Norsk Lektorlag

Dato: 03.01.2025 Svartype: Med merknad Til Kunnskapsdepartementet Oslo, 20.12.2024 Deres ref.: 24/5055- Høringsuttalelse til forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven: Individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring Lektorlaget støtter forslaget om individregistre over barn i grunnskoleopplæringen Lektorlaget har støttet alle tidligere forslag om individdata i grunnopplæringen, knyttet til eksempelvis ekspertgruppa for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, Stoltenberg-utvalget, og nå sist også ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet. Lektorlaget støtter også dette forslaget. Kunnskapsdepartementet viser i høringsnotatet til fordeler med individregistre: -bedre kunnskap om overganger og sammenhenger -bedre kunnskap om utsatte grupper og sosial ulikhet -data som muliggjør mer pålitelige årsaksslutninger -data som gjør offisiell statistikk mer pålitelig -økt kunnskap om individuell tilrettelegging -økt kunnskap om minoritetsspråklige elever Kunnskapsdepartementet skriver at datamangelen i dag gjør at myndighetene har dårligere beredskap i påvente av fremtidige samfunnskriser, eksempelvis nye pandemier. Vi er enige i at det utgjør en betydelig risiko. Vi merker oss spesielt at opprettelsen av individregistre kan gi datagrunnlag for longitudinelle studier og bredere evalueringer av reformer. Dette er viktig. Vi støtter departementets vurdering av at nasjonale registre vil redusere behovet for ad hoc datainnhentinger og spørreundersøkelser, og mener den totale rapporteringsbyrden vil bli redusert med dette forslaget. Lektorlaget har lenge vært bekymret for løsninger som er opprettet lokalt, både på grunn av personvernhensyn og merarbeid for lærere. Vi tror denne løsningen vil gi mindre merarbeid, og sikre elevers personvern bedre. Vi har merket oss spesielt at ekspertgruppa for sosial utjevning påpekte at «det er spesielt krevende å innhente pålitelige og representative data om barn fra lavinntektsfamilier eller med minoritetsbakgrunn». Ekspertgruppa skriver også at mangelen på individdata om barn gjør at vi ikke har kunnskap om forskjeller i elevenes hjemmebakgrunn på tvers av ulike barnehager og skoler. Det foreslåtte registeret vil kunne bidra til slik kunnskap. Nordahl-utvalget foreslo i 2018 at det skulle etableres en registrering av utdanningsdata på individnivå fra barnehage og ut videregående opplæring. Begrunnelsen var blant annet at individdata vil kunne bidra til at overgangene i utdanningssystemet kan bli mindre utfordrende for det enkelte barn. Ved å anvende disse opplysningene vil barn og unge sikres kontinuitet i det pedagogiske tilbudet, og gruppa påpekte at slike opplysninger er viktige for at barn og unge så tidlig som mulig, skal få den hjelpen og støtten de trenger. Ekspertgruppas forslag inkluderte data om gjennomførte timer med spesialundervisning sammen med vedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er viktig at dette inkluderes i individregisteret. I rapporten «Et jevnere utdanningsløp» kunne vi lese at « Det er flere tegn på at det er et misforhold mellom antall spesialundervisningstimer elevene har krav på og det faktiske antall timer de får, basert på informasjon fra skoleansatte i kvalitative forskningsstudier (Herlofsen & Lie, 2022). Fordi det ikke fins noe systematisk registrering og nasjonal samling av individdata om verken vedtak eller oppfølging av disse vedtakene er det vanskelig å vite hvor omfattende dette problemet er.» Vi mener individregistre vil kunne bidra til å få et mer faktabasert beslutningsgrunnlag for særskilt sårbare elever. Lektorlaget savner tydeliggjøring av sammenheng mellom data i individregistre fra grunnskolen og videregående opplæring Kunnskapsdepartementet viser i høringsnotatet til at det i Norge er nasjonale individregistre på andre samfunnsområder og for utdanning fra og med videregående opplæring. Lektorlaget savner da en vurdering av hvordan sammenhengene vil være mellom det nye forslaget og de individdata som allerede samles inn for videregående opplæring. Eksempelvis kan det være hensiktsmessig å se på sammenhengene mellom fravær på ungdomstrinnet og i videregående, og på sammenhenger mellom individuelt tilrettelagt opplæring på ungdomstrinnet og i videregående. Vi mangler i dag nasjonal informasjon om individuelt tilrettelagt opplæring og særskilt språkopplæring i videregående opplæring. Bedre kunnskap om overgangene i utdanningssystemet er et av formålene med forslaget, og vi savner derfor en drøfting fra departementets side om hvordan datainnsamlingen henger sammen for grunnskolen og videregående opplæring. Vi savner også offentliggjort informasjon fra datainnsamlingen, slik at lektorer i videregående opplæring får informasjon om hvordan det går med elevene videre i høyere utdanning. Kvalitetsutviklingsutvalget la vekt på at «I motsetning til for grunnskolene hvor statistikk om grunnskolene årlig blir samlet inn og tilgjengeliggjort gjennom Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI), samler ikke nasjonale myndigheter inn tilsvarende informasjon om den videregående opplæringen. Dette gjelder blant annet informasjon om andelen ufaglærte lærere i den videregående opplæringen eller andelen lærere som underviser i fag de ikke har utdanning i. Det blir heller ikke samlet inn nasjonal informasjon om årstimer og årsverk til spesialundervisning, særskilt norskopplæring og opplæring i og på samisk for disse trinnene. Informasjonen om den videregående opplæringen blir heller ikke tilgjengeliggjort av nasjonale myndigheter på den samme måten som informasjonen om grunnskolene .» (NOU 2023:27, s 104). Lektorlaget mener dette er en svakhet som nasjonale skolemyndigheter må ta ansvar for å utbedre. Vi støtter forslagene til endringer i § 25- 4 i opplæringsloven og ny §§ 19-2 til 19-5 i forskrift til opplæringsloven. Med vennlig hilsen Helle Christin Nyhuus Leder Norsk Lektorlag Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen