeutforbund synes dette er viktig nytenkning som er nødvendig for å sikre menneskerettighetene til mennesker med funksjonshemming. Denne rapporteringen vil gjelde alle funksjonshemmede, ikke avgrenses til personer med utviklingshemming.