Forslag fra Fokus På Barnevernet. Dato: 25.01.2017 Svartype: Med merknad Fokus På Barnevernet Org. nr. 915 095 658 25.01.17 Ved leder Jane-Mette Kile Tjennaveien 46 4818 Færvik Mail jane-mette-kile@hotmail.com tlf 99116484 Vi i Fokus På Barnevernet har i løpet av de siste 4 årene holdt møter med barnevernsutsatte foreldre og familier,og har samlet en del kunnskap om de erfaringer disse har. Vi har stort sett hørt om hvordan møtet med barneverntjenestene har påvirket deres liv, men også sett at utfordringene handler om et møte med et system som ikke gir tillitt. Vi har etter nøye gjennomgang av NOU 2016:16 sett at for å sikre alle barn en god oppvekst vil vi i Fokus På Barnevernet presentere nye tanker om hvordan vi kan sikre en rask og grundig saksgang som ivaretar barnets helhetlige interesse. Vi ser at det er vesentlige svakheter i loven og lovtekstene som strider mot menneskerettighetene, Vi mener at barneretten ikke fungerer i dag. Det er det største hinderet for at vi kan ha tillitt til at rett barn får rett hjelp til rett tid. Vi mener derimot at vårt forslag vil kunne føre til at det blir et bedre samarbeid på alle plan og mellom de ulike offentlige etater. Ved å følge våre forslag, så vil det bli lettere å sette inn tidlig hjelp da det ikke vil være like vanskelig å være åpen om sine utfordringer og be om hjelp for disse når man kan snakke med noen som ikke har rollen både som hjelper og den som kan bruke tvang. Vårt forslag vil føre til at det vil bli mindre stigmatiserende å motta hjelpetiltak. Fokus På Barnevernet velger med dette å komme med et forslag til å endre radikalt på dagens system. Og det er viktig å påpeke at i dette forslaget, så har alle elementene en sammenheng. Vår erfaring er at både barnevernsaker og barnefordelingssaker kan være en blanding av begge deler, og vil derfor legge fram et forslag til endring av hele systemet for å sikre alle barn i landet en rett til en trygg og god oppvekst. Og dette gjelder både i forhold til skolegang og helse, og derfor vil vi kreve en helt ny rettighetsbasert, konfliktdempende og løsningsorientert barnelov forankret i FNs barnekonvensjon, og med klare hovedregler i loven som gir barn de beste muligheter for fremtiden. Vi i Fokus På Barnevernet vil derfor gå fra å arbeide for et bedre barnevern til å jobbe for større trygghet og tillit i et barnrettsperspektiv. 1. Lovfeste rask saksbehandlig I dag tar rettsprosesser ofte 2-5 år. Det burde være mulig å få tiden ned i 2-5 måneder. Tiden som barn vokser opp, flyr fort – selv om barna ofte selv ikke føler det slik. Som samfunn har vi et ansvar for å la alle barn leve som barn flest – bekymringløst uten å involvere dem i voksenkonflikter – enten det er mellom foreldrene eller mellom familie og myndighetene. En behandlingstid for undersøkelse og behandling i to uavhengige rettsinstanser bør kunne gjennomføres på et halvt år dersom samfunnet virkelig prioriterer å legge forholdene til rette for det. 2. Lovfeste felles saksbehandling for straffesaker, barnevernsaker, foreldretvister og øvrige barns rettigheter etter opplæringsloven, spesialhelsetjenesteloven (diagnoser) og i forhold til barnevernstiltak. 3. Lovfeste trygg saksbehandling med "tillitsperson" og "fullmektig" for barnet fra tidlig i saksbehandlingen. 4. Lovfeste Lyttende Saksbehandling med høring i "barnehus" for alle barn som ønsker å uttale seg. 5. Lovfeste inkluderende saksbehandling med delvis parts rettigheter til besteforeldre (ev.tante eller onkel) med selvstendig ankerett for å bli familiefosterhjem. 6. Lovfeste kultursensitiv saksbehandling med "ombudsmann" involvert i enhver flerkulturell sak. 7. Lovfeste Løsningorientert saksbehandling med "familieråd" og mekling i alle ledd i prosessen. 8, Lovfeste kostnadsfri saksbehandling- dog med klare kriterier for avvisning av grunnløse/gjentakene saker. 