Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad Alta kommune mottok nylig merket som Bærekraftig Reisemål, og skal med det jobbe for økt verdiskaping, ringvirkninger, gjeste- og innbyggertilfredshet, parallelt med at klima- og miljøavtrykket reduseres. Finansiering av reiselivsrelaterte fellesgoder, infrastruktur mv. anses helt sentralt for å oppnå dette. Alta kommune er derfor i utgangspunktet positive til besøksbidrag som et virkemiddel for å bedre kunne ivareta både tilreisende og innbyggere i et reiselivsperspektiv. Nye inntekter kan være utløsende for å etablere infrastruktur og andre tiltak som i dag ikke lar seg finansiere over ordinær drift. Samtidig ser vi at den foreslåtte løsningen i for liten grad treffer der den skal. I høringsnotatet legges det til grunn at : (1) Avgiften bør i størst mulig grad bæres av de som bidrar til besøkstrykket på en destinasjon og som gjør bruk av de reiselivsrelaterte fellesgodene i området. (2) Avgiftsgrunnlaget bør være klart definert og ikke gi rom for tolkningstvil eller tilpasninger. (3) Ordningen bør være enkel å håndtere for den som tilbyr overnatting mot betaling og for innkrevingsmyndigheten, dvs. kommunen. (4) Det bør også være enkelt å kontrollere at regelverket etterleves og at korrekt avgiftsbeløp er betalt. Etter vår vurdering vil et besøksbidrag som ikke omfatter cruiseskip, fricampere, bobilturister og dagsbesøkende med buss medføre at en svært stor andel av de som legger press på infrastruktur og natur ikke er med. Samtidig beskattes en stor gruppe reisende som i liten grad nyter av fellesgodene, herunder kurs-/konferanse og andre yrkesreisende. I henhold til SSBs statistikker (Tabell 14162) er det per utgangen av oktober 2024 gjennomført 690 068 kommersielle overnattinger i Finnmark. Av disse er 294 913 (43 %) tilreisende fra utlandet og 395 155 (57 %) nordmenn. Utenlandske gjesters andel av totale overnattinger varierer kraftig gjennom året, fra 20 % i oktober til 57 % i juli. Ser man på hotellovernattinger isolert (Tabell 14166) er det gjennomført 467 959 overnattinger i samme periode. Av disse er 290 665 (62 %) relatert til ferie og fritid, 156 299 (33 %) til yrke og 20 995 (4 %) kurs/konferanse. 153 287 (33 %) av de totale hotellovernattingene var utenlandske gjester, og det er rimelig å anta at de fleste av disse er å finne i gruppen ferie- og fritidsreisende. Dessverre føres ikke tilsvarende statistikk knyttet til overnattingens formål på kommunenivå. SSB (Tabell 12894) viser dog at det per utgangen av oktober 2024 er gjennomført 135 534 hotellovernattinger i Alta. Dette tilsvarer 20 % av de totale hotellovernattingene i Finnmark. Av disse er 97 388 (72 %) norske gjester, og kun 38 146 (28 %) utenlandske. Innenfor andre overnattingstyper (campingplass, hyttegrender og vandrerhjem) er bildet vesentlig «bedre», hvor ca. 60 % er tilreisende fra utlandet. Det totale antallet overnattinger innenfor denne innkvarteringstypen utgjør dog godt under halvparten av hotellovernattingene. Som tallene over viser treffer avgiften i stor grad nordmenn på fritids- og jobbreise. Førstnevnte gruppe bruker naturligvis også fellesgodene som ordningen skal ivareta. Reisende i yrkessammenheng antas dog i vesentlig mindre grad å bidra til slitasje på naturen. Alta kommune vurderer derfor foreslått innretning som utfordrende både med hensyn til avgiftens formål og den økonomiske situasjonen vi befinner oss i som følge av høy prisvekst og rentenivå. Det henvises i notatet til kommunens muligheter innenfor gjeldende regelverk til å innhente ytterligere inntekter fra besøkende, blant annet knyttet til parkeringsavgift, adgang til friluftsområde eller havnevederlag. Dette oppfattes som vikarierende argumenter i et forsøk på å flytte fokus fra utelatelsen av blant annet cruisenæringen. Alta Havn har naturligvis anledning til å ta betalt for cruisefartøy som anløper havnen, innenfor de alminnelige regler om urimelige priser og konkurranseregelverket, og dette gjøres allerede i dag. Cruiseanløp står for 50-60 % av havnas omsetning. Vi anser det som sannsynlig at et økt vederlag til cruisefartøyene, i verste fall kombinert med NFDs foreslåtte reguleringer knyttet til arbeids- og lønnsvilkår (ref. tidligere høring av NFDs forslag til endringer i allmenngjøringsloven og sektorlovgivning), vil redusere etterspørselen i større grad enn en fast passasjeravgift som med enkle grep kan overføres den reisende. Kommunene kan i teorien hente inn en del besøksbidrag fra bobilturister o.a. gjennom bedre tilrettelegging av områder for camping og bobilparkering. Dersom slike tilbud ikke er etablert per i dag vil prosessene ta lang tid, kreve midler til finansiering og drift som ikke finnes og basere seg på inntekter som er høyst usikre og ligger langt ut i horisonten. Departementet skriver i høringsnotatet at reiselivet i Norge i stor grad er sesongbasert, med store variasjoner i besøksstrømmer. Enkelte reisemål har for mange besøkende på samme tid, periodevis eller totalt