Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune støtter behovet for mer og bedre kunnskap om barn og deres utvikling over tid. Dette er nødvendig for å utvikle flere, bedre og mer treffsikre tiltak både på statlig og lokalt nivå.

Fredrikstad kommune anser at det er behov for denne kunnskapen på flere nivåer. Slik kommunen ser det er det viktig at dersom dataene skal samles inn, at det tilrettelegge for at de kommer til nytte på alle nivåene. Fredrikstad kommune ser tre nivåer som særlig nyttig i et kommunalt perspektiv.

Når det gjelder punkt 3 opplever kommunen at det er vanskelig å se i høringsnotatet hvorvidt og hvordan kommunen skal få tilgang til egne data. Dersom individregisteret opprettes forutsetter Fredrikstad kommune at de store og mellomstore kommunene får egen tilgang til data. Dette henger sammen med kommunens syn på utviklingsarbeid.

Fredrikstad kommune legger til grunn at data fra individregisteret ikke kan være eneste kilde i et kvalitetsutviklingsarbeid. De «harde» dataene fra individregisteret må ses i sammenheng med «mykere» data og lokalkunnskap. I denne sammenhengen anses «myke» data å være informasjon fra barn, familier, ansatte og ledere.

Slik Fredrikstad kommune forstår ulike statlige styringssignaler innenfor kvalitetsutvikling i barnehage og skole, så fremstår det en diskurs. Hvor det på den ene siden legges en hovedvekt på «harde» data og et utviklingsarbeid styrt fra toppen og på den andre siden kvalitetsutvikling med hovedfokus på virksomhetens opplevde behov og gjennom dette mer lokale data og kunnskap om egne brukere. Dette ser vi tydeligst i ekspertgruppenes rapport «Et jevnere utdanningsløp» og i dette påfølgende høringsnotatet, opp mot NOU 2023:27, «Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevens læring og trivsel».

Fredrikstad kommune anser at god kvalitetsutvikling ikke betinger det ene eller det andre, men en kombinasjon av begge. Slik kommunen ser det er det behov for mer forskning og systematisk innhentet kunnskap enn det vi har i dag. Vi har særlig behov for kunnskap om hvordan barn utvikler seg i et mer langsiktig perspektiv. Men Fredrikstad kommune er svart opptatt av at disse dataene må kombineres med data og kunnskap fra de som er nærmere tiltakene, barna, familiene, ansatte og ledere. En slik kombinasjon av kunnskap er også helt nødvendig for at tiltakene skal bli godt implementert og oppleves relevante for de som skal gjennomføre dem. Dette er sentralt for at de skal kunne virke i praksis.

Fredrikstad kommune var opptatt av dette også i høringsuttalelsen til «Et jevnere utdanningsløp» her anførte kommunen at:

«Fredrikstad kommune støtter at rapporten legger stor vekt på kunnskap og at vi i større grad må sikre oss at de tiltakene vi setter inn virker etter hensikten. Med dette til grunn er Fredrikstad kommune allikevel skeptiske til rapportens fokus på evidensbaserte programmer i møte med komplekse og sammensatte samfunnsproblemer. Evidens og forskning på effekt av forebygging er krevende og komplekst, av mange årsaker og kanskje særlig knyttet til at det er så mange potensielle innsatser og årsaker som spiller inn på utfallet. Fredrikstad kommune hadde ønsket seg et bredere perspektiv på evidens og effekt, hvor for eksempel «lovende praksis» også er en gyldig ramme for å sikre at tiltakene man iverksetter har effekt».

Å opprette et individregister over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring vil ha personvernkonsekvenser. I tillegg anføres det at barnas personopplysninger fortjener et særlig vern, dette i henhold til Grunnloven §104, Barnekonvensjonen artikkel 16 og i fortalen til personvernforordningen punkt 38.

Fredrikstad kommune anser det krevende å ta stilling til de ulike avveiningene. Hensynet til barnets beste legges til grunn både når det gjelder særskilt rett til personvern og når det gjelder rett til gode tjenester.

