Andre spørsmål:
Hvorfor er ikke §34 inkludert?
Dette er et hastevedtak som synes basert på barnets omsorgsforhold heller enn barnets atferd. Akutten i Nord-Trøndelag mottar i dag barn etter §4-6 andre ledd, og ser helt klart at også disse barna kan ha nytte av et slikt tilbud. Det er ikke nødvendigvis heldig å knytte et opphold på BUP kun opp mot hvilken atferd / symptomtrykk man kjenner til i det øyeblikket et akuttvedtak fattes.
Det er en reell fare for at å fjerne atferdsbegrepet og samtidig begynne å bruke begrepet ”barn som setter sin egen helse og utvikling i fare”, ikke fører til noe annet enn at ”barn som setter sin egen helse og utvikling i fare” brått blir likestilt med nettopp utfordrende atferd, og at plutselig kun er disse barna som slipper gjennom nåløyet til BUP. Det er sannsynligvis uheldig å gjøre barnets atferd (setter sin egen helse og utvikling i fare) til den eneste inngangsbilletten til en plassering ved BUP, da mange barn kan ha behov for utredning i BUP uten at man nødvendigvis vet nok om atferden deres i en akuttsituasjon til at man kan forsvare bruk av denne paragrafen. Man ønsker heller ikke en situasjon der barneverntjenesten ”tvinges” til å argumentere på bakgrunn av barnets atferd, dersom risikofaktorene knyttet til det barnet har opplevd i seg selv tilsier at en utredning ved BUP er ønskelig.
Felles problemstilling for alle slike plasseringer:
- Hvordan håndterer lovverket samtykkekompetanse ved sektorovergripende plasseringer? Eksempel: Dersom barneverntjenesten ønsker at en 16 åring skal plasseres på §35, spesialisthelsetjenesten (BUP) sier de kan ta imot, men 16-åringen nekter, vil dette ikke være mulig med mindre 17 åringen også tilfredsstiller kriterier for tvungen psykisk helsehjelp?
Prosjektleder «Akutten i Nord-Trøndelag»
Helse Nord-Trøndelag / Bufetat Region Midt
Dette er et hastevedtak som synes basert på barnets omsorgsforhold heller enn barnets atferd. Akutten i Nord-Trøndelag mottar i dag barn etter §4-6 andre ledd, og ser helt klart at også disse barna kan ha nytte av et slikt tilbud. Det er ikke nødvendigvis heldig å knytte et opphold på BUP kun opp mot hvilken atferd / symptomtrykk man kjenner til i det øyeblikket et akuttvedtak fattes.
Det er en reell fare for at å fjerne atferdsbegrepet og samtidig begynne å bruke begrepet ”barn som setter sin egen helse og utvikling i fare”, ikke fører til noe annet enn at ”barn som setter sin egen helse og utvikling i fare” brått blir likestilt med nettopp utfordrende atferd, og at plutselig kun er disse barna som slipper gjennom nåløyet til BUP. Det er sannsynligvis uheldig å gjøre barnets atferd (setter sin egen helse og utvikling i fare) til den eneste inngangsbilletten til en plassering ved BUP, da mange barn kan ha behov for utredning i BUP uten at man nødvendigvis vet nok om atferden deres i en akuttsituasjon til at man kan forsvare bruk av denne paragrafen. Man ønsker heller ikke en situasjon der barneverntjenesten ”tvinges” til å argumentere på bakgrunn av barnets atferd, dersom risikofaktorene knyttet til det barnet har opplevd i seg selv tilsier at en utredning ved BUP er ønskelig.
Felles problemstilling for alle slike plasseringer:
- Hvordan håndterer lovverket samtykkekompetanse ved sektorovergripende plasseringer? Eksempel: Dersom barneverntjenesten ønsker at en 16 åring skal plasseres på §35, spesialisthelsetjenesten (BUP) sier de kan ta imot, men 16-åringen nekter, vil dette ikke være mulig med mindre 17 åringen også tilfredsstiller kriterier for tvungen psykisk helsehjelp?
Prosjektleder «Akutten i Nord-Trøndelag»
Helse Nord-Trøndelag / Bufetat Region Midt