9 Lovfeste "åpen og anonymisert" saksbehandling med lydopptak og akkrediterte observatører tilstede. 10.Lovfeste- som klar hovedregel- Ingen adskillelse av barn og foreldre før en rettskraftig dom, eventuelt et tvangsopphold på offentlig "familiehjem" 11. Lovfeste full implementering etter rettskraftig dom- eventuelt med bistand fra sivilkledd politi. 12. lovfestet rett til medmenneskelig støtte til alle som er utsatt for adskillelse fra nære familiemedlemmer- uavhengig av myndighetene, inkludert psykiatrien. 13.Tilby "utsatte barn" fullmektig og hjelp til de er 25 år. 14. Fjerne alle økonomiske incentiver som kan påvirke aktørers vurdering -samt skille mellom ulike roller. 15. utarbeide en ny felles barnelov bestående av dagens barnelov, barnevernslov og FNs barnekonvensjon. 16. "Den nye barneloven" må bygges opp med direkte forankring i hver artikkel i barnekonvensjonen 17. Den nye barneloven må inneholde barnets rett til hjelpetiltak -som også kan gjennomføres som tvang. Den nye barneloven må definere "vanskjøtsel" og terskelen for tvangsinngrep i forhold til menneskerettighetene. 19. Oversette til norsk Unicefs bok med tolkning av FNs barnekonvensjon : "implementation Handbook for the Convention on the Right of the Child" 20. Opprette nye organisasjonsenheter: Vi foreslår å lovfeste maktfordeling mellom offentlige instanser med innebygget vekt og motvekt i systemet, og foreslår føgende organisasjonsenheter: Opprettelse av Barne- og ungdomstjenesten i hver by og bygd der hvor det bor barnefamilier. (oppvekstsenter, helsestasjon finnes allerede) *Statens barneomsorg. *Statens barnetilsyn som fullmektig for barn m.m. *Nasjonalt kunnskapssenter for barns rettigheter. *Nasjonalt kunnskapssenter for barns helhetlig interesse. *Statens påtalemyndighet i barnesaker som fullmektig for staten *Statens undersøkelseskommisjon i barnesaker skal på lik linje med undersøkelse av f.eks et flyhavari også undersøke en barnesak, for så å eventuelt foreta en granskning. *Statens Barnedomstol *Norges menneskerettskommisjon etter FNs «parisprinsipper» Det skal være etisk råd i hver organisasjonsenhet 21. Opprette Barne og ungdomstjeneste Barne og ungdomstjenesten skal være et lavtelskertilbud hvor alle er velkommen uten henvisning, og hvor barn, foreldre og besteforeldre kan diskutere utfordringer vedrørende barn og familie. Barne- og ungdomstjenesten skal tilby en rekke egne tiltak som delvis er lovfestet som rettigheter og delvis må godkjennes som forvaltningsvedtak som i siste instans kan klages inn for domstolene. Barne- og ungdomstjenesten skal være statens lyttepost. Jobbe aktivt inn mot der barn er, motta meldinger, vurdere dem, eventuelt undersøke nærmere for så å melde videre til rette instans så snart det er skjellig grunn til mistanke om vanskjøtsel. (Statens påtalemyndighet i barnesaker) Barne- og ungdomstjenesten skal også legge forholdene til rette for at unge får nødvendig utanning og relevant fast jobb (jmf pkt 4 om tillitsperson og eksemplet om (ungdomslos) Rettigheter deles inn i nivåer slik: Rettighetsnivå1: Familieterapeut Brobygger ift. Off. Etater Hjemmebesøk kveld/lørdag Kontroll ved helsestasjon Familieråd i storfamilien Foreldrekurs PMTO, COS Helse- og ernæringskurs Sinnemestringskurs Spedbarnskurs/ veiledning Svangerskapsveiledning Individuell plan Mekling v/samlivsbrudd Rettighetsnivå 2: Miljøarbeider Rettighetskonsulent Brukerstyrt personlig assistent Økonomikonsulent konomisk støtte Multisystemisk terapi Leksehjelp i hjemmet Familiebesøkshjem Annet besøkshjem Familiehjem Familiefosterhjem Annet Fosterhjem Ungdomshjem 22. Etablere Statens Barneomsorg Statens Barneomsorg skal i utgangspunktet et frivillig tilbud til barnefamilier om plass i avlastningshjem, familiefosterhjem, familiehjem, ungdomshjem eller fosterhjem. Statens barneomsorgskal ha tilbakeføring av barnet som ideell målsetning og vide fullmakter til å øke samvær i forhold til et minimumsnivå fastsatt av domstolen, Statens barneomsorg skal i tillegg systematisk følge opp familen og foreslå tilsyn ved samvær inntil 8 timer pr måned (uansett type barnesak). 