Kommunen forutsette derfor at statlige myndigheter i tilstrekkelig grad har vurdert gevinstene av å opprette registeret opp mot konsekvensene for personvernet og barnets særskilte rett til vern, i tilstrekkelig grad

Når det gjelder hvilke data som skal samles inn, støtter Fredrikstad kommune forslaget som ligger. Dersom registeret skal fylle hensikten anses det som nødvendig at også opplysninger som har et særskilt vern i dag inngår i registeret. Dette gjelder opplysninger som vedtak om spesialundervisning og individuell tilrettelagt opplæring og minoritetsspråklighet, morsmålsundervisning og to-språklig opplæring. Når det gjelder kobling mellom individregisteret og andre registre anser Fredrikstad kommune det som viktig at det fortløpende gjøres avveininger opp mot hensynet til personvern og barnets beste.

Fredrikstad kommune ønsker ikke å ta ytterligere stilling til denne avveiningen, men vil anføre at det anses som helt nødvendig at registrene, både systemene og måten data innhentes og lagres på er godt kvalitetssikret før de tas i bruk.

Fredrikstad kommune erfarer gjennom nasjonale prøver og kommunens levekårskartlegginger at dette kan føre til overskrifter i media. Er det vurdert i hvilen grad medias tilgang til data fra registrene vil kunne føre til en ytterligere stigmatisering av sårbare grupper, virksomheter og områder?

I dag bruker mange eiere og ledere i barnehager og skoler mye tid på å registrere aggregerte data i Utdanningsdirektoratets statistikksystemer, BASIL og GSI. Det er ressurskrevende og det innebærer risiko for feilregistrering.

Fredrikstad kommune har ikke i dag ett felles administrativt program der vi kan hente ut opplysningene som et kommende individregister vil etterspørre. Data om barn i barnehagen er i et eget system som ikke er kompatibelt med systemet skole bruker. Data om minoritetsspråklighet og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, og individuell tilrettelegging og særskilt språkopplæring i skolen føres i dag i ulike systemer på barnehage og skole.

Slik Fredrikstad kommune vurderer det har ikke kommunen tilstrekkelige tekniske løsninger til å ivareta opprettelsen av et individregister. Dataene som skal samles inn til registeret samles i dag inn som aggregerte data, i flere ulike systemer.

Det vil kreve tekniske løsninger og omlegging av nåværende praksis som slik Fredrikstad kommune ser det vil være ressurskrevende, særlig i en etableringsfase. Kommunen legger til grunn at ikke ressursbelastningen legges til kommunen. Utgiftene og ressursene må, slik Fredrikstad kommune ser det dekkes i sin helhet av statlige overføringer.

Slik Fredrikstad kommune ser det vil opprettelsen av et individregister ha potensielt store økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Dette gjelder særlig punktet over knyttet til opprettelse, utvikling og drift av systemene som skal sørge for innhenting av data. Det vil åpenbart være en stor engangskostnad til innkjøp av og opplæring i nye tekniske løsninger, men utvikling og drift vil også være vedvarende utgifter for kommunen.

Høringsnotatet legger til grunn at innsamling av data ikke skal føre til merbelastning for ansatte i barnehager og skoler. Det går ikke frem hvordan data skal samles inn og kommunen holder derfor fast ved en bekymring for merbelastningen for ansatte i barnehager og skoler, de melder allerede i dag om bekymring knyttet til tidsbruk på administrative oppgaver.

Dersom kommunen ikke kompenseres for denne ressursbruken i sin helhet, er det, slik Fredrikstad kommune ser det, en risiko for at innføringen av registeret vil virke kontraproduktivt på utvikling av kvalitet i tjenestene. Dersom kommunen bruker uforholdsmessig mye ressurser på å hente inn data, vil det gå ut over muligheten til å analysere dataene og gjennom dette jobbe med lokal tjenesteutvikling.

Fredrikstad kommune vil også komme med et særskilt innspill når det gjelder innsynsrett i individregisteret. Slik kommunen ser det er det vanskelig å se for seg at noen andre enn kommunen skal administrere dette. Det er viktig at det følger klare retningslinjer for hvordan dette skal ivaretas, hvem som skal ha rett til innsyn og hvordan dette skal administreres. Her bør det også følge ressurser til kommunen.