Generelt:
Utrullingen av narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) til å bli landsdekkende, nødvendiggjør endringer i nåværende Straffeprosesslov og forskriften til denne. ND har til nå vært et prøveprosjekt i Oslo og Bergen, men er etter opptrappingsplanen for rusfeltet gjort landsdekkende. I forbindelse med at prøveordningen ble gjort landsdekkende, ble det ikke gjort innholdsmessige endringer i forskriften. Det var da en forutsetning at den skulle gjøres til gjenstand for en fullstendig revisjon på et senere tidspunkt. Det er i denne forbindelse høringen nå er ute.
Angående forslag til endring av straffeprosessloven §12 nytt annet ledd:
”Kongen avgjør hvilke tingretter som skal ha ansvar for oppfølgning av betinget dom med vilkår om narkotikaprogram med domstolskontroll, idømt i medhold av straffeloven §37 første ledd bokstav f, jf §38”.
Spørsmålet i denne sammenheng vil være om det anses som hensiktsmessig at oppfølgningen av programmet legges til et begrenset antall domstoler.
KY stiller seg positiv til forslaget. Dette med tanke på det her vil kunne bli stilt spørsmål om nærhetsprinsippet. Det vil også kunne, som det står, oppstå habilitetsspørsmål til dommeren.
Man vil ved en sentralisering kunne oppnå en større faglig kompetanse, og i mindre grad kunne bli belastet med habilitetsutfordring. Dommerne har heller ikke i samme grad den personlige historikken til domfelte.
Det blir en spissing på det juridiske, og man unngår nær kjennskap til den siktede/domfelte. Dette vil kunne være spesielt viktig i denne sammenheng. Den siktede/domfelte vil være en person som, mest sannsynlig, vil være godt kjent i sitt ”nærområde” med en omfattende kriminalitetshistorikk. Det vil derfor kunne være av positiv betydning, for både siktede/domfelte og domstol, at man sentraliserer domstolene.
Spørsmålet i denne sammenheng vil være om det anses som hensiktsmessig at oppfølgningen av programmet legges til et begrenset antall domstoler.
KY stiller seg positiv til forslaget. Dette med tanke på det her vil kunne bli stilt spørsmål om nærhetsprinsippet. Det vil også kunne, som det står, oppstå habilitetsspørsmål til dommeren.
Man vil ved en sentralisering kunne oppnå en større faglig kompetanse, og i mindre grad kunne bli belastet med habilitetsutfordring. Dommerne har heller ikke i samme grad den personlige historikken til domfelte.
Det blir en spissing på det juridiske, og man unngår nær kjennskap til den siktede/domfelte. Dette vil kunne være spesielt viktig i denne sammenheng. Den siktede/domfelte vil være en person som, mest sannsynlig, vil være godt kjent i sitt ”nærområde” med en omfattende kriminalitetshistorikk. Det vil derfor kunne være av positiv betydning, for både siktede/domfelte og domstol, at man sentraliserer domstolene.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Det er avsatt midler i årets budsjett. Forslaget til ny forskrift medfører ikke ytterligere økonomiske eller administrative konsekvenser. Kun i ny §10 til en viss grad. Ved sentralisering, og transport av domfelte. Dersom det blir pålagt oppmøte ved sentral domstol, vil Kriminalomsorgen kunne bli pålagt transportkostnader? Det forventes at tildelte midler gir en økning av ramme for kommende budsjetter. Dersom dette ikke gjøres, vil man kunne oppleve at man over tid ikke har kapasitet til å følge opp etter hensikt.