Dato: 23.12.2024 Svartype: Med merknad Det vises til høringsbrev om lov- og forskriftsendringer for å kunne opprette individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) takker for mulighet til å gi høringsuttalelse. NIFU støtter departementets forslag til lov- og forskriftsendring. Personvernhensyn er ivaretatt i tråd med gjeldende praksis i andre registre. Vi ser det som formålstjenlig at registerdata som skal brukes til forskning ligger hos Statistisk Sentralbyrå (SSB). NIFU gjennomfører en rekke studier, analyser og evalueringer knyttet til barnehage- og skolefeltet, og vil understreke betydningen av de foreslåtte registrene. Dette vil være en viktig kunnskapskilde, og vil være svært nyttig i forskning. Det er et stort behov for mer detaljert informasjon om barn i barnehage- og grunnopplæring. Norge ligger etter våre nordiske naboland på dette feltet. De foreslåtte registrene vil gi verdifull kunnskap til bruk i oppfølging og utvikling av skoler og barnehager i Norge. Et nasjonalt individregister vil bidra til å sikre et likeverdig utdanningstilbud til alle barn, og i alle deler av landet. Nedenfor utdyper vi hvorfor opprettelsen av disse individregistrene er både nødvendig og viktig. Behov for kunnskap til det beste for barn og unge: I dag har vi detaljert informasjon om utdanningsløp fra og med vitnemål ved endt grunnskole til og med uteksaminert fra et universitet eller høyskole. Hva som skjer før utskrevet vitnemål i grunnskolen vet vi imidlertid svært lite om gjennom registerdata. I både Sverige og Danmark er det imidlertid langt mer detaljert informasjon om barnehage- og grunnopplæring. Gjennom KOSTRA vet vi en del om ressursbruken i barnehagen og grunnopplæringen. Imidlertid vet vi ingenting om hvilke barnehager eller skoler elever går på, noe som hindrer grundige og omfattende analyser utover resultater av Nasjonale Prøver i femte og åttende trinn. Med andre ord må Norge se til Danmark og Sverige for mer detaljerte analyser utover resultater fra nasjonale prøver. Samling av eksisterende register for å sikre representasjon og kvalitet i forskning: NIFU har erfaring med at mye av informasjonen som er foreslått samlet i sentrale registre allerede finnes i dag. Imidlertid er det stor variasjon mellom kommuner i hvilket oppsett som er tilgjengelig for å bruke data i forskning. Basert på data fra Oslo Kommune er det for eksempel gjort forskning på segregering i barnehager i Oslo, og NIFU er selv deltakende i prosjekter som baserer seg på registrerte data fra barnehager og barneskoler i Trondheim kommune. Erfaringsmessig er innhenting av data fra kommunene både komplisert og tidkrevende. NIFU har også erfaring med at denne type data er svært vanskelig, om ikke umulig, å få utlevert fra mindre kommuner basert på både manglende kapasitet og kompetanse i personvern og behandling av sensitive data. Viktig og interessant forskning på barnehager og barneskoler blir da konsentrert rundt kommuner som har et tilrettelagt opplegg for utlevering av sensitive data. Dette til tross for at barnehager og skoler i levekårsutsatte områder ikke er begrenset til de nevnte kommunene. Barn har rett på tilpasset utdanning og det er nødvendig med informasjon for å sikre at denne retten ivaretas . Departementet foreslår at registrene skal inneholde ny informasjon som spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, hvorvidt barnet er minoritetsspråklig, skolefravær, og vedtak om individuell tilrettelegging i skolen, vedtak om særskilt språkopplæring, deltagelse i SFO, og mottak av moderasjonsordninger for betaling i barnehage og på SFO. Dette er informasjon som enkelte kommuner samler inn per i dag, andre ikke. Et nasjonalt register vil sikre informasjon fra alle landets kommuner, noe som vil muliggjøre forskning på blant annet effekter av tiltak i barnehage og skole (for eksempel PPT-tjenesten), og omfang og årsaker til variasjon mellom skoler/kommuner i hvem som deltar i SFO, mottar spesialpedagogisk hjelp, mm. Individregister fremfor utvalgsundersøkelse . Per i dag er det kun mor-far- og barn-undersøkelse som gir detaljerte data på barn i barnehage og barneskole. Imidlertid er det en sterk sosioøkonomisk gradient i hvem som svarer på spørsmålene, og det er i tillegg en veldig omfattende spørreundersøkelse. Dette er også omtalt i høringsnotatet (s. 15). Og om personer som tilhører den lavere delen a inntektsfordelingen svarer ett år, har de en større sannsynlighet for å ha falt fra til neste oppfølgingsstudie sammenlignet med barn av foreldre i en høyere inntektsfordeling. Det vil si at en slik utvalgsundersøkelse ikke gir oss mulighet til å undersøke hvorvidt utdanningssystemet evner å ta vare på de mest sårbare i samfunnet. Utvalgsundersøkelser gir også betydelig dårligere grunnlag for evaluering av reformer/tiltak. NIFU vil også trekke frem at et individregister er mindre inngripende personvernmessig. Utvalgsundersøkelser medfører mer detaljert innhenting av informasjon, og krever mye arbeid fra foreldre, barnehager og skoler. Statistisk Sentralbyrå (SSB) bør stå for behandlingen og utleveringen av registerdata. NIFU mener det er viktig at en og samme aktør står for innsamling, behandling og utlevering av registerdata. Dette sikrer god ivaretakelse av personvernhensyn, samtidig som forskningsmiljøer innenfor de rammene som er satt av statistikkloven så enkelt som mulig kan få tilgang til registerdata. I dag er det Statistisk Sentralbyrå (SSB) som står for behandlingen og distribuering av det meste av registerdata som brukes til forskning i Norge, med noen unntak. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
