Høringssvar ny barnevernlov. Dato: 30.01.2017 Svartype: Med merknad 1. Barneverntjenesten i Porsgrunn kommune er enig i at barnevernloven skal være en rettighetslov. Imidlertid mener vi at forslaget er en ytterligere rettsliggjøring av barnevernsområdet som fremmer foreldrenes rettigheter på bekostning av barna. Utvalget mener en rettighetsbasert barnevernlov er den mest effektive måten å realisere barns rett til omsorg og beskyttelse - det er overordnet at barn har rett på omsorg og beskyttelse til enhver tid, og det er inntatt et uttrykkelig forbud mot vold mot barn. Bars rett til å medvirke er også en grunnleggense rettighet for barn. 2. Når det gjelder sammensetningen av lovutvalget har vi oppfattet det slik at det kun har bestått av personer med juridisk bakgrunn. Dette mener vi er en stor svakhet med utredningen, da spørsmålene ikke i tilstrekkelig grad er belyst ut fra praktikere med barnevernfaglig bakgrunn og barnepsykologer. 3. Særlig om samarbeidet mellom barnevern og psykisk helsevern. Det er behov for å utrede en barnevernhelsereform for å tydeliggjøre ansvarsforhold og skape et mer forpliktende samarbeid mellom barnevern og spesialisthelsetjenesten, samt rusomsorgen. Barneverntjenesten i Porsgrunn kommune er enig i dette og mener at en muligens bør kunne se på en samorganisering av tjenestene. Dette har vært diskutert siden tidlig på 1980-tallet, og problemstillingene og argumentasjonen har vært de samme. Dette vil kunne være med på å redusere de vanntette skodd som har vært mellom tjenestene. Det som mange har oppfattet har vært barneverntjenestens ansvar alene, nemlig å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, og får nødvendig omsorg og hjelp til rett tid, bør ivaretas av en tverrfaglig spesialisthelsetjeneste hvor barnevernet er inkludert. 4. Vi mener også at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet burde være lovfestet. Det fremstår som spesielt at utvalget har valgt å se helt bort fra Raundalen-utvalgets konklusjoner og vurderinger på dette. Utvalgets begrunnelse for å ikke lovfeste dette fremstår også som spesielt når de blant annet anfører at dette er faglige prinsipper som er lite egnet til å lovfeste. Man generaliserer det til begrepene under barnets beste som barnets egen identitet og sårbarhet. Vi oppfatter at det er like vanskelig å måle nevnte begrep. Det er også spesielt når det som begrunnelse for ikke å gjøre dette til et rettslig prinsipp blant annet har blitt henvist til at man i noen forskermiljøer har ment at flere ikke-vestlige kulturer mener det knytter seg usikkerhet til teorien om å måle relasjonskvalitet. Forskning på spedbarn, tilknytning, hjerne og traumer, har vært banebrytende for hvordan vi forstår menneskets utvikling og tilknytning. Dette burde vies større plass i loven. Ikke minst har det konsekvenser for hvordan vi forstår og organiserer barnevern, spesialisthelsetjeneste for barn og familievern. 5. Utvalget mener det er et behov for å innskrenke og tydeliggjøre barneverntjenestens ansvar. Vi er enig i at det forebyggende og psykososiale arbeidet må få en langt større plass i kommunene. Ansvar for et trygt oppvekstmiljø, omsorg og beskyttelse for alle barn og unge er et felles samfunnsoppdrag. Barneverntjenesten har hatt et for stort samfunnsansvar. Dette har muligens gått på bekostning av kjerneoppgavene. Utvalget mener at kommunen bør ha et felles ansvar for forebyggende arbeid rettet mot barn og familier. Dette kan være et faremoment da kommuneledelsen likevel kan pålegge barneverntjenesten disse oppgavene alene. Det bør lovfestes at kommunen har plikt til å samordne tjenestetilbudet til barn og familier, og til å utarbeide en langsiktig plan for arbeidet med barn og unge. Det bør presiseres at barneverntjenesten her deler et slikt ansvar med tilhørende virksomheter for barn og unge. Utvalget foreslår å lovfeste at barnets behov skal være det grunnleggende hensyn ved samarbeidet mellom tjenestene. Dette er vi enige i. I tillegg foreslår utvalget at det i loven presiseres at kommunen skal sørge for barneverntjenesten til enhver tid er tilgjengelig for henvendelser fra barn og andre offentlige tjenester. Barneverntjenesten i Porsgrunn kommune mener at det her bør presiseres hvordan dette skal gjennomføres, og om det her tenkes på organiseringen av barnevernsvakt eller om det er andre måter dette skal organiseres på. 6. Når det gjelder det å frata påtalemyndighetene kompetanse til å treffe hastevedtak, og det kun er barnevernleder og stedfortreder som har en slik vedtaksmyndighet vurderer vi dette som lite realistisk med tanke på den arbeidsbyrden som her legges på barnevernleder. Hvis forslaget blir opprettholdt vil dette medføre et stort arbeidspress på barnevernleder hver dag hele året. I Grenlandsregionen fungerer ordningen med interkommunal barnevernsvakt svært godt, både med hensyn til praktisk og faglig gjennomføring. 7. Partsrettigheter fra fylte 12 år. Det fremstår som påfallende at man tenker seg at barn på 12 år normalt vil ha forutsetning for å vurdere om barnet ønsker å opptre som part i saken. Barn i denne type saker har ofte store utfordringer på flere områder. I dag blir barns synspunkter innhentet på flere stadier i en barnevernsak. Vi opplever gjentatte ganger at barna i begrenset grad ønsker å uttale seg på grunn av lojalitetshensyn til foreldrene, samt at de er lei av å snakke om saken. Vi kan ikke se at disse dilemmaene blir mindre ved å gi de partsrettigheter. Når de får partsrettigheter får de også adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter og la seg representere ved advokat. Vi kan heller ikke se at problemene blir mindre ved at advokatene skal tolke barnas synspunkter. Som kjent er det stor forskjell på advokaters forutsetninger og utøvelse av oppdraget. Det må imidlertid ikke misforstås på en slik måte at vi her mener at barn ikke skal høres. Det mener vi at barn skal. 8. Departementet foreslår en fremtidig modell for barnevernet som tar utgangspunkt i at alle hjelpetiltak skal fremskaffes, og dermed etableres, drives eller kjøpes av kommunene selv. Vi er enige i dette, og mener at å samle arbeidet med hjelpetiltak til et forvaltningsnivå er både besparende med hensyn til ressurser, og også av hensyn til nærhet til beslutningene knyttet til inntak og gjennomføring. Mulighetene for å skreddersy tiltakene for det enkelte barn vil også kunne bli lettere. Modellen vil kunne sikre at kommunen tar et større ansvar samlet set knyttet til utnyttelse av egne ressurser og knyttet til samhandling internt i kommunene. Allerede i dag er det flere kommuner som har bygget ut sitt tiltaksapparat gjennom samarbeid internt i kommunen og eksternt med andre kommuner. I en overgangsperiode bør det vurderes om det med dette bør følge med øremerkede tilskudd til kommunenes barneverntjenester for etablering og drift av tiltak. Etter vår oppfatning bør dette prioriteres fremfor rammeoverføringer for å sikre at dette tilfaller barneverntjenesten. 9. Lovstruktur og begreper. Utvalget foreslår en ny struktur for loven, og kapitlene er gitt en kronologisk inndeling som følger gangen i en barnevernsak. Dette fremstår som en ryddig struktur. Det er tatt hensyn til innspill fra barn og unge med tanke på begrepsbruken. Barneverntjenesten i Porsgrunn kommune mener dette gir viktige signaler om barn og unges brukermedvirkning i det fremtidige barnevarnsarbeidet. 10. Det stilles store krav til dokumentasjon i lovforslaget. Dette mener vi er riktig, men da er det på tide å løfte frem en bemanningsnorm i barneverntjenesten. Slik vi ser det vil det være umulig å tilfredsstille dokumentasjonskravene med dagens bemanningssituasjon. 11. Når det gjelder å lage en undersøkelsesplan allerede etter en uke, mener vi at dette ikke er realistisk med tanke på hvordan barneverntjenesten arbeider med undersøkelser idag. En slik plan ønsker man å utarbeide sammen med familien, og dette lar seg ikke gjøre på en uke. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