23. Etablere Statens Barnetilsyn som offentlig tillitsperson og prosessfullmektig for barnet gjennom saksgangen og som kotrollør ved plassering utenfor hjemmet. Tilsynet skal utgi en årsrapport med analyse og kommentarer til utviklingen for utsatte barn inklusivt dybdeanalyser av enkeltsaker for læingsformål. Tilsynet skal ha en «Cold-case» gruppe som ser på gamle saker som kan være rettsstidig. 24. Etablere Nasjonalt kunnskapssenter for barns rettigheter. Nasjonalt kunnskapssenter skal være en rådgiver for alle involverte og tilby en mulig fullmektig for foreldre og besteforeldre. Nasjonalt Kunnskapssenter for barns rettigheter skal utgi en årsrapport med detaljert analyse og kommentarer til utviklingne av barns rettigheter. 25.Etablere Nasjonalt kunnskapssenter for barns oppvekst. Nasjonalt kunnskapssenter for barns oppvekst skal gjennomføre egne forskningsprosjekter og innhente nasjonale og internasjonale studier. Nasjonalt Kunnskapssenter for barns oppvekst skal utgi en årsrapport med årskullanalyse av barn som er 5, 10, 15, 20, 25 og 30 år basert på informasjon fra folkeregisteret, skatteetaten, opplæingsetaten, arbeidsetatern, velferdsetaten, helseetaten, politiet, familietjenesten, domstolene, strafferegisteret, selvmordsregisteret m.m. Dvs alle etater og registre som finnes. Våre forslag vil kunne føre ti at Bufdirs ønsker bir oppfylt. «Tidlig innsats, forebygging og samarbeid på tvers av tjenestene er nøklene for å lykkes med å gi rett hjelp til rett tid. Kunnskap og kompetanse må utvikles for at kvaliteten i tjenestene skal bli enda bedre. Det aller viktigste arbeidet for barn og unge skjer i en kommune. Det er i kommunene barna vokser opp med familiene sine. Jeg er opptatt av at det skal være "ei dør inn". Hvert barn og hver familie som kommer i kontakt med det offentlige skal bli sett på en mest mulig helhetlig måte, og få den hjelpen de trenger innenfor den døra.» «Vi må se oppfølgingen av barn og unge på tvers av tjenestene, uten vanntette skott. Vi må tenke ut av boksen. Vi må bruke tiltak og metoder som bidrar til varige positive endringer i barn og unges liv. Vi må sikre at vi ser helheten. Vi må sikre at barnet får sagt sitt. Først når vi ser hele bildet kan vi forstå og gi rett hjelp til rett tid. For vi skal gi hjelp som hjelper.» https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vi-skal-gi-hjelp-som-hjelper/id2520490/ Terskelen er høy for å be barneverntjenesten om hjelp eller som det gjøres i dag, så sender man en bekymringsmelding. Ved å opprette en familietjeneste slik som vi foreslår, så vil det være lettere å ta tak i de utfordringer man ser på et tidlig tidspunkt, og det vil være en naturlig del av et barns oppvekst å korrigere det man ser før det får utvikle seg ved at man kan sette inn en innsats når problemene oppstår. Eventluelt hente inn kompetansen som trengs. Vi ser at mange av våre forslag til endringer og opprettelse av nye organisasjonsenheter er virksomhet som allerede blir utprøvd i ulik skala. For eksempel https://www.bufdir.no/Familie/ Mange av de endringer vi foreslår er allerede implementert , og mye av det vi foreslår som endringer er allerede tilstede i praksis, men det må systematiseres. Et eksempel som ligger i vårt forslag er: http://ungnorge.no/tilbud/losprogram-2/ http://www.hemsedal.kommune.no/helse-og-omsorg/ungdomslosen/ Vi spiller på lag med de etater som sier at «En god barndom varer livet ut». Og vi vil forsikre fremtidens barn at Rett barn skal få Rett hjelp til Rett tid. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
