BAKGRUNN
Frelsesarmeen har siden slutten av 1800-tallet drevet et utstrakt sosialt arbeid i Norge. Etter hvert som det offentlige tok over et mer formelt ansvar for sosiale tjenester, ble samarbeidet mellom de ideelle og det offentlige regulert i egne avtaler. De ideelle ble da brukt som et supplement til det offentlige, som alternativ til å drive tiltakene i offentlig regi. Samarbeidet har bidratt til et godt tjenestetilbud og større bredde.
Avtalene var opprinnelig utformet som driftsavtaler, som innebar en forpliktelse til at de ansatte skulle ha tilsvarende lønns- og pensjonsvilkår som i det offentlige. Avtalene var ment å dekke alle kostnadene ved driften. Det var derimot ikke mulig å forutse hvilke økonomiske forpliktelser som ville komme i framtiden. En slik kompensasjon for pensjonsforpliktelser har således ikke vært dekket i den årlige overføringen til de ideelle.
Praksisen fra det offentlige nå er å konkurranseutsette sitt behov for sosiale tjenester. Konkurransene gjennomføres for ideelle i egne skjermede konkurranser og i konkurranser der også kommersielle aktører er med. Dette krever at det offentliges ansvar knyttet til de historiske forpliktelsene er avklart, både for å skape like konkurransevilkår og for å synliggjøre statens ansvar ved en eventuell avvikling som følge av konkurranseutsettingen.
Avtalene var opprinnelig utformet som driftsavtaler, som innebar en forpliktelse til at de ansatte skulle ha tilsvarende lønns- og pensjonsvilkår som i det offentlige. Avtalene var ment å dekke alle kostnadene ved driften. Det var derimot ikke mulig å forutse hvilke økonomiske forpliktelser som ville komme i framtiden. En slik kompensasjon for pensjonsforpliktelser har således ikke vært dekket i den årlige overføringen til de ideelle.
Praksisen fra det offentlige nå er å konkurranseutsette sitt behov for sosiale tjenester. Konkurransene gjennomføres for ideelle i egne skjermede konkurranser og i konkurranser der også kommersielle aktører er med. Dette krever at det offentliges ansvar knyttet til de historiske forpliktelsene er avklart, både for å skape like konkurransevilkår og for å synliggjøre statens ansvar ved en eventuell avvikling som følge av konkurranseutsettingen.
GENERELT
Frelsesarmeen mener at en løsning må innebære en permanent overføring av det økonomiske ansvaret knyttet til opparbeidet pensjonsforpliktelse til Staten som ideell sektor har hatt på vegne av Staten.
Anbefalingen i utredningen om å overføre pensjonsforpliktelsene til Statens pensjonskasse er i samsvar med forslag til løsning som Frelsesarmeen har spilt inn i prosessen rundt arbeidet med høringen. Frelsesarmeen stiller seg såldes bak hovedkonklusjonene i NOU 2016:12. Det legges til grunn at de ansatte må motta den samme ytelsen basert på de opptjente rettighetene uavhengig av pensjonsinnretning.
Utvalget sitt mandat har vært begrenset til å vurdere Statens ansvar i forhold til de økonomiske pensjonsforpliktelsene som ideell sektor har opparbeidet knyttet til drift for det offentlige. En stor andel av de økonomiske pensjonsforpliktelsene som ideell sektor har opparbeidet er knyttet til drift for kommunal sektor. En kompensasjonsordning for pensjonsforpliktelsen tilknyttet de ideelles drift for kommunal sektor gjenstår og må vurderes.
Anbefalingen i utredningen om å overføre pensjonsforpliktelsene til Statens pensjonskasse er i samsvar med forslag til løsning som Frelsesarmeen har spilt inn i prosessen rundt arbeidet med høringen. Frelsesarmeen stiller seg såldes bak hovedkonklusjonene i NOU 2016:12. Det legges til grunn at de ansatte må motta den samme ytelsen basert på de opptjente rettighetene uavhengig av pensjonsinnretning.
Utvalget sitt mandat har vært begrenset til å vurdere Statens ansvar i forhold til de økonomiske pensjonsforpliktelsene som ideell sektor har opparbeidet knyttet til drift for det offentlige. En stor andel av de økonomiske pensjonsforpliktelsene som ideell sektor har opparbeidet er knyttet til drift for kommunal sektor. En kompensasjonsordning for pensjonsforpliktelsen tilknyttet de ideelles drift for kommunal sektor gjenstår og må vurderes.
