Høringssvar fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, Institutt for fysioterapi Dato: 30.01.2017 Svartype: Med merknad «Høringsnotat Oppheving av kravet om henvisning for å få rett til stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Forslag til endring av folketrygdloven § 5-8». Høringsnotatet dreier seg om forslag om nødvendig lov og forskriftsendringer for å avvikle kravet om henvisning for å få stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut med kommunal driftsavtale. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Fakultet for helsefag, Institutt for fysioterapi støtter forslaget om endring av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §5-8 og endring av forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi mm §1 og § 2, med WCPT definisjon av direkte tilgang lagt til grunn, slik det er skissert i høringsnotatet. Dette ut i fra følgende begrunnelse: Utgangpunktet for en slik endring må være at dette kommer pasientene til gode i form av raskere tilgjengelighet til riktig undersøkelse og behandling uten at dette går på bekostning av forsvarlig helsehjelp. Fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar og forsvarlighetsprinsippet står sterkt i fysioterapeuters yrkesutøvelse. HiOA mener at denne lov og forskriftsendring ikke går ut over forsvarlighetsprinsippet. Som det står i høringsnotatet er det i dag ikke krav om henvisning fra lege eller annen instans for behandling hos fastlønnede fysioterapeuter i den kommunale helse -og omsorgstjenesten, og det er heller ikke krav om henvisning for å oppsøke fysioterapeut uten avtale. Fysioterapeuter er som beskrevet underlagt helsepersonelloven, hvor kravet til forsvarlighet og forsvarlig ressursbruk står sentralt. Forsvarlighetsprinsippet veier tungt i denne saken, og det foreligger ingen faglig begrunnelse med tanke på forsvarlighet for en forskjellsbehandling mellom fysioterapeuter med og uten avtale, eller mellom fysioterapeuter med avtale og kommunalt ansatte fysioterapeuter. Fysioterapeuter utdannet i Norge har gjennom sin bachelorutdanning, og påfølgende turnusår før autorisasjon, gode forutsetninger for å behandle pasienter uten henvisning fra lege eller annen instans. Dette er ivaretatt ved at fysioterapeuter gjennom sin grunnutdanning og sitt turnusår tilegner seg gode kunnskaper og ferdigheter i å undersøke funksjon, stille funksjonsdiagnose og gjenkjenne indikasjoner på mulig, alvorlig underliggende patologi. Fysioterapeuter utdannet i Norge får god kompetanse i å skille mellom hva de kan behandle og hva som ligger utenfor deres kompetanseområde, og som da må henvises videre til andre undersøkelser/annen behandling. Dette er noe utdanningene per i dag har stort fokus på og som vi ytterligere vil fokusere på i fremtidens utdanning, blant annet gjennom det arbeidet som skal igangsettes i forbindelse med forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene og de programgrupper som skal nedsettes for hver utdanning. Det er et stort ansvar som gjennom nåværende praksis, og denne lov- og forskriftsendring, hviler på fysioterapeuter som førstekontakter. Fysioterapeuter i primærhelsetjenesten møter mange pasienter med alvorlige og sammensatte lidelser, som blant annet pasienter med nevrologiske lidelser, hjerte-lunge lidelser, eldre med mye komorbiditet, barn og unge med funksjonsvansker og pasienter med muskel-skjelett lidelser. Dette krever høy kompetanse hos dem som behandler disse pasientene, og HiOA vil benytte anledning til å fremme et forslag om at en 5-årig fysioterapiutdanning blir vurdert (praksis integrert). Mange fysioterapeuter som jobber i Norge har utdanning fra utlandet. Vi ønsker derfor også å nevne at ved godkjenning av utenlandsk utdanning for autorisasjon i Norge, bør man vektlegge en vurdering av hvorvidt utdanningen kvalifiserer studentene til å ha et selvstendig behandlingsansvar og til å gjenkjenne indikasjon på underliggende patologi. HiOA støtter også forslaget om at kommunene bør ha dialog med avtalefysioterapeutene om sine prioriteringer, og at det fra tjenesten sin side bør være et fokus på å skille mellom pasienter som kan vente, ikke trenger fysioterapi og de som vil ha stor nytte av fysioterapi. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"