Høringssvar – lov- og forskriftsendringer for å kunne opprette individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring
Språkrådet viser til høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet av lov- og forskriftsendringer for å kunne opprette individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring.
Om merknaden
Språkrådet mener registeret over barn i grunnskoleopplæring bør inneholde informasjon om ønska hovedmål og valgt skriftspråk i læremidler.
Bakgrunn for merknaden
Språkrådet forvalter den sektorovergripende språkpolitikken i tråd med Prop. 108 L (2019–2022) Lov om språk (språklova) . Sentralt i den norske språkpolitikken står vernet av språklige mindretall, herunder vernet av nynorsk som mindretallsspråk. Dette prinsippet er også nedfelt i språkloven § 1 tredje ledd, som pålegger offentlige organer «eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket».
Opplæringsloven § 3-1 andre ledd åpner for å velge et annet skriftspråk (bokmål eller nynorsk) som hovedmål enn det som er vedtatt for den enkelte skolen, og for å velge skriftspråk i læremidler. Tredje ledd åpner for å ha egne elevgrupper for elever som ønsker et annet hovedmål enn det som er vedtatt for skolen, dersom minst ti elever på samme trinn i en kommune ønsker det.
Et av målene med språkpolitikken er å styrke nynorsk og verne nynorsk mot press fra bokmål. I utdanningssektoren ser vi i forbindelse med skolenedleggelser at elever med nynorsk som hovedmål blir flytta til større skoler med bokmål som vedtatt hovedmål. Vi ser også at elever velger bort nynorsk i løpet av grunnopplæringa, særlig i overgangen mellom ungdomsskole og videregående. En mer utfyllende analyse av situasjonen er å finne i rapporten om språkbytte fra nynorsk til bokmål, som Språkrådet ga ut i 2022.
Opplæringsloven § 3-1 andre ledd åpner for å velge et annet skriftspråk (bokmål eller nynorsk) som hovedmål enn det som er vedtatt for den enkelte skolen, og for å velge skriftspråk i læremidler. Tredje ledd åpner for å ha egne elevgrupper for elever som ønsker et annet hovedmål enn det som er vedtatt for skolen, dersom minst ti elever på samme trinn i en kommune ønsker det.
Et av målene med språkpolitikken er å styrke nynorsk og verne nynorsk mot press fra bokmål. I utdanningssektoren ser vi i forbindelse med skolenedleggelser at elever med nynorsk som hovedmål blir flytta til større skoler med bokmål som vedtatt hovedmål. Vi ser også at elever velger bort nynorsk i løpet av grunnopplæringa, særlig i overgangen mellom ungdomsskole og videregående. En mer utfyllende analyse av situasjonen er å finne i rapporten om språkbytte fra nynorsk til bokmål, som Språkrådet ga ut i 2022.
Merknad om skriftspråk i registeret over barn i grunnskoleopplæring
Språkrådet mener registeret over barn i grunnskoleopplæring bør inneholde opplysninger om elevenes ønska hovedmål og om hvilket norske skriftspråk de har læremidlene sine på, i tillegg til de opplysningene departementet foreslår i tabell 8.1. Språkrådet har over tid sett at statistikken over situasjonen for nynorsk kontra bokmål i skolen er mangelfull. Det gjør det blant annet vanskelig å ha oversikt over hvor mange elever som har henholdsvis nynorsk og bokmål som hovedmål. Man trenger slike data for å vurdere og sette inn tiltak som styrker nynorsk og gir elevene med nynorsk som hovedmål like muligheter til å bli trygge språkbrukere som elevene med bokmål som hovedmål.
I høringsnotatet trekker Kunnskapsdepartementet fram at individregistre vil gjøre det mulig å følge utviklinga til elever over tid. Språkrådet mener at å inkludere opplysninger om ønska hovedmål og valgt skriftspråk i læremidler vil gi et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag for å følge opp og evaluere språkpolitikken og situasjonen for nynorsk.
Muligheten til å følge enkeltelevers valg etter opplæringsloven § 3-1 over tid vil blant annet bedre grunnlaget for å undersøke
Språkrådet mener at mer detaljert informasjon om stoda for nynorsk i skolen vil bedre rapporteringa om språksituasjonen som Kultur- og likestillingsdepartementet skal gjøre overfor Stortinget med jevne mellomrom, jamfør Prop. 108 L (2019–2022) Lov om språk (språklova) side 23.
Språkrådet har ikke vurdert de personvernmessige konsekvensene av forslaget vårt, men vi vil påpeke at informasjon om elevers hovedmål ikke kan si noe om etnisitet. Dette er til forskjell fra informasjon om at elever er minoritetsspråklige, som kan gi indikasjoner om elevenes etnisitet eller nasjonalitet, noe departementet omtaler under punkt 7.3.4.4.
I høringsnotatet trekker Kunnskapsdepartementet fram at individregistre vil gjøre det mulig å følge utviklinga til elever over tid. Språkrådet mener at å inkludere opplysninger om ønska hovedmål og valgt skriftspråk i læremidler vil gi et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag for å følge opp og evaluere språkpolitikken og situasjonen for nynorsk.
Muligheten til å følge enkeltelevers valg etter opplæringsloven § 3-1 over tid vil blant annet bedre grunnlaget for å undersøke
Språkrådet mener at mer detaljert informasjon om stoda for nynorsk i skolen vil bedre rapporteringa om språksituasjonen som Kultur- og likestillingsdepartementet skal gjøre overfor Stortinget med jevne mellomrom, jamfør Prop. 108 L (2019–2022) Lov om språk (språklova) side 23.
Språkrådet har ikke vurdert de personvernmessige konsekvensene av forslaget vårt, men vi vil påpeke at informasjon om elevers hovedmål ikke kan si noe om etnisitet. Dette er til forskjell fra informasjon om at elever er minoritetsspråklige, som kan gi indikasjoner om elevenes etnisitet eller nasjonalitet, noe departementet omtaler under punkt 7.3.4.4.