KONKRETE MERKNADER
Grense for opptjeningstid (7.5.5)
Utvalget kommer med flere ulike løsninger for hvilket skjæringspunkt som skal legges til grunn for kompensasjonsordningen. Utvalget ser at det er politiske og betydelige administrative hensyn som kan tilsi at opptjeningstid fram til kompensasjonsordningen trer i kraft legges til grunn.
Vi vil benytte anledningen til å påpeke at det ikke har vært praktisk gjennomførbart å bytte pensjonsordning før nylig. For ideell sektor har det ikke vært tydelig hvilke alternativer og muligheter til offentlig tjenestepensjon som ville være mulig å bytte til. Organisasjonene har vært bundet til offentlig tjenestepensjon gjennom VIRKE som arbeidsgiverorganisasjon. Bytte av pensjonsordning ville medført at en også måtte melde bytte arbeidsgiverorganisasjonene. Uten et klart alternativ har det ikke vært praktisk gjennomførbart for ideell sektor å bytte pensjonsordning før alternativene har vært klare og en løsning forankret hos partene i arbeidslivet. Det har derfor vært naturlig for organisasjonene å avvente innstillingene til Banklovkommisjonen, som kom med anbefaling om framtidig pensjonsløsninger. Banklovkommisjon III avga sin utredning til Finansdepartementet 7 januar 2013.
En framforhandlet løsning som innebar den nye «hybridpensjonen» kom på plass mellom arbeidsgiverorganisasjonen Virke og Fagforbundet i 2014. Dette er det første tidspunktet som ideell sektor har hatt et konkret alternativ for å vurdere ny pensjonsløsning. På dette tidspunktet var det mulig å vurdere offentlig lik tjenestepensjon opp mot ny hybrid pensjonsordning, alternativt å gå over til innskuddspensjon dersom denne ble vurdert som mer hensiktsmessig.
En prosess med bytte av pensjonsordning involverer tillitsvalgte, fagforeninger, arbeidsgiverforening og interessenter. For å ivareta våre ansatte på best mulig måte og vårt ansvar som arbeidsgiver innebærer dette en prosess basert på et grundig og inkluderende arbeid, og der alle parter blir hørt - noe om nødvendigvis vil ta tid. Det må også ses på at et eventuelt bytte av ordning vil nødvendigvis måtte gjøres ved tarifforhandlinger. I så måte vil en overgangstidspunkt avhenge av når tariffavtalene går ut.
Vi stiller oss derfor bak den alternative løsningen der «ikke forfalte historiske pensjonskostnader dekkes for opptjeningstid fram til kompensasjonsordningen trer i kraft». Dette vil i utvalget «fjerne hele rykksekken» fra de ideelle aktørene og gi tid for tilpasning»
Utvalget kommer med flere ulike løsninger for hvilket skjæringspunkt som skal legges til grunn for kompensasjonsordningen. Utvalget ser at det er politiske og betydelige administrative hensyn som kan tilsi at opptjeningstid fram til kompensasjonsordningen trer i kraft legges til grunn.
Vi vil benytte anledningen til å påpeke at det ikke har vært praktisk gjennomførbart å bytte pensjonsordning før nylig. For ideell sektor har det ikke vært tydelig hvilke alternativer og muligheter til offentlig tjenestepensjon som ville være mulig å bytte til. Organisasjonene har vært bundet til offentlig tjenestepensjon gjennom VIRKE som arbeidsgiverorganisasjon. Bytte av pensjonsordning ville medført at en også måtte melde bytte arbeidsgiverorganisasjonene. Uten et klart alternativ har det ikke vært praktisk gjennomførbart for ideell sektor å bytte pensjonsordning før alternativene har vært klare og en løsning forankret hos partene i arbeidslivet. Det har derfor vært naturlig for organisasjonene å avvente innstillingene til Banklovkommisjonen, som kom med anbefaling om framtidig pensjonsløsninger. Banklovkommisjon III avga sin utredning til Finansdepartementet 7 januar 2013.
