Bakgrunn
Ved felles lov om helsepersonell av 1999 ble den generelle henvisningsordningen fra leger til fysioterapeut opphevet. I dette arbeidet la departementet vekt på fysioterapeutens direkte ansvar for pasienten, og yrkesrollen som innebærer funksjonsdiagnostisering, planlegging av tiltak, behandling, kontroll og vurdering av effekten av behandling samt oppfølging av pasienter. Men ifølge Lov om folketrygd, §5-8, gjaldt fortsatt henvisningsordning for utøvelse av fysioterapi for trygdens regning i kommunal avtalefysioterapi, det vil si for fysioterapi utført av fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Det har ikke vært tilsvarende henvisningskrav for fysioterapi utført av fastlønnede fysioterapeuter eller selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter uten driftsavtale. Det har for øvrig vært henvisningsfritak til fysioterapi utført av manuellterapeuter med driftsavtale siden 2006.
Erfaringer fra andre land
NFF mener det er viktig å se til andre land som har tilsvarende ordninger, og ha med seg at erfaringene er godt evaluert. NFF er enig i departementets vurderinger her.
Direkte tilgang - faglig forsvarlighet
Direkte tilgang til fysioterapeuter har fungert i deler av tjenesten i 16 år, og det har ikke fremkommet noen signaler om faglig uforsvarlig eller uhensiktsmessig praksis som følge av dette. Internasjonale studier bekrefter også at direkte tilgang til fysioterapeut ikke medfører økt risiko for pasienter.
NFF mener det nå er riktig at direkte tilgang også skal gjelde med hensyn til refusjonsrett fra folketrygden. NFF oppfatter henvisningskravet som en ekstraoppgave i helsetjenesten som medfører unødvendig kostnader og ressursbruk. Kontroll med ressursbruk i helsetjenesten gjøres gjennom antall stillinger, antall driftstilskudd og uttak av takster, og ikke gjennom henvisningsordningen.
Fysioterapeutenes kompetanse har endret seg i takt med kunnskapsutviklingen. Endringene som ble innført med helsepersonelloven i 1999 er å anse som en naturlig utvikling og en profesjonsglidning i helsetjenesten. Fysioterapeutens autonomi og krav om faglig forsvarlig yrkesutøvelse, er ivaretatt gjennom helsepersonellovens krav om faglig forsvarlighet i §4.
Fysioterapeuter utdannet i Norge har gjennom sin bachelorutdanning, og påfølgende turnusår før autorisasjon, gode forutsetninger for å behandle pasienter uten henvisning fra lege. Fysioterapeuter får gjennom grunnutdanningen og turnusåret gode kunnskaper og ferdigheter i å undersøke funksjon, stille funksjonsdiagnose og gjenkjenne symptomer på mulig, alvorlig underliggende patologi. De får god kompetanse i å skille mellom hva de kan behandle og hva som ligger utenfor deres kompetanseområde, og som da må henvises videre til andre undersøkelser eller annen behandling.
NFF mener det nå er riktig at direkte tilgang også skal gjelde med hensyn til refusjonsrett fra folketrygden. NFF oppfatter henvisningskravet som en ekstraoppgave i helsetjenesten som medfører unødvendig kostnader og ressursbruk. Kontroll med ressursbruk i helsetjenesten gjøres gjennom antall stillinger, antall driftstilskudd og uttak av takster, og ikke gjennom henvisningsordningen.
Fysioterapeutenes kompetanse har endret seg i takt med kunnskapsutviklingen. Endringene som ble innført med helsepersonelloven i 1999 er å anse som en naturlig utvikling og en profesjonsglidning i helsetjenesten. Fysioterapeutens autonomi og krav om faglig forsvarlig yrkesutøvelse, er ivaretatt gjennom helsepersonellovens krav om faglig forsvarlighet i §4.
Fysioterapeuter utdannet i Norge har gjennom sin bachelorutdanning, og påfølgende turnusår før autorisasjon, gode forutsetninger for å behandle pasienter uten henvisning fra lege. Fysioterapeuter får gjennom grunnutdanningen og turnusåret gode kunnskaper og ferdigheter i å undersøke funksjon, stille funksjonsdiagnose og gjenkjenne symptomer på mulig, alvorlig underliggende patologi. De får god kompetanse i å skille mellom hva de kan behandle og hva som ligger utenfor deres kompetanseområde, og som da må henvises videre til andre undersøkelser eller annen behandling.
