Danielsen Intensivgymnas

Danielsen Intensivgymnas har jobbet med opplæring for voksne som trenger en ny sjanse i skolen siden 1932. Som en friskole med kvote for voksne elever uten rett har vi i mange år hatt et betydelig antall elever i alderen 21-24 år. Vi har dermed et spesialisert kompetansemiljø for studiespesialiserende videregående opplæring overfor elevgruppen som de foreslåtte endringene i opplæringsloven omhandler. Vi har i de siste årene også hatt et økende antall voksne elever med utenlandsk bakgrunn som mangler enkeltfag for å få godkjent studiekompetanse i Norge. Vårt høringssvar er utformet på bakgrunn av våre direkte møter med et stort antall elever i gruppene som berøres av den foreslåtte lovendringen over tid.

Vi mener generelt at det er svært positivt at Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne det kunstige gapet mellom ungdomsretten og voksenretten. Vi vil samtidig hevde at det vil være best å gjøre dette ved å utvide voksenretten til å gjelde fra 21 år. De fleste i alderen fra 21 år og oppover lever et voksenliv. Det innebærer en annen livssituasjon enn for en ungdom, og en hverdag som ligner mer på 25-åringens hverdag enn tenåringens. Det er voksenretten som best ivaretar den fleksibiliteten som både gjør det mulig å motivere seg for og praktisk kunne gjennomføre utdanning som voksen. Vi tror derfor intensjonen i Meld. ST. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse , blir best ivaretatt ved å utvide voksenretten.

Det fremgår ikke av høringsnotatet at det er gjort spesifikke faglige vurderinger av hvordan de to ulike opplæringstilnærmingene tilknyttet voksen- og ungdomsretten påvirker unge voksnes motivasjon og mestringsmuligheter i skolen. Vi mener det er viktig å gjøre en faglig pedagogisk vurdering av disse faktorene.

Vi erfarer at muligheten til å gjøre seg fortest mulig ferdig med de aktuelle fagene er en viktig motivasjonsfaktor for i det hele tatt å begynne for mange unge voksne. Dette henger bl.a. sammen med at mange sitter med en følelse av å være «på etterskudd» i forhold til sine jevnaldrende. Tilbud som retter seg mot voksnes behov har generelt en bedre struktur for å kunne ta de enkeltfagene elevene trenger konsentrert, enten det er gjennom komprimerte løp eller ploging (fullt timetall i faget, men samling av opplæringstimene innenfor kortere tidsperioder enn normalt). Realkompetansevurderingen er også en potensiell styrke i forhold til dette aspektet, spesielt på yrkesfaglige studieløp.

Elever i 20-årene har generelt et mye sterkere opplevde behov for å kunne kombinere utdanning med jobb. Dette henger generelt sammen med livsfasen de er i, og i en del tilfeller også med forsørgeransvar for barn. Muligheten til å kombinere videregående skole med jobb og eventuelt forsørgeransvar er vesentlig bedre i voksenopplæring enn i opplæring rettet mot elever med ungdomsrett. Slik tilrettelegging øker både elevens motivasjon, og i mange tilfeller de faktiske mulighetene elevene har til å mestre kravene i opplæringen. Det at voksne f.eks. ikke har 10% fraværsgrense er et uttrykk for denne fleksibiliteten.

Konsekvenser for friskolelovgiving og friskolesektoren er ikke vurdert i høringsbrevet som er utsendt. Siden endringer i opplæringsloven §3-1 direkte påvirker hvem som kan tas inn på i friskoler er det viktig at det vurderes om det er behov for tilpassinger av lov og forskrift for friskolesektoren, og at disse tilpassingene i så tilfelle gjennomføres samtidig med endring av opplæringsloven. Vi kommet tilbake til våre spesifikke innspill om dette i punkt 4.

Vi støtter forslaget om å innføre rett til å gjennomføre opplæring i de fag elevene trenger for å få godkjent generell studiekompetanse i Norge. Vi vil anbefale at denne gruppen får voksenrett i stedet for ungdomsrett. Som tidligere nevnt mener vi generelt at det er voksenretten som best ivaretar den fleksibiliteten som i praksis for mange gjør det mulig å både motivere seg for og mestre utdanning som voksen. De generelle faktorene om motivasjon og mestring som er anført punkt 1a er, om mulig enda viktigere for unge innvandrere enn for dem som har bodd lenge i landet. Dette henger bl.a. sammen med at mange unge innvandrere ikke har et stort nettverk av familie- og støttespillere som kan bidra til den økonomiske situasjonen for dem. Dette kan skape et sterkt opplevd behov for å kunne kombinere skole og jobb.

Vi vil i tillegg komme med tre ytterligere merknader på dette området:

Vi mener det vil være en betydelig fordel for samfunnet å sørge for en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring, og støtter dette. Vi anbefaler, som tidligere beskrevet, at dette gjøres gjennom å utvide voksenretten.