En framforhandlet løsning som innebar den nye «hybridpensjonen» kom på plass mellom arbeidsgiverorganisasjonen Virke og Fagforbundet i 2014. Dette er det første tidspunktet som ideell sektor har hatt et konkret alternativ for å vurdere ny pensjonsløsning. På dette tidspunktet var det mulig å vurdere offentlig lik tjenestepensjon opp mot ny hybrid pensjonsordning, alternativt å gå over til innskuddspensjon dersom denne ble vurdert som mer hensiktsmessig.
En prosess med bytte av pensjonsordning involverer tillitsvalgte, fagforeninger, arbeidsgiverforening og interessenter. For å ivareta våre ansatte på best mulig måte og vårt ansvar som arbeidsgiver innebærer dette en prosess basert på et grundig og inkluderende arbeid, og der alle parter blir hørt - noe om nødvendigvis vil ta tid. Det må også ses på at et eventuelt bytte av ordning vil nødvendigvis måtte gjøres ved tarifforhandlinger. I så måte vil en overgangstidspunkt avhenge av når tariffavtalene går ut.
Vi stiller oss derfor bak den alternative løsningen der «ikke forfalte historiske pensjonskostnader dekkes for opptjeningstid fram til kompensasjonsordningen trer i kraft». Dette vil i utvalget «fjerne hele rykksekken» fra de ideelle aktørene og gi tid for tilpasning»
Utvalget mener at i den grad en mindre andel av virksomhetens tjenester er levert til kommuner, kan det argumenteres at pensjonskostnader knyttet til dette inkluderes i ordningen. Dette begrunnes med at det kan være administrativt krevende å skille mellom tjenesteytelsene.
Frelsesarmeen stiller seg bak en slik praktisk tilnærming. Foruten tjenester levert til kommunen mener vi at samme praktiske tilnærming må legges til grunn, dersom virksomhetene også i mindre grad har utført annet sosialt arbeid uten offentlig finansiering.
Frelsesarmeen stiller seg bak en slik praktisk tilnærming. Foruten tjenester levert til kommunen mener vi at samme praktiske tilnærming må legges til grunn, dersom virksomhetene også i mindre grad har utført annet sosialt arbeid uten offentlig finansiering.
Utvalget viser i beregningsgrunnlaget til 92 organisasjoner som de mener er berettiget til å få kompensert sine pensjonsforpliktelser gjennom denne ordningen. Av organisasjoner som er unntatt fra anbefalingen er arbeidsmarkedstiltak levert til staten (7.3.7). «Utvalget ser samtidig ikke bort fra at andre hensyn ikke kan tilsi at virksomhetene omfattes av ordningen».
Frelsesarmeen hadde tidligere en felles organisering av sin sosialtjeneste der også arbeidsmarkedsvirksomheten inngikk. Alle hadde da offentlig lik pensjonsordning med bakgrunn i at dette var krav om for flere av virksomhetene og at det måtte være en lik pensjonsordning for hele virksomheten. Som følge av endringer i lovverket ble arbeidsmarkedsvirksomheten skilt ut som egne selskaper (Fretex) og der pensjonsordningen ble videreført for de ansatte. Vi mener at Staten således indirekte har pålagt våre atføringsvirksomheter en økonomisk ryggsekk som vi mener bør inkluderes i den foreslåtte løsningen. Vi ber derfor om at det foretas en individuell vurdering av den enkelte virksomhet i de tillfellene hvor andre hensyn kan tilsi at virksomhetene omfattes av ordningen.
Frelsesarmeen hadde tidligere en felles organisering av sin sosialtjeneste der også arbeidsmarkedsvirksomheten inngikk. Alle hadde da offentlig lik pensjonsordning med bakgrunn i at dette var krav om for flere av virksomhetene og at det måtte være en lik pensjonsordning for hele virksomheten. Som følge av endringer i lovverket ble arbeidsmarkedsvirksomheten skilt ut som egne selskaper (Fretex) og der pensjonsordningen ble videreført for de ansatte. Vi mener at Staten således indirekte har pålagt våre atføringsvirksomheter en økonomisk ryggsekk som vi mener bør inkluderes i den foreslåtte løsningen. Vi ber derfor om at det foretas en individuell vurdering av den enkelte virksomhet i de tillfellene hvor andre hensyn kan tilsi at virksomhetene omfattes av ordningen.