Dato: 17.12.2024 Svartype: Med merknad Forslag om ratifikasjon av avtale av 19. juni 2023 under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av maritimt biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon Det vises til høringsbrev 1. november 2024 med høringsfrist 6. januar 2025. Norges Rederiforbund er en nærings, beredskaps, og arbeidsgiverorganisasjon for skip i utenriksfart, passasjerskip i rutefart langs kysten og offshore entreprenørvirksomhet med oppdrag på norsk kontinentalsokkel. Vår interesse vedørende denne avtalen dreier seg særlig om å bidra til å sikre at avtalen håndheves og innarbeides i norsk rett i overenstemmelse med det som var forutsetningene for arbeidet med etablering av avtalen. Avtalens art. 5 om forholdet til staters, og dermed også flaggstaters rettigheter, jurisdiksjon og plikter etter havrettskonvensjonen, er helt sentralt i denne sammenheng. Som det fremgår av bestemmelsen skal avtalen tolkes og anvendes på en måte som ikke skal undergrave andre internasjonale instrumenter, rammeverk og organisasjoner som regulerer internasjonal skipsfart. Norges Rederiforbund har aktivt fulgt arbeidet med etablering av avtalen gjennom det internasjonale rederiforbundet International Chamber of Shipping (ICS) og deltagelse i den norske referansegruppen. I høringsnotatet pkt. 7 gir departementet en grundig redegjørelse over viktige norske hensyn og sin vurdering av forhandlingsresultatet. Vi er i det alt vesentlige enig i departementets vurderinger, og støtter dermed også forslaget om at Norge ratifiserer avtalen. Når det gjelder Norges overordnede utenrikspolitiske interesse så viser departementet til hensynet til å bevare og styrke den internasjonale rettsorden. Dette er et utgangspunkt som også er dekkende for skipsfartens interesser. Vi vil her for vår del tilføye at rettsorden ikke bare handler om tiltredelse av internasjonale avtaler, men også om at disse lojalt håndheves i tråd med de prinsipper som bl.a. er nedfelt i Wienerkonvensjonen art. 31 om tolkning av internasjonale avtaler. Bakgrunnen for at vi nevner dette er at vi har sett en bekymringsfull utvikling, der enkelte land på ulike områder lar nasjonale særinteresser går foran hensynet til håndheving iht. folkerettens prinsipper. I prosessen med vedtakelse av denne avtalen har næringen vært opptatt av at det er viktig at de nye reglene respekterer de grunnleggende bestemmelsene i Havrettskonvensjonen som gjelder for skipsfarten i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, som retten til fri navigasjon i internasjonalt farvann. For næringen har det videre vært helt sentralt å sikre at det fortsatt skal være FNs sjøfartsorganisasjon International Maritime Organization (IMO) som skal være det sentrale organet for utarbeidelse av de internasjonale reglene for skipsfarten. IMO har over tid bevist at organisasjonen er meget velegnet til å gi regler som gjelder for skipsfarten gjennom at det er gitt regler som dekker de aller fleste spørsmål, med regler som holder høye standarder og som har stor internasjonal tilslutning. Det er avgjørende viktig at denne rollen bevares og forsvares. Forholdet til andre relevante internasjonale rammeverk, avtaler og organer var også et viktig forhold for statene og andre stakeholders i arbeidet som ledet frem til avtalen. Over tid fremgikk det derfor av den innledende omtalen/fortalen til forslagene til avtaletekst at avtalen ikke skal underminere nevnte forhold. Det er derfor positivt at dette eksplisitt ble inntatt i art. 5 i avtalen om forholdet mellom avtalen og relevante rettslige instrumenter, rammeverk og globale og sektorielle organer. I lys av dette er vi derfor meget tilfreds med at departementet i pkt. 2.1 i høringsnotatet om norsk havrettspolitikk og havsamarbeid fremhever IMO som «helt sentralt for regulering av internasjonal skipsfart». Vi har også merket oss at det i pkt. 7.1 i høringsnotatet tydelig sies at det har vært viktig for Norge «at avtalen har et globalt organ som kan treffe vedtak der kompetente organer ikke eksisterer». Vi oppfatter at dette, på en veldig klargjørende måte, avklarer forholdet mellom avtalen og IMO. I denne sammenheng vises til for eksempel de retningslinjer som IMO har vedtatt om særskilte vernesoner i internasjonalt farvann Particular Sensitive Sea Area (PSSA) som det fremgår av disse retningslinjene (se https://www.imo.org/en/ourwork/environment/pages/pssas.aspx) der nettopp hensynet til biologisk mangfold er blant de forhold som det det skal tas hensyn til når det vurderes om det skal opprettes særskilte vernesoner. I høringsnotatet pkt. 7.1 sier departementet også at avtalen er «klar på at eksisterende institusjoner og deres mandater skal respekteres». Vi er enig med departementet i at avtalen som sådan er klar på dette punkt, og at dette handler om å respektere disse institusjoners mandat. Men i lys av synspunkter som kom fra både stater og andre stakeholders under forhandlingene av avtalen mht. hva som ligger i «undermine», er vi bekymret for at det ikke nødvendigvis er bred enighet om hva dette i praksis betyr. Det er en kjensgjerning at ulike land og regioner kan ha ulike interesser når det gjelder spørsmålet om vern og bruk av maritimt biologisk mangfold. Etter vårt syn er det en viss fare for at dette igjen kan påvirke deres vurdering av hvorledes avgrensningen av avtalen skal forstås. Det er derfor meget viktig at Norge benytter sitt internasjonale regulatoriske omdømme til å gå foran og håndheve avtalen lojalt, samt at Norge benytter sin posisjon til å påse at det samme gjøres av andre stater. Kjernen her må være å sikre at de forhold som i dag reguleres av andre organisasjoner som IMO, fortsatt skal ligge under disse og at disse bibeholder myndigheten til å alene treffe avgjørelser på sine områder. Dette er kanskje særlig viktig på områder der partsmøtet COP (Conference of the Parties) har samme type myndighet som andre internasjonale organisasjoner - noe som for eksempel gjør seg gjeldende ved etablering av områdebasert forvaltningsverktøy, herunder marine verneområder, jf. avtalen art. 22. I slike tilfeller blir det en meget viktig rolle for partsmøtet å sikre samhandling med andre organisasjoner for å hindre dupliserende tiltak. Med hilsen Norges Rederiforbund Viggo Bondi Utenriksdepartementet Til høringen Til toppen
