Dato: 03.01.2025 Svartype: Med merknad Camping Sørlandet SA høringssvar til forslag til lov om besøksbidrag, gjelder den foreslåtte ordningen for fastlandet. Camping Sørlandet SA representerer de 10 største campingplassene på Sørlandet. Vi er sterkt kritiske til den foreslåtte lov om besøksbidrag, heretter kalt turistskatt, for campingnæringen. Våre hovedbekymringer e r; «Løsningen som departementet foreslår, innebærer at inntektene fra avgiften i sin helhet går til den respektive kommune og må benyttes til reiselivsrelaterte fellesgoder.» Denne formuleringen bør være veldig konkret. «Reiselivsrelaterte fellesgoder» er et begrep som er nær sagt ubegrenset i sitt omfang. Det er viktig å huske hvilke tiltak en mener en slik skatt skal dekke, og at dette er tiltak som ansees som strengt nødvendige og ikke bare ønskelige. Overnattingsavgiften defineres som en avgift som pålegges den som tilbyr overnatting mot betaling. Å legge en slik beskatning på overnattingsleddet er skivebom. De som betaler for overnatting, er allerede tatt hånd om av overnattingsbedriftene selv. Bobiler har tilgang til tømming av toaletter etc. Campingplassene har fasilitetene som gjør at denne gjestegruppen ikke er en del av problemet. Campingplasser og hoteller er tvert imot en del av løsningen. Forslåtte skatt gjør «gevinsten» ved å overnatte langsmed veikanten eller hos private tilbydere enda større. Mao. er det lett å tenke at denne skatten, med hva vi vet om pris/etterspørselsmekanismene i markedet, vil skyve flere ut i uorganisert overnatting som fricamping, private air bnb etc. Sistnevnte private utleier har i tillegg skattefritak på sin utleie. Mange av disse er heller ikke regnskapspliktig/mva-pliktig, så hvordan er det da tenkt at dette skal kunne inndrives? I tillegg har vi de siste årene sett at det tilbys camping i private hager, uten at det nødvendigvis samtidig tilbys sanitær-fasiliteter eller renovasjon. Hvordan skal avgiften kunne kreves inn av slike tilbydere? Slik forslaget er i dag, er det lett å se for seg at det kun er de etablerte seriøse foretakene som blir belastet en slik skatt, og at dette videre vil medføre at en flytter overnattingene over til den private/uorganiserte delen av overnattings-tilbyderne. Dersom det legges en avgift på 3 pst. på all omsetning av overnattingstjenester, viser beregninger at det vil kunne utgjøre om lag 900 mill. kroner i samlet proveny. Hva vet vi om behovet og tilhørende kostnader? 900 millioner er et hav av penger som årlig skal dekke kostnadene til hva? I del 2 av høringsnotatet foreslår Justis- og beredskapsdepartementet en lovhjemmel som gir Kongen mulighet til å innføre et besøksbidrag i Longyearbyen. Det foreslås en overnattingsavgift og en avgift på passasjerer som går i land fra eller går ombord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen. Hvorfor skal en slik løsning kun gjelde Svalbard? En slik løsning er en mer treffsikker løsning enn hva som pr. i dag er foreslått. Hva skjer når en slipper 2-3-4000 gjester i land? Hvordan blir disse gjestenes behov tatt hånd om i dag? Kan vi anta at mye av dette allerede tas hånd om av restauranter, hoteller og campingplasser, der kommunene ikke har fasiliteter? Er det rimelig å tillegge denne bransjen en ytterligere kostnad for å være gjestfrie? Regjeringen vil legge til rette for en reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser, og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet. Intensjonen er god, og vi er nok alle enige i denne. Det er bare det at foreslåtte løsning er skivebom. Forslåtte løsning bidrar ikke til konkurransekraft, lavere klima- miljøavtrykk, lønnsomme helårsarbeidsplasser etc. Når det å overnatte øker ytterligere i pris, vil etterspørselen synke, og øke presset på fricamping og med det naturen. Det er ikke under overnattingen hos reiselivsbedriftene som er problemet. Det er overnattinger utenfor bedriftene, hvor turistene ikke har tilbud om noen fasiliteter. Et viktig poeng er at flere campingplasser allerede bidrar til gratis gjestefasiliteter ved tilhørende badestrender eller andre aktiviteter/severdigheter. Seriøse bedrifter tar ansvar og er ikke en del av problemet. Det er derfor ikke rimelige at finansieringen som skal løse problemet hentes her. Finansieringen må komme fra den delen av reiselivet som forurenser mest og bidrar minst. Cruise-turismen og fricamping. Moysand, 03.01.2025 Ole Johan Stensvand Leder Camping Sørlandet SA Nærings- og fiskeridepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
