Høringssvar om forslag om endring av reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker Dato: 11.01.2017 Svartype: Med merknad Høringssvar om forslag om endring av reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker Vi viser til brev fra Finansdepartementet av 11. oktober 2016 om høring av forslaget om regelendringer av reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Departementet foreslår endringer i skattebetalingsloven (lov 17.06.2005 nr. 67) og i skatteforvaltningsloven (lov 27.05.2016 nr. 14). Skattedirektoratet har følgende kommentarer til endringsforslagene: Høringsnotatet pkt. 4.2: Oppheving av unntaket fra rapporteringsplikt for oppdrag i riket som ikke utføres på sted under oppdragsgivers kontroll. Begrensning av rapporteringsplikten til å gjelde to ledd nedover og et ledd oppover i kontraktskjeden Også Skattedirektoratet vil påpeke at dette vil kunne innebære en utvidelse av rapporteringsplikten i de tilfellene der rapporteringsplikten er begrenset til oppdrag som utføres på sted utenfor oppdragsgivers kontroll. Skattedirektoratet er enig i at denne utvidelsen til en viss grad blir oppveid av de nye unntakene fra rapporteringsplikten som er foreslått, jf. høringsnotatets pkt. 5. Når det gjelder rapporteringsplikt for oppdrag tilknyttet sokkel-virksomheten og oppdrag på sted for bygge- og monteringsarbeid, viser vi til Skattedirektoratets uttalelse i Rapport av 13. juli 2016 s. 32 flg. Skattedirektoratet vil understreke at forslaget om å begrense rapporteringsplikten til to ledd nedover innebære en betydelig begrensning i hovedoppdragsgivers rapporteringsplikt på disse områdene. Om følgende av dette viser vi til våre kommentarer til høringsnotatets pkt. 5. Høringsnotatet pkt. 4.4 Endring av oppdragsgivers plikt til å gi opplysninger om oppdragstakers ansatte Det er grunn til å anta at oppdragsgiver, for å unngå arbeidet med rapporteringen, vil bruke ressurser på å følge opp at oppdragstaker overholder rapporteringsplikten. Erfaringsmessig vil oppdragsgivere også i stor grad henvende seg til skattemyndighetene for å få bekreftet at oppdragstaker har overholdt rapporteringsplikten. Etter direktoratets syn vil forslaget derfor ikke helt frita oppdragsgiver for ulempen med rapporteringsplikt for arbeidstakerne. Det vil også kunne medføre ekstra arbeid for skattemyndighetene. Høringsnotatet pkt. 4.6 Andre endringer som departementet ber høringsinstansene uttale seg om Skattedirektoratet støtter forslaget om å begrense rapporteringsplikten til ikke å gjelde oppdrag med kontraktssum under kr 50 000, jf. høringsnotatets pkt. 4.3. Med en slik begrensning er det etter vårt syn ikke hensiktsmessig å begrense rapporteringsplikten til visse typer bransjer eller oppdrag. Hvor oppdragstaker har en viss tilstedeværelse i Norge, kan det være andre måter å innhente ønskede opplysninger på enn gjennom rapporteringsplikten. Dette forutsetter imidlertid at kontoret eller representanten i Norge har nødvendig tilgang til de aktuelle opplysningene. Det vil ikke alltid være tilfellet, f. eks. hvor oppdraget utføres av en annen del av selskapet (oppdragstaker) enn den del av virksomheten kontoret i Norge er tilknyttet. Reglene om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr Skattedirektoratet viser til det som er uttalt i skattedirektoratets rapport av 13. juli 2016 pkt. 3.2 (s. 9) når det gjelder tvangsmulkt. Vi vil tilføye at tvangsmulkt brukes for å framtvinge opplysninger og derfor ofte ikke vil være en aktuell sanksjon ved manglende rapportering av utenlandske oppdragstakere. Begrunnelsen er at skattemyndighetene normalt ikke er kjent med oppdragene som utløser rapporteringsplikten før de blir innrapportert. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr i skfvl. § 14-7 erstatter spesialreglene om gebyr i ligningsloven § 10-8. Når det gjelder de utfordringene dette medfører, viser skatteforvaltningsseksjonen til det som er omtalt i Skattedirektoratets rapport av 13. juli 2016 pkt. 7.2.3 (s. 32) og pkt. 7.2.7 (s. 40 flg.). Hvis overtredelsesgebyr skal bli en hensiktsmessig og lite ressurskrevende reaksjon ved mangelfull rapportering etter skfvl. § 7-6, er det nødvendig med klargjørende retningslinjer. Høringsnotatet pkt. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Ved å begrense oppdragsgivers rapporteringsplikt til to ledd i kontraktskjeden, vil oversikten over utenlandske oppdragstakere i større grad enn tidligere være avhengig av at utenlandske oppdragstakere overholder sin rapporteringsplikt. Dette gjelder ikke minst oppdrag på plass for bygg- og monteringsarbeid, der omfanget av svart arbeid er stort. For oppdrag på norsk kontinentalsokkel vil de høyere Kontraktssummene tilsi behov for oversikt over oppdrag til utenlandske aktører for å sikre skatteinntektene. Faren for tap av skatteinntekter vil derfor samlet sett tilsi bruk av ressurser for å sikre at også utenlandske aktører overholder rapporterings-plikten. Etter direktoratets syn vil dette bare delvis oppveies ved at det innføres nytt elektronisk rapporteringssystem. Skattedirektoratet vil i tillegg trekke frem punktet om konsekvenser for saksbehandlingen, og behov for økt ressursbruk pga. endringen. Vi mener det er vanskelig å anslå hvor stor den økte ressursbruken for Skatteetaten vil bli. Skattedirektoratet mener likevel at forenklingen dette medfører for næringslivet kan forsvare en noe økt ressursbruk for Skatteetaten. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
