Alta kommune, Barneverntjenesten

Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Høringsuttalelse fra Alta kommune

Alta kommune er den mest befolkede byen i Finnmark med 20 097 innbyggere. Høsten 2015 søkte Alta kommune om å delta i forsøket med ny ansvarsdeling på barnevernsområdet. Forsøksordningen er følgen av Kvalitets- og strukturreformen i barnevernet og gjenspeiler at regjeringen vil gi mer ansvar og handlingsrom til kommunene i tråd med kommunereformen. Forsøksprosjektet startet i Alta kommune den 1. april 2016. Forsøket skal gi et styrket tilbud til barn som er i en sårbar situasjon. Kommunene vil i forsøket få et økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernsområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene. Som følge av deltakelse i forsøket er bevisstheten rundt gjeldende regelverk blitt større.

Høringsformen gis etter hvert kapittel vi har kommentarer til.

Vi synes det er viktig å rette fokus på barnevernlovutvalgets temaområder som var:

Alta kommune støtter at loven sikrer barns rettigheter gjennom rett til omsorg og beskyttelse.

Det er imidlertid viktig å ha barnevernfagligkompetanse i barnevernet til å sikre bestemmelsene i loven og for å kunne vurdere barnets beste. Det må sikres høyere krav til faglig kompetanse i barnevernet, for å utføre utredningsarbeid og alvorlig inngripen i barns liv.

Det kan være utfordrende for små fagmiljø å arbeide alene, det er ønskelig å sikre gode fagmiljø i barnevernsarbeid.

Det er ønskelig med større kontakt og samarbeid mellom fagfolk innenfor fagområdet barnevern for å sikre barns rettigheter når de er under barnevernets omsorg.

Uttalelse: Alta kommune støtter utvalgets forslag, det vil si å sikre barnets rettigheter.

Uttalelse: Alta kommune ber om at det vurderes en todeling mht barnevernets ressursbruk og prioriteringer, slik at det ikke går på bekostning av hjelpetiltakssaker. Herunder er det viktig å synliggjøre andres ansvar.

Vi synes utvalget har en fin presisering i NOU om de ulike forebyggingsnivåene, dette synliggjør barneverns mulighet til å komme tidligere inn med hjelpetiltak gjennom tverrfaglige arbeidsmodeller.

Alta kommune støtter at henleggelse av melding skal begrunnes.

Det er positivt at det settes krav til dokumentasjoner for å sikre rutiner og kvalitet i arbeidsprosesser. Vi peker imidlertid på viktigheten av at barnevernet har ansatte med barnevernfaglig kompetanse til å gjøre vurderinger av meldinger, foreta barnevernfaglige undersøkelser, vurdere og foreta utredningsplikten, arbeide systematiske med barnevernfaget og at krav til dokumentasjon er forankret i barnevernfaglige prinsipper og vurderinger.

Det hadde vært ønskelig med en klarer presisering omkring minst mulig inngripen og godt nok undersøkt.

Sett i sammenheng med at det foreslås å senke aldergrense til 12 år, partsrettigheter – kan det bli en utfordring å håndtere frivillighet/medvirkning fra barn under 15 år. J.fr punktet om å «Lovfeste at frivillige hjelpetiltak som retter seg mot barn med partsrettigheter, heller ikke kan opprettholdes hvis barnet motsetter seg tiltaket».

Det er positivt med fleksible muligheter ifht hjelpetiltak, og mulighet for variasjon i hjelpetiltak bør styrkes

Det er behov for å se på virkemidler for å styrke samiske barn i tiltak gjennom barnevernet.

Uttalelse: Alta kommune støtter endring i begrepsbruken og at alt knyttet til hastevedtak samles på alt sted.

Å frata påtalemyndigheten kompetansen til å treffe hastevedtak, unntatt hastevedtak ved fare for utnyttelse til menneskehandel vil imidlertid få store konsekvenser for små kommuner. Alta kommune mener at påtalemyndigheten fortsatt skal ha denne myndigheten.

Vi støtter at begrepet kontakt i loven foreslås styrket og blir gjort klarere med begrunnelse i barnets behov. Vi ønsker å få frem barnets stemme og at barneperspektivet vektlegges.

Begrepet kontakt gjenspeiler kontakter barnet har behov for etter intensjonene i barnevernloven. Kontakt vil også gjelde med andre enn kjernefamilien, eks besteforeldre, søsken, øvrig familie og slekt. Herunder må også andre ressurspersoner i barnets oppvekst sees, eks gudforeldre som har en viktig betydning i samiske barns oppvekst. På denne måten kommer det tydeligere frem hvem barnet har i sitt nettverk og hvem barnet skal/kan ha kontakt med. Dette betyr også at hvem barnet skal ha kontakt med eller begrenset kontakt med skal inn i omsorgsplan, og barneverntjenesten er aktivt med i dette arbeidet som pådriver for å sikre barnets rettigheter og barnets beste.

Alta kommune støtter de krav og presiseringer som foreslås.

Denne presiseringen omhandler barneverntjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Utgangspunktet for dette er etter menneskerettslige forpliktelser, er at omsorgsovertakelser skal være midlertidige. Denne presiseringen kan dempe usikkerhet og øke samarbeid for videre kontakt og tiltak. Samt styrke forståelsen av barnevernets mandat og grunn til å komme inn i den private sfære.

Etter en omsorgsovertakelse overtar barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet, mens foreldrene beholder foreldreansvaret. Det er viktig å ha relasjon til foreldre, og presisere deres ansvar også etter en omsorgsovertakelse. Til foreldreansvaret hører eks større avgjørelser vedrørende barnets personlige forhold som vergemål, valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og innmelding i trossamfunn. Dette vil høre til foreldrenes ansvar også etter en omsorgsovertakelse.

I gjeldende lov er det ikke inntatt en plikt for barnevernstjenesten til å følge opp barn og foreldre etter hastevedtak. Dette foreslås styrket og støtte, da inngripen i barnets omsorgssituasjon er en stor belastning for de involverte, og må følges opp med støttetiltak og best mulig informasjon. Her må barneverntjenesten samarbeid med andre deler av velferdstjenestene for å gi nødvendig støtte til de involverte. Eks psykiatri og BUP.

Når det gjelder ettervern må NAV sterkere inn med avklaring om eventuell hjelp før barnet fyller 18 år. Vi er glad for presiseringen av ansvarsforholdene mellom NAV og barnevernet med endringer som er gjort desember 2016.

Kapitlet søker å styrke barns rettigheter til kvalitet i valg av aktuelt bosted. Fosterhjem er det mest brukte alternativet. Selv om det finnes flest kommunale fosterhjem, er det viktig med en statlig satsing for å nå ut til alle kommuner. Dette ikke fordi ikke alle kommuner har lik tilgang på fosterhjem.

Ved plassering i institusjon må det stilles krav til rett kompetanse etter barnets behov, eks ved atferdsproblemer.

Vi ser behov for styrking av ivaretakelse av kvalitet i det som tilbys barn, etter det enkelte barns behov. Her må strategier for kvalitet /internkontroll komme klarere frem på systemnivå, eks hva som er tilgjengelige tilbud for det enkelte barn.

Vi støtter presiseringen om at barn og foreldre skal få uttale seg i vurderingen av valg av familie/slekts fosterhjem for å ivareta barnets tilhørighet /etnisitet/ nettverk/skolesituasjon/fritidsinteresser/ kultur /språk selv om barnet ikke kan bo hjemme, samt at nær familie og familieråd skal vurderes.

Det må stilles kvalitetskrav til barn og familiesentre, og barnevernfaglig kompetanse.