Ressursbruk
Det har vært stilt spørsmål ved om direkte tilgang vil medføre økt ressursbruk i helsetjenesten. Som HOD også beskriver er kapasiteten i kommunefysioterapitjenesten allerede utnyttet til det fulle. Virkemiddel som har til hensikt å styre tilgangen til tjenesten kan i så fall kun bidra til endrede prioriteringer.
Helsepersonellovens § 6, Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendige tidstap eller utgifter. På lik linje med legene har fysioterapeuter gjennom helsepersonelloven føringer for ressursbruk.
Fysioterapeutene skal i hvert enkelt behandlingstilfelle vurdere at tjenesten ikke påfører trygden unødvendige utgifter. Dette gjøres gjennom grundig undersøkelse og anamnese av den enkelte pasient. En henvisning fra lege kan oppfattes som en pasientrettighet både med hensyn til tiltak og antall behandlinger. Vi har erfart at det kan gjøre prioriteringsarbeidet for fysioterapeuten svært krevende. Gjennom kommunal helse- og omsorgstjenestelov framkommer det at det er kommunens ansvar å sørge for at tjenesten er faglig forsvarlig, dvs. at pasientene får nødvendig helsehjelp. Det er videre kommunens ansvar å foreta de overordnede prioriteringene. NFF mener det er viktig at disse problemstillingene tas med i det videre arbeidet med forskriften som skal regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet, herunder kvalitet og funksjonskrav.
Helsepersonellovens § 6, Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendige tidstap eller utgifter. På lik linje med legene har fysioterapeuter gjennom helsepersonelloven føringer for ressursbruk.
Fysioterapeutene skal i hvert enkelt behandlingstilfelle vurdere at tjenesten ikke påfører trygden unødvendige utgifter. Dette gjøres gjennom grundig undersøkelse og anamnese av den enkelte pasient. En henvisning fra lege kan oppfattes som en pasientrettighet både med hensyn til tiltak og antall behandlinger. Vi har erfart at det kan gjøre prioriteringsarbeidet for fysioterapeuten svært krevende. Gjennom kommunal helse- og omsorgstjenestelov framkommer det at det er kommunens ansvar å sørge for at tjenesten er faglig forsvarlig, dvs. at pasientene får nødvendig helsehjelp. Det er videre kommunens ansvar å foreta de overordnede prioriteringene. NFF mener det er viktig at disse problemstillingene tas med i det videre arbeidet med forskriften som skal regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet, herunder kvalitet og funksjonskrav.
Tilgjengelighet
Det er kommunenes ansvar å sørge for at helsetjenesten er tilgjengelig for befolkningen i kommunen. Det innebærer blant annet at det skal være likeverdig tilgang til tjenesten.
Tilgjengelighet er en forutsetning for god kvalitet i helsetjenesten. En aktiv og utadrettet innsats må til for å nå den enkelte bruker. Til en viss grad kan legene bistå pasientene for å finne fram til fysioterapi, men heller ikke legene har oversikt over den kommunale fysioterapitjenesten i kommunene. Dette er kommunens ansvar.
NFF mener myndighetene via sine instanser, som Helfo og NAV må arbeide aktivt for å gjøre den nye ordningen kjent for innbyggerne i Norge.
Tilgjengelighet er en forutsetning for god kvalitet i helsetjenesten. En aktiv og utadrettet innsats må til for å nå den enkelte bruker. Til en viss grad kan legene bistå pasientene for å finne fram til fysioterapi, men heller ikke legene har oversikt over den kommunale fysioterapitjenesten i kommunene. Dette er kommunens ansvar.
NFF mener myndighetene via sine instanser, som Helfo og NAV må arbeide aktivt for å gjøre den nye ordningen kjent for innbyggerne i Norge.
Konklusjon
NFF støtter departementets forslag om å fjerne kravet om henvisning til fysioterapi for avtalefysioterapeuter. NFF foreslår å forsterke plikten fysioterapeuten har, forutsatt pasientens samtykke, til alltid å sende epikrise til pasientens fastlege. NFF mener tiltaket er hensiktsmessig og ressursbesparende både for pasienten og for helsetjenesten.
Fred Hatlebrekke, forbundsleder
Bente Øfjord, seniorrådgiver
Fred Hatlebrekke, forbundsleder
Bente Øfjord, seniorrådgiver