Høringsuttalelse fra Norges idrettshøgskole Dato: 16.02.2017 Svartype: Med merknad Bør det innføres en siteringskomponent i publiseringsindikatoren i universitets- og høyskolesektoren? Gi en begrunnelse for innføring eventuelt ikke innføring. For de fleste fagfelt vil publikasjonspoeng (PP) være er et godt mål for hva som kommer ut av forskningsaktivitet kvantitativt, samt vise at forskningen holder er en viss internasjonal kvalitetsstandard fordi artikkelen er funnet god nok for publisering i et renommert tidsskrift med fagfellevurdering. Det at et tidsskrift har vurdert en artikkel, og funnet den god nok til å publisering, viser bare at artikkelen holder en minimumsstandard. Utover dette, er det store forskjeller mellom artikler publisert i velrenommerte tidsskrifter når det gjelder nytte, innflytelse og gjennomslagskraft i forskningen ("impact"), som publikasjonsindikatoren ikke får frem. Norges idrettshøgskole (NIH) er enig i at publiseringsindikatoren i finansieringssystemet bør modifiseres slik at en i større grad også tar høyde for kvaliteten i forskningen. En indikator knyttet til budsjett er et sterkt incitament, og en vurdering av virksomheten, og den må være mest mulig presis i ft. hva man ønsker å oppnå. Også for å unngå at den kan motivere til publisering av et høyt antall artikler uten hensyn til kvalitet (salamipublisering og uønskede repeterende studier). Norges idrettshøgskole (NIH) mener at sitering-/referanse til artikler i kvalitetsvurderte, publiserte artikler kan være et kvantitativt mål på forskningens "impact". NIH støtter derfor forslaget om innføre en siteringskomponent i publiseringsindikatoren. En løsning hvor PP modifiseres med en siteringsindator må ta høyde for at det er store forskjeller i praksis mellom fagene internasjonalt når det gjelder publisering- og sitering, og ta høyde for at fagsammensetning har betydning for resultatene på institusjonsnivå. Dette er gjort i utformingen av siteringsindeksen. Samtidig er det viktig med en klar politikk hva gjelder ønske om at norske forskningsmiljøer skal drive mer frontforskning som får betydning for nettopp endring (Brenner & Øquist: Room for increased ambitions). Frontforskning er ikke mulig uten internasjonal publisering. Skal man dreie mer norsk forskning mot mer internasjonal publisering må man også belønne fagmiljøer som tar dette inn over seg og endrer publiseringspolitikk med utgangspunkt i at forskning skal være åpen og kunne leses på forskningsspråket som er engelsk. NIH ser at NIFU har forsøkt å løse utfordringen med å finne en måte å måle kvantitet og kvalitet i forskningen, som er så riktig og rettferdig som mulig. Det er riktig å: ikke modifisere PP med en siteringsindeks når samlet datagrunnlag for en institusjon er så spinkelt at en lett får store tilfeldige utslag. Etterhvert som strukturen i sektoren endrer seg, og miljøene utvikler seg, vil behovet for unntak sannsynligvis bli redusert. ikke ta med fagfelt hvor datagrunnlaget nasjonalt er for dårlig. Også nå det gjelder fagfelt, vil utviklingen sannsynligvis redusere behovet for unntak. bruke internasjonale referanseverdier til å fagnormalisere i sammenligningen mellom de fagfelt som skal være med å ta ut dagens premiering for internasjonalt samforfatterskap, for at en modifisert publiseringsindikator skal gi et riktig/balansert utslag. Det ville vært opplysende å få et eksempel på at det nye, forslåtte systemet ikke forringer belønning til internasjonal sampublikasjon, som fortsatt bør være et mål for å heve den norske forskningskvaliteten NIH slutter seg til den metode som er foreslått av NIFU. Hvis innføring av en siteringskomponent : Hvilket alternativ i NIFU-rapporten, a), b) eller c) bør velges og hvorfor? a) En siteringskomponent basert på andel av de ti mest siterte artiklene b) En siteringskomponent basert på relativ siteringshyppighet c) En kombinasjon av de to alternativene, som anbefalt av NIFU Hvis en ser på samlet resultat på tvers av institusjonene, vil valg mellom alternativene a eller b spille relativt liten rolle. Valg mellom alternativ a eller b vil heller ikke ha særlig betydning for NIH eller andre institusjoner med høy publiseringsrate. For et mindretall av institusjonene som vil få modifisert sine PP, vil valg mellom alternativ a. eller b. ha en viss betydning for resultatet. Da er det snakk om små institusjoner med relativt lite publisering. Forskjeller kan skyldes spinkelt datagrunnlag (som kan øke sjansen for store tilfeldige utslag avhengig av målemetode), og det kan skyldes at kategoriseringen av tidsskrifter i databasene slår skjevt ut avhengig av valg av metode. F.eks. kan et tidsskrift som er rangert høyt i et smalt definert fagfelt/bindestreksfag som f.eks idretts-sosiologi, falle ut av datagrunnlaget når fagkategorien defineres bredere. Likeledes kan fagkategorisering av tverrfaglig forskning gi tilfeldige utslag. F.eks. vil et velrennomert samfunnsvitenskapelige tidsskrift innen idrettsvitenskap bli kategorisert som idrettsvitenskap, som i sin tur er lagt under medisinsk forskning i tidsskriftbasen. Dermed måles tidsskriftet mot de medisinske i konkurransen om å bli valgt ut blant de 10% beste. NIH mener at alternativ b. gir det mest robuste datagrunnlaget i den forstand at en unngår en del problemer med tilfeldige utslag, og anbefaler primært at alternativ b. velges. Sekundært anbefales alternativ c. Har høringsinstansen synspunkter på forslaget om en siteringsindikator som ikke framkommer av innspillene på spørsmålene over? NIH har ingen synspunkter utover det ovenstående. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
