NOU 2016,13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet Dato: 14.02.2017 Svartype: Med merknad NOU 2016:13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet Organisasjonen Menneskeverd er glad for den offentlige utredningen Samvittighetsfrihet i arbeidslivet og vil gjerne komme med sine høringsinnspill. Menneskeverd er en livsvernorganisasjon og arbeider aktivt for å styrke vernet om menneskelivet fra befruktning til naturlig død. Samvittighetsfrihet er en meget viktig verdi i et liberalt demokrati og noe det derfor bør legges til rette for i arbeidslivet. Et menneskes samvittighet er dypt forankret i ens identitet og ofte religiøse overbevisning. Å handle i strid med ens samvittighet kan over tid føre til en svekket moralsk integritet fordi det ikke er samsvar mellom liv og lære. Samvittighetsfriheten er også beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9, hvor det heter: ”Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre, så vel offentlig som privat, gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse”. Menneskeverd mener det bør etterstrebes å legge til rette for reservasjonsmulighet i arbeidslivet hvis arbeidsoppgavene strider imot en arbeidstakers dype overbevisning og samvittighet. Vi støtter i hovedsak utvalgets forslag om tre spørsmål/kriterier som kan legges til grunn for å vurdere samvittighetsbasert fritak i arbeidslivet. Disse er: 1: Bygger arbeidstakeres ønske om reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig overbevisning? 2: Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart? 3: Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer? Vi mener imidlertid at spørsmål to bør formuleres mindre restriktivt og foreslår: ”Kan reservasjon finne sted uten en uforholdsmessig stor inngripen for tredjepart?” I den offentlige debatten om reservasjonsmulighet for fastleger som ikke ønsket å henvise til abort, var dette en problemstilling. Kvinner som ønsket en henvisning, måtte da få time hos en annen lege. Noen mente dette var en urimelig påkjenning for kvinnen som var i en sårbar situasjon. Ut ifra de tre nevnte spørsmålene over ville flere konkludert med at denne ekstrabelastningen var inngripende overfor tredjepart og at kriterium 2 således ikke var oppfylt. Vi mener likevel det kan argumenteres for at det ikke trengte å være en uforholdsmessig stor inngripen. Dette fordi flere av fastlegene som hadde reservert seg delte kontor, og noen også lister, med andre kollegaer. Når en kvinne bestilte legetime for henvisning til abort, fikk hun dermed komme direkte til en annen lege som ikke hadde reservert seg. Mulighet for samvittighetsfrihet, også i arbeidslivet, er en meget viktig verdi. Denne bør veie såpass tungt at vi som samfunnsborgere (for eksempel som pasienter) bør tåle også milde og moderate ulemper. Det er kun når ulempen blir uforholdsmessig stor, at den moralske balansen tipper i profesjonsutøverens disfavør og reservasjon ikke bør tolereres. En akseptabel balanse der man ivaretar både samvittighetsfrihet for arbeidstaker og rettigheter for tredjepart, må alltid etterstrebes. Formuleringen ”uforholdsmessig stor” er, i likhet med ”inngripende”, åpen for tolkning. Vi støtter at et oppdatert kriteriesett gis offisiell status, for eksempel i arbeidsmiljøloven, i forskrift eller på annen måte. Hvis så skjer, bør det nøkkelbegrepet som velges til å inngå i kriterium 2, defineres så presist som mulig. Utredningen tar også opp reservasjonsmuligheter for leger som ikke ønsker å sette inn spiral fordi dette kan hindre at et befruktet egg fester seg. I dag har ikke fastleger lov til å reservere seg mot dette. Vi vil derfor løfte frem paradokset det er at en lege som ikke kan prosedyren gjerne kan henvise kvinnen videre til en kollega, mens hvis en lege derimot har samvittighetskvaler med samme prosedyre er det ikke rom for dette, og det kan i ytterste konsekvens føre til at legen mister jobben. Dette er unødig hardhendt av storsamfunnet, og ikke noen tolerant løsning. Fastleger må få tilbake anledningen til å inngå lokale avtaler med kommuner og kolleger om reservasjon, slik rettsstatus var frem til 2011. Dette er, slik vi leser dokumentet, også fullt i tråd med NOU-ens argumenter og konklusjoner. I et stadig mer flerreligiøst samfunn vil det trolig dukke opp andre og nye tilfeller hvor en arbeidstaker har problemer med å utføre enkelte oppgaver på grunn av sin egen samvittighet. Vi mener i utgangspunktet at dette er et gode, fordi det viser mangfold, religionsfrihet og ytringsfrihet. Det er et gode at mennesker ønsker å lytte til sin egen samvittighet. Vi har likevel forståelse for at reservasjon ikke alltid kan innvilges, og utvalgets tre kriterier gir god veiledning i hvordan det moralske kompromisset bør gjøres. Men som et grunnleggende prinsipp mener vi at enhver arbeidsgiver bør etterstrebe å gi en mulighet for samvittighetsfrihet, særlig i spørsmål som omhandler liv og død. Utvalget tar også opp en mulig, fremtidig problemstilling, nemlig reservasjon mot å utføre aktiv dødshjelp. Om dette skulle bli lovlig i Norge, bør det samtidig innføres en lovfestet reservasjonsrett. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