I høringsnotatet viser Kunnskapsdepartementet til rettigheter som følger med ungdomsretten, som f.eks. retten til spesialundervisning og retten til fri skoleskyss. Vi mener at det for enkelte elever vil det være en fordel med spesialpedagogiske rettigheter også etter 21 år, men dette gjelder uavhengig av om de er under eller over 25 år. Vi mener det heller bør vurderes en generell ordning for å tildele slike rettigheter til voksne. Vi mener dette bl.a. i lys av erfaring med at enkelte voksne først får klarlagt og fastsatt diagnose på lærevansker i voksen alder. Vi tror retten til skoleskyss er mindre vesentlig med tanke på motivasjon for og mestring av utdanning i voksen alder.

Under dette punktet vil vi også minne om at Kunnskapsdepartementet i Meld. ST. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse også åpnet opp for å vurdere om det skulle innføres en mulighet i spesielle tilfeller til å forbedre karakterer som elev . Vi vil sterkt anbefale departementet om å følge dette opp i forbindelse med innføring av direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten. Etter presiseringen om at det ikke skal være mulig å forbedre karakterer som elev, verken i offentlige eller private skoler, har vi fått høre flere elevfortellinger der elever i møte med sykdom og utfordringer i tenårene har blitt anbefalt å heller droppe ut av skolen for å ivareta sine rettigheter, enn å prøve å gjennomføre skolen og risikere å stå med karakterer de i praksis ikke kan komme videre med. Det er uheldig med et regelverk som i realiteten setter den som har prøvd, og ikke lyktes i en vanskeligere situasjon enn den som ikke har prøvd i det hele tatt. Vi mener derfor det bør innføres en dispensasjonsmulighet som kan gi elever en ny mulighet i fag elever har bestått karakter i dersom de har hatt langvarig sykdom i opplæringsløpet i videregående opplæring.

Konsekvenser for friskolelovgiving og friskolesektoren er ikke vurdert i høringsbrevet som er utsendt. Vi mener en slik vurdering må gjøres, og at eventuelle tilpassinger på friskolefeltet må gjennomføres samtidig med endring av opplæringsloven.

Spesielle forhold knyttet til inntak av voksne i friskoler er regulert i forskrift til friskolelovens §11-2, §11-3 og §11-4. Så langt vi kan se vil en utvidelse av voksenretten ikke medføre behov for endringer i disse formuleringene. Dersom Stortinget derimot utvider ungdomsretten er det behov for å vurdere justeringer i disse.

Kunnskapsdepartementets skrev 13.01.2013 et brev til Utdanningsdirektoratet hvor de presiserte forståelsen av voksne uten rett i forskriften til friskoleloven. I dette brevet fremgår det at forståelsen av ordet voksen i friskoleforskriften (den gang privatskoleforskriftens §11-1) ikke er knytet til 25-årsgrensen for innslag av voksenrett: «[D]epartementet legger til grunn at begrepet voksne søkere uten rett etter privatskoleforskriftens §11-1 første ledd omfatter voksne uten rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringslovens §4A-3, uavhengig av om disse har fylt 25 år eller ikke»

Gitt denne forståelsen er det ikke nødvendig å endre ordlyden i §11-2 og §11-3 i forskrift til friskoleloven for å bevare lovgivers intensjon med disse paragrafene. Det kan dog vurderes om det er hensiktsmessig å stryke ordet «voksne» i disse paragrafene for å sikre mot fremtidige misforståelser. Kvoten i §11-3 blir i så tilfelle knyttet til elever «uten rett», uavhengig av alder. Dette vil uansett være det som vil gjelde i praksis.

Mange av elevene ved slike spesialiserte tilbud i dag er i alderen 21-24 år. Flere av disse vil også etter den nye ordningen kunne stå uten rett, da de f.eks. har en delvis gjennomføring av videregående skole, eller har falt ut av opplæringen så sent at de har brukt opp retten uten å reelt fullføre. En del av elevene som i dag har et godt utbytte av slike tilbud vil likevel etter en eventuell utvidelse av ungdomsretten stå med ungdomsrett til videregående skole i voksen alder. Elever som således har ungdomsrett i voksen alder (19-24 år), vil i praksis bli stengt ute fra disse tilbudene. Ved en eventuell utvidelse av ungdomsretten vil dette ramme mange flere enn de som har blitt rammet av dette i dag. Dette mener vi vil være svært uheldig, og i praksis direkte motarbeide hensikten til stortingsflertallet, slik det er formulert i flertallsmerknaden som ligger til grunn for forskriften. Dersom ikke §11-4 justeres samtidig med en eventuell utvidelse av ungdomsretten vil det også kunne få dramatiske konsekvenser p.g.a. manglende omstillingsmulighet for skoler som baserer sin virksomhet på slike tilbud.

For å forhindre en slik situasjon anbefaler vi å fjerne siste setning i §11-4, og så enten a) definere «voksen» i denne paragrafen til å omhandle elever fra det året de fyller 19 år (uavhengig av rett), eller b) si at elever med ungdomsrett kan tas inn på plassene som er satt av til voksenkvote dersom det er ledige plasser.  

For Danielsen Intensivgymnas