Høringssvar NOU fra Trysil og Engerdal Dato: 30.01.2017 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse NOU 2016:16 – Ny barnevernslov Barneverntjenesten i Trysil og Engerdal, heretter kalt TEB, har lest NOUen og er positive til den grundige gjennomgangen og fornyelsen av barnevernloven man nå jobber med å få på plass, og vi er enige i at det er på tide. Vi har likevel noen innspill som vi ønsker å framlegge i høringsuttalelsen: - TEB er positive til at barnevernsloven blir en rettighetslov for barn, og mener det vil kunne bidra til å styrke barns rettslige stilling. Vi mener det tydeliggjør at det er barnets behov og rettigheter som står i sentrum, og at dette igjen kan føre til en mer positiv holdning til barnevernet som hjelpeinstans. Dette vil igjen kunne lette situasjonen for de barn og familier som har behov for hjelp fra barnevernet. - TEB er enig i at samarbeidet mellom barnevernet og psykisk helsevern er utfordrende, og støtter at man nå ser på løsninger for å bedre dette. - TEB er positive til bestemmelsen om at det alltid skal utarbeides en plan for undersøkelsen. TEB er imidlertid skeptiske til forslaget til tidsfrist på en uke for utarbeidelse av en slik plan. Vi ser at det da vil bli en plan utarbeidet uten medvirkning fra familien, noe som kan virke å stride imot hensikten. Det er da også nærliggende å spørre hvor reell en slik plan blir. Videre vil dette kreve økte ressurser og/eller omprioriteringen av barnevernets ressurser på bekostning av andre oppgaver. - TEB ser det som utfordrende om man velger å fjerne påtalemyndighetens kompetanse til å treffe hastevedtak. Per i dag sikrer påtalemyndighetens adgang til å treffe hastevedtak at barn og unge har nødvendig beskyttelse gjennom hele døgnet. Å lovfeste et krav om at kommunene ved barnevernleder eller stedfortreder alltid skal være tilgjengelig vil innebære en stor belastning på kommunene, og særlig de mindre kommunene. Dagens tilgjengelige barnevernvakt sammen med påtalemyndighetens tilgjengelighet har fungert godt fram til nå, og man ser ikke hensikten med å endre dette. - TEB støtter forslag til lovendring om at barn skal ha rett til samvær med andre enn foreldre med bvtj som avgjørelsesinstans. I ft klage på slike avgjørelser, støtte TEB mindretallets syn, og mener at Fylkesnemnda kun bør bare behandle klager etter samtykke fra Fylkesnemnda. TEB tror dette vil redusere konflikt og uro i noen av disse sakene, og gi mer effektiv bruk av ressurser i de mest konfliktfylte sakene. - TEB finner det store fokuset på tilbakeføring til foreldre og plan for dette når man overtar omsorgen noe problematisk. Utfra forslaget kan det virke som om omsorgsovertakelse som utgangspunkt tenkes å være et midlertidig tiltak, noe som i liten rad stemmer overens med slik fagfeltet oppleves i dag. Vekten på tilbakeføring bør tones ned, ikke minst for at barnet skal kunne slå seg til ro i ny omsorgsbase og få ønsket tilknytning og utviklingsmuligheter her. TEB ser ikke at det står i motsetning til prinsippet om at omsorg dersom det er mulig skal tilbakeføres til foreldrene. - Når det gjelder forslaget om støtteperson til foreldre, er TEB enig med mindretallets syn om at dette like gjerne kan virke mot sin hensikt. TEB mener at man heller bør vektlegge ansvaret for fungerende kommunikasjon. - TEB ser særlige utforinger ved å gi partsrettigheter ned til 12 år. TEB mener at disse barna fortsatt er nettopp barn som kanskje ikke alltid vil ha forutsetninger for å se helheten. De trenger voksne som kan bestemme for dem – ikke i motsetning til at de blir hørt, men for at de fortsatt er barn. TEB støtter Barnevernsproffenes syn om å heller utvide adgangen til å innvilge partsrettigheter for barn under 15. - TEB ser at rollen som trygghetsperson for barnet er foreslått erstatte alle andre roller, og at den skal oppnevnes av Fylkesmannen. TEB er usikker på hvor hensiktsmessig denne endringen er, både for å administrere ordningen, men også for å sikre dialog med barnet om hvem/hvilken type person h*n kan tenke seg. Videre hvordan man kan sikre nærheten til barnet, evt. lokal tilknytning. TEB savner også noe mer rundt hva som i så fall er tenkt rundt veiledning og opplæring, avlønning og andre praktiske håndteringer av en slik ordning. Det blir mange ulike roller og ansvar som evt. skal forenes hos èn person. Sårbarhet for barnet om noe skulle skje denne er også et aspekt. - Avslutningsvis savner TEB at det er sagt mer om hvordan nye lovkrav og oppgaver vil påvirke daglig drift av de lokale barneverntjenestene. Vi ser at mange av forslagene vil kreve tettere oppfølging, koordinering, økt tverrfaglig samarbeid og strengere krav til saksbehandling. Dette antas å øke presset på de lokale barneverntjenestene, og TEB er opptatt av at dette følges opp med statlig bistand både økonomisk og for å erverve/ha tilgang til nødvendig kompetanse. Trysil, 30.01.2017. Eva Holmseth Barnevernleder Trysil og Engerdal Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
