Forbruksforskningsinstituttet SIFO/OsloMet

Det er godt utredet i høringsnotatet hvordan departementet har landet på formuleringen «sosiale medier» for å beskrive de relevante markedsføringskanalene, men det er viet betydelig mindre plass til spill. Hvilke typer spill omfattes av lovendringen? Hvilke typer markedsføring i spill regnes med?

Vi vil framheve at spill kan være mye forskjellig, for eksempel mobilspill, konsoll- og pc-spill. Her er det på samme vis ulike måter markedsføring opptrer på. Det kan være markedsføring for eksterne produkter, men spill inneholder også ofte markedsføring for in-game produkter. Regnes disse som en del av spillet eller som markedsføring?

Relatert til dette, spill har også gjort det problematisk å skille mellom hva som er pengespill og ikke. Pengespill skal ikke omfattes av denne lovendringen, men vi vil gjøre oppmerksom på at pengespill og dataspill kan overlappe.

Hvordan regner man for eksempel gambling-elementer i spill, som loot boxes, eller tradisjonelle in-game pengespill, som kasinoer og enarmet banditt? I mobilspillet Coinmaster skal man for eksempel få tre like bilder, hvorav et forsøk er gratis, mens videre spill kan koste (ekte) penger. Vil dette falle inn under gameplay (at det er en del av spillets design og plott) eller kan det anses som markedsføring med oppfordring til gambling?

Som en videre refleksjon av dette innspillet, oppfordrer vi til en vurdering av hvordan vi forstår markedsføring i digitale flater, og om markedsføring som begrep må endres i takt med den teknologiske utviklingen.

Med digitale plattformer følger det nye muligheter for hvordan markedsføring kan utformes og distribueres til et publikum. Dette vil nok omfattes av nye EU-reguleringer som forventes i den kommende perioden, men vi ønsker likevel å påpeke at det finnes muligheter for skreddersydd reklame rettet mot barn og unge gjennom plattformenes infrastruktur. Maskinlæringsalgoritmer kan, basert på barnas interesser og digitale aktivitet, foreslå innhold av influensere som kan inneholde reklame. Dermed finnes det muligheter for indirekte former av markedsføring gjennom plattformenes infrastruktur. Pågående arbeid i EU med Digital Fairness Act kan være nyttig å følge med på for å sikre vern av forbrukerne i Norge fremover.

Vi støtter formuleringen av forslaget til lovendringen, men synes det er uklart hvordan kriteriene for hva som regnes som «uegnet innhold» skal utformes, og lignende med hvordan aktører kan avgjøre hva som kan «forventes» at barn og unge kan se. Dette er imidlertid også påpekt i høringsnotatet.

Videre stiller vi spørsmål til hvordan tilsyn skal føres for å følge opp og håndheve endringene. Som det er påpekt i problembeskrivelsen i høringsnotatet, er det flere karakteristikker ved spill og sosiale medier, som midlertidig innhold og skreddersydd innhold (eller algoritmedrevne anbefalinger), som gjør et slikt tilsyn utfordrende. Vi synes utfordringene er godt skissert i høringsnotatet, men savner forslag til løsninger på dette.