sett. Likevel åpnes det ikke for variasjon/differensiering i besøksbidraget, som ville vært en konkret løsning for å forsøke å spre turiststrømmene i tid og/eller geografi. En overnattingsavgift slik det legges opp til i forslaget er derfor etter vår vurdering ikke et «relativt treffsikkert virkemiddel» som « i liten grad belaster lokalbefolkningen », slik departementet selv vurderer den. Oppsummert er Alta kommune positiv til at det legges til rette for besøksbidrag, og isolert sett også at kommunene selv velger om det skal innføres. Dessverre vurderes foreslåtte modell lite treffsikker, samt kostbar og tidkrevende å administrere. Som en relativt stor reiselivskommune med et høyt fokus på bærekraft kan vi ikke akseptere at en stor andel av turistene skal få fortsette som gratispassasjerer, mens det i for stor grad er næringsdrivende og egen befolkning som må bære byrden gjennom økt skatte- og avgiftstrykk. Løsningen slik den fremstår i dag er en hotellskatt, ikke et besøksbidrag. Etter vår vurdering har departementet valgt minste motstands vei for å svare på Stortingets bestilling, i stedet for å se på mer treffsikre løsninger som strengere regler for bobilparkering langs veien og ilandstigningsavgift for cruisepassasjerer. Vi ber derfor om at forslaget slik det fremkommer i dag revideres, slik at besøksavgiften faktisk treffer den ønskede målgruppen og i større grad bidrar til å løse de reiselivsrelaterte utfordringene kommunene har. Alta kommune slutter seg til følgende punkter i vedtak fattet i Finnmark fylkeskommune som utfyllende tilleggspunkter: 1. Finnmark fylkeskommune mener at innføring av et besøksbidrag ikke bør innføres før en har et system for besøksbidrag for reisende med egen overnattingsløsning og cruisenæringen. Dette for å hindre konkurransevridning mellom de ulike reisetypene. Alta kommune mener at man bør se på ordninger som fritar norske statsborgere besøksbidragsavgift på overnatting i Norge ved overnatting på eksempelvis hotell, campingplass, airbnb og andre organisert kommersiell overnatting. Dette for å frita egne lands borgere en ekstra skatt på overnatting i Norge. 3. Fylkestinget anbefaler at det utarbeides nasjonale retningslinjer for bruk av besøksbidraget som tydelig prioriterer tiltak for natur- og kulturarvsforvaltning, samt reiselivsrelatert infrastruktur som rasteplasser, toaletter, havner og kollektivtransporttiltak. Slike tiltak er avgjørende for å sikre både bærekraftig utvikling og gode opplevelser for besøkende. Retningslinjene bør også kreve at bruken av besøksbidraget forankres i kommuneplaner og/eller besøksstrategier for å sikre en strategisk og målrettet anvendelse av midlene. 4. Fylkestinget understreker at midlene fra besøksbidraget må prioriteres til kritiske servicefunksjoner knyttet til veier, havner og kollektivtransport i områder med høyt besøkspress. Servicefunksjoner omfatter tiltak som rasteplasser, parkeringsfasiliteter, informasjonstavler, avfallshåndtering, toaletter, lade- og drivstoffstasjoner samt tilrettelegging for kollektivtransport og havner. Dette er essensielt for å møte vår regions særskilte utfordringer med lange avstander og press på transportinfrastruktur. 5. Fylkestinget anbefaler at lovforslaget om besøksbidrag inkluderer tiltak som adresserer utfordringene knyttet til fricamping og bobiltrafikk. Dette inkluderer dedikering av midler til utvikling av infrastruktur som rasteplasser og bobilparkeringer, etablering av regionale fond for kommuner med høy belastning, samt utvikling av nasjonale retningslinjer for å sikre bærekraftig bruk av naturområdene. 6. Fylkestinget støtter en lovfestet regulering av tredjepartsansvar (alternativ B) for å sikre like vilkår og effektiv håndheving av overnattingsavgiften. Klare forpliktelser, sanksjonsmekanismer og digitale løsninger vil bidra til bedre etterlevelse, også overfor utenlandske selskaper. Utleieres ansvar bør være sekundært og begrenset til tilfeller der tredjeparten ikke oppfyller sine forpliktelser. Slik regulering styrker tilliten til ordningen og sikrer at inntektene når kommunene. 7. Fylkestinget anbefaler at det innføres krav om årlig rapportering fra kommuner som mottar midler fra besøksbidraget. Dette vil bidra til transparens og sikre effektiv bruk av midlene. 8. Fylkestinget ber departementet utvikle en nasjonal strategi for besøksforvaltning. Strategien må inkludere kommunenes rolle i forvaltning av naturressurser, nasjonalparker og samferdsel, samt sikre samordning på tvers av kommuner. 9. Fylkestinget anbefaler at kommuner med begrenset kapasitet får tilgang til nasjonale ressurser og støtte for implementering av besøksforvaltningstiltak. 10. For å unngå konkurransevridning mellom kommuner, anbefaler fylkestinget at det etableres nasjonale eller regionale minimums- og maksimumsgrenser for avgiftssatser. Vedlegg Saksprotokoll Uttalelse til høring av NFDs forslag til lov om besøksbidrag i Norge.pdf Nærings- og fiskeridepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
