🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Forslag til klimalov - høring

Framtiden i våre hender

Departement: Familiedepartementet 5 seksjoner

Lovens formål

Mangelen på en klar definisjon på hva lavutslippssamfunnet er, og en tallfesting av hvor store nasjonale utslipp det vil innebære, var etter