Dato: 14.12.2024 Svartype: Med merknad Frich´s Management AS er kooridinerende selskap for 10 overnattingssteder og 21 spisesteder i Innlandet med etableringer fra Dovrefjell i nord til Hamar i sør. Vi representerer ca 400 hel- og deltids medarbeidere. Første kritikk til forslaget er den korte høringsfristen. Dernest er kritikken at turistskatten kommer på toppen av allerede betydelig økte skatter og avgifter. Skatter og avgifter som rammes direkte gjennom f.eks økt formueskatt de siste årene. Lokalt der vi har bedrifter ser vi at kommuner sliter med dårlig økonomi og dårlig infrastruktur som må oppgraderes. Dergjennom øker kostnadsbildet uforholdsmessig mye gjennom f.eks vann, avløp og renovasjon. Økte kostnader til forsikringer, strøm, varekost har vært ekstreme de siste årene. Det samme gjelder tilgang til- og kostnadene ved å ha ansatte. Felles for hele reiselivsbransjen er utfordringer gjennom to år i pandemi. Innlandet spesielt ble deretter hardt rammet av ekstremværet Hans i 2023 og mange av mine bedrifter sliter med etter dønninger av denne fortsatt. Utfordringen til våre bedrifter ved innføringen av en turistskaptt i nåværende form vil være katastrofal. Vi er i landets desidert dårligste region både ifht belegg, priser på tjenestene og resultat. Allerede i dag sliter bedriftene under Frich´s Management AS med lønnsomhet og en ytterligere skatt på toppen vil medføre konkurs i alle overnattingsbedriftene - uten unntak. 2023 var resultatet for hele kjeden minus 0,5 mill. Med en turistskatt i 2023 ville resultatet vært minus 4,5 millioner. Tilsvarende tall for 2024 anslås til minus 6 millioner. Den foreslåtte turistskatten vil ramme ulikt, urettferdig og feil målgrupper. Det finnes heller ingen garantier for at turistskatten blir brukt på tiltak som kommer reiselivet til gode i den kommunen som velger å innføre den. Bare det i seg selv viser hvor lite gjennomtenkt forslaget er. I en kommune hvor turister er ett problem, så kan kommunen, slik forslaget er nå, velge ikke å løse problemet, men bruke pengene på andre problemer i kommunen. Da faller hensikten helt bort og problemt vedvarer. Det er allment kjent at i noen områder i Norge er det overbelastning og slitasje fra turister. Det er like kjent at det er mange turister som bare forbruker uten noen form for deltakelse, eller bidrag overfor noen av fellesgodene. Dette være seg tilrettelagt infrastruktur eller natur. Eksempelvis cruiseturister, bobil turister, dekvis Airbnb gjester og tilsvarende. I Innlandet har vi bare deler av denne problemstillingen. Bobilturisters frihet til å overnatte hvor de vil - såkalt villcamping- kan reguleres lokalt. Med forbud mot villcamping vil de som tilbyr tjenester til denne målgruppen tjene penger og visuell forsøpling (og det som evt blir igjen der de fant seg en plass i naturen) vil bli kanalisert. Med andre ord - turistskatt bør vurderes der problemet er reelt. Og den må treffe de som forårsaker og påfører mer kostnader, heller enn det gir verdier tilbake. Eksempelvis cruiseturister i Gerianger. Det bør også være lover /innskrenkninger for ferdsel der naturen ikke tåler antall besøk slik man regulerer tilganger til nasjonalparker ved å fjerne stier etc som minsker bruken og derved eliminierer kilder til overforbruk av natur. Turistskatten rammer også feil målgrupper gitt at den vil gjelde bare - og kun- overnattingssteder. Det store flertallet av besøkende på hotell og overnattingssteder er norske. Dermed får nordmenn enda en ekstra skatt i en situasjon hvor mange sliter fra før med å få endene til å møtes (både bedrifter og kunder). Den negative spiralen vil forsterkes for distriktene dersom belegg faller på grunn av prisen på rommet som den norske barnefamilien til slutt velger bort pga pris. Eller for kurs og konferansemarkedet som ikke kommer på besøk pga pris. Det er ofte den som bærer overnattingssteder i distriktene utenom den korte turistsesongen som ikke er lenger enn 6-8 uker i løpet av ett år. Turistskatten vil også medføre praktiske utfordringer gitt at turoperatører allerede har inngått avtaler langt frem i tid hvor tilbyder (vi) ikke har tatt høyde for en overraskende skatt i tillegg til prisen som er avtalt for 2026. Denne merkostnaden må hotellet/overnattingsstedet bære selv. Avslutningsvis ber jeg innstendig om at hele forslaget i sin nåværende form skrotes og at lovforslaget sendes tilbake for revisjon med det mål for øyet å målrette turistskatten mot utenlandsk turisme som gratis tar del i landets fellesgoder uten å bidra økonomisk. Den enkelte kommune / bransjesegment som definerer ett problem må få prøvet behovet og gitt mulighet til å innføre avgift på f.eks i land stiging i Geiranger fra en cruisebåt. Og det må være en test / prøve periode på hva den norske modellen for turistskatt vil kunne bidra med. Her kan man faktisk ikke bare finne ett sted i alpene, eller en by i sør Europa og lage blå kopi. Den beste av de 10 fjellvett reglene sier at det lurt å snu i tide. Den anbefales her. Nærings- og fiskeridepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
