Almgrenda Steinerbarnehage

Til Kunnskapsdepartementet

Vi i Almgrenda Steienrbarnehage stiller oss bak høringssvaret til Steinerbarnehageforbundet. Vi har lagt til noen egne kommentarer under noen av overskriftene. 

Vi viser til høring av 20. oktober 2016 fra Kunnskapsdepartementet med frist for synspunkter og kommentarer innen 20. januar 2017.

I høringsbrevet vedlagt forslaget til ny rammeplan for barnehagene, skriver departementet “.. at også den nye rammeplanen skal bygge på den nordiske barnehagetradisjonen, og gi rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler”.

I lys av denne presiseringen, er det merkelig at en god tekst fra dagens rammeplan som presiserer nettopp dette, er fjernet i sin helhet:

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for (KD, 2011, s. 53).

Denne formuleringen tar nettopp hensyn til «barnas beste» som skal være et førende og gjennomgående hensyn i hele rammeplanen, slik det er nedfelt i barnehageloven. Det ligger i barnehagebarns natur at hverdagen må gi rom for spontanitet og barns innspill. Det er nettopp gjennom en slik lekende og undrende tilnærming små barn tar til seg ny læring. Dette må i langt større grad vises i den nye rammeplanen for barnehagene. Barnehagebarn leker og lærer på andre måter enn skolebarn. Vi ber derfor innstendig om at teksten over beholdes også i ny rammeplan. Vi mener dette er et tiltak for å sikre at den nordiske barnehagetradisjonen bevares, og at det vil føre til en styrking av profesjonen når den gis både pedagogisk frihet og gjennomføringsansvar. Dette er også helt i tråd med tankene for skolen i St.melding 28. Vi oppnår ikke økt kvalitet i barnehagen uten at barnehagelærere får samme tillit som skolelærere.

Nedenunder følger våre kommentarer til enkeltkapittel i høringsforslaget:

Dette avsnittet er velskrevet og har et godt og viktig innhold. Barnehagens ansvar når det kommer til omsorgssvikt og opplysningsplikt er tydelig. Det legges kjente verdier til grunn. Verdier som er godt etablerte i den nordiske barnehagetradisjonen, som gode relasjoner, uteliv og lek i sentrum. Det er likevel viktig å påpeke at små barn ikke kan holdes ansvarlig for demokratiske verdier og bærekraft, slik noen setninger i dette kapittelet legger opp til. Dette er de ansatte i barnehagen sin oppgave.

Almgrenda Steinerbarnehage støtter avsnittet der det tydeliggjøres at barnehagen skal være bevisst på ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnets alder, erfaringer, individuelle uttrykk og behov. Videre er det nødvendig å poengtere de yngste barnas særskilte situasjon i denne sammenheng. Barnehagen må observere og følge opp de yngste barnas ulike uttrykk og behov. Barn skal ikke overlates et ansvar de ikke er klare for å ta.

Almgrenda Steinerbarnehage setter pris på formuleringen i de to første avsnitt. Der legges det vekt på Omsorg, danning, lek, læring, skaperglede, undring og utforskertrang. Et meget viktig punkt er å understreke at barnehagen ikke bare skal ivareta, men fremme barnas behov for lek . Vi snakker da om den leken barna selv oppfatter som lek som grunnlag for egen trivsel og helse i barnehagealderen.

Det er spesielt viktig at leken blir løftet frem og respektert som barnets viktigste aktivitet i løpet av tiden det er i barnehagen. Det er så mye læring som skjer helt av seg selv og uten at vi voksne må være med og tilføre noe annet enn å være tilstede og legge til rette for at det er god tid til en lekende hverdag. Viktig  å se hva et barn faktisk ”lærer” bare i kraft av det å vokse!!!

Teksten i Kap.4 “Barnehagens arbeidsmåter” virker etter vår mening uferdig og feilplassert, hvis vi ser bort i fra selve innledningen. De to punktene som trekkes frem; “Krav til progresjon” og “Barnehagens digitale praksis” er vel ikke først og fremst arbeidsmåter?

Det er positivt at digital dømmekraft blant personalet trekkes frem, men det bør plasseres under Kap.6. “Ansvar og roller”, på samme måte som personvern og taushetsplikt. Å snakke med barn om digital dømmekraft mener vi er et punkt som hører til skolelivet. Et barnehagebarn bør få slippe slike bekymringer.

Almgrenda Steinerbarnehage mener videre at det bør være opp til den enkelte barnehage å vurdere om digitale verktøy tilfører det pedagogiske arbeidet noe verdifullt i barnehagealder som ikke kan skapes på andre måter. I denne sammenheng er det også viktig å vurdere disse avgjørelsene opp mot målene om en bærekraftig utvikling. Det er ikke i tråd med en bærekraftig utvikling å for eksempel innføre et krav om bruk av nettbrett eller andre verktøy som stadig må skiftes ut i barnehagen. For å skape en helt nødvendig omsorg for natur og omgivelser mener vi ekte relasjoner både til miljø og mennesker kommer i første rekke, og er langt viktigere i barnehagealder. I den grad man har en digital praksis i barnehagen bør den plasseres og kommenteres under fagområdet «Natur, miljø og teknologi».

Det er også en fare for at økt fokus på digital praksis i småbarnsalderen åpner veien for kommersielle programvareleverandører til å lage læringsopplegg og pedagogiske kartleggingsverktøy rettet mot de minste barna. Dette skaper ikke økt kvalitet i barnehagen, snarere tvert imot. Barnehager med lav kvalitet i dag trenger å jobbe med relasjoner og det gjøres ikke gjennom nye digitale verktøy.

Etter vårt syn er et «skal» krav til barnehagene i forhold til digital praksis ikke forenlig med punktene om å fremme kommunikasjon og sosial kompetanse eller livsmestring og helse, som tidligere er betont i planen. Avgjørelsen om hvilke redskaper/verktøy som er hensiktsmessige bør også her ligge hos pedagogen som kjenner sin egen barnegruppe.

Almgrenda Steinerbarnehage ønsker at styrernes og de pedagogiske ledernes ansvar og faglige kompetanse blir mer synlig og legges større vekt på slik vi har beskrevet i innledningen angående metodefrihet og ansvar.

Det er stor avstand mellom de føringer som legges i planen og de føringer som ligger i ressurstildeling for de norske barnehagene. Uten en bemanningsnorm, som vi mangler i dag, er kravene som stilles i høringsforslaget urealistiske.

Almgrenda Steinerbarnehage mener høringsforslaget slik det foreligger i dag ikke er gjennomførbart, hverken ut fra barnets natur, ut fra de gitte rammebetingelser eller ut fra det rådende hensynet til barnets beste. Vi er også meget skeptiske til at alle høringsforslag skal behandles i løpet av kun 4-6 uker før planen skal foreligge allerede i mars. Dette er for kort tid for en seriøs behandling.

Oppsummert etterlyser Almgrenda Steinerbarnehage en bedre sammenheng mellom det verdigrunnlaget som beskrives i innledningskapitlene, og de sterke føringene som legges for hva barnehagelærerne og øvrige personale skal gjøre under de ulike fagområdene.

Birte Birkelund          Elisabeth Maria Hansen              

Anna Müller                            Anne – Sofie  Ruud