Signo grunn- og videregående skole AS

Signo grunn- og videregående skole As er godkjent som friskole etter Friskoleloven § 2-1, bokstav f), særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemma. Skolen gir både grunn- og videregående opplæring.

I det følgende avgir skolen sin høringsuttalelse. Uttalelsen knuttet til høringsnotatet er avgrenset til forhold som er beskrevet i kapittel 2 og 3 i høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet.

Signo kompetansesenter driver egen voksenopplæring. De endringer som foreslås i voksenopplæringsloven kap 4 har ingen betydning for denne virksomheten. Vi har derfor avstått fra å uttale oss om dette

Som friskole godkjent etter § 2-1, f og med den målgruppen skolen er godkjent for, er hovedregelen at våre elever har spesialundervisning i alle fag. Vi har gjort oss mange erfaringer og betraktninger rundt dette forholdet. Vi finner det relevant å dele noe av dette i vår høringsuttalelse. Nettopp fordi det reiser problemstillinger om kommunens/fylkeskommunens ansvar knyttet til spesialundervisning ved friskoler. Og fordi vi erfarer noen problemstillinger som høringsnotatet ikke omhandler, og som vi mener bør avklares på sentralt nivå.

Med bakgrunn i ovennevnte har skolen kun begrenset erfaringer med å forhandle, fastsette pris eller kreve betaling for spesialundervisning. Det betyr igjen at de problemstillinger som omhandles i høringsnotatet ikke oppleves aktuelle for skolen.

Det som vi derimot kan oppleve som utfordrende med bestemmelsene i § 3-6, er at kommunen/ fylkeskommunen skal sørge for sakkyndig vurdering og fatte vedtak om spesialundervisning for elev i en skole de selv ikke eier og ofte med stor geografisk avstand. Også det faktum at kommunen/ fylke ikke nødvendigvis har vært delaktig i søknadsprosessen om plass ved skolen, gjør at kommunen / fylkeskommunen i noen tilfeller virker lite forberedt på at eleven skal ha et tilbud på en friskole.

Vanlig praksis i kommuner og fylkeskommuner er at rektor på skolen der eleven går er vedtaksorgan for vedtak om spesialundervisning. For elever ved private og statlige skoler erfarer vi at vedtaket vanligvis gjøres på administrativt nivå i kommunen/ fylkeskommunen. Vi vet at disse personene og instansene ofte finner det vanskelig å fatte vedtak for opplæring som gis i skoler som de har liten kjennskap til, og ingen myndighet i styring av. Det samme gjelder også i noen grad for den kommunale/ fylkeskommunale PP-tjenesten, -det oppleves krevende å utarbeide sakkyndig vurdering for en elev som skal gå ved en skole de har liten eller ingen kjennskap til og ofte med stor geografisk avstand. Skolen tilbyr selvfølgelig tett samarbeid, informasjon og besøk til skolen for å sette PP-rådgiver i stand til å utføre sitt sakkyndighetsarbeid. Noen PP-rådgivere velger å komme på besøk for å gjøre seg kjent med vårt tilbud som et ledd i arbeidet med sakkyndig vurdering.

Vi har fått forespørsel fra enkeltkommuner om muligheten for delegering av vedtaksmyndighet til skolen. Skolen er klar over at Utdanningsdirektorater har gitt adgang til dette (Brev til fylkesmennene 29.05.2008 2007/2971), men har av ulike grunner ikke ønsket å åpne opp for dette.

Skolen erfaring pr i dag er at det det ofte må purres på sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning. Det er flere tilfeller der skolen ikke mottar sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning innen fristen. Det er også tilfeller der vedtak ikke er mottatt lang tid etter at skoleåret har startet. Dette innebærer at skolen må lage IOP og gi spesialundervisning på et sviktende formelt grunnlag.  

Vi ønsker å knytte en kommentar til forslaget om at det innføres krav til likebehandling av friskoler og offentlige skoler, når det gjelder å dekke utgifter til spesialundervisning for egne innbyggere. En sannsynlig utfordring ved denne type likebehandling, er at det oppstår ulikhet mellom elever som mottar spesialundervisning ved samme friskole . Dette fordi ulike kommuner kan stille ulik grad av ressurser til disposisjon for spesialundervisning. Det er lett å tenke seg at det kan bli svært krevende for friskolen å gi opplæring med betydelige forskjeller i ressursgrunnlaget for enkeltelever, fordi elevene kommer fra ulike kommuner. En nasjonal standard for beregning av den kommunale utgiftsdekningen ville kunne hindre slik ulikhet ved skolen. I og med at det det er slik at friskoler har en gjennomsnittlig høyere andel elever med spesialundervisning, kan det ikke utelukkes at denne type ulikhet mellom elever ved samme skole kan oppstå hyppig.

Vi støtter forslaget om at det presiseres i § 3-6 at departementet i tvilstilfeller avgjør hvilken kommune eller fylkeskommune som er ansvarlig for å dekke utgifter til spesialundervisning.

Vi støtter de vurderinger som gis i høringsnotatet, og departementets forslag om å innføre hjemmel til at fylkesmannen kan føre tilsyn med om kommunen innfrir sine plikter etter friskoleloven.

Vår kontaktperson i saken:

Fagrådgiver/ undervisningsinspektør Lars Fredrik Eriksen tlf 91553403 lars.fredrik.eriksen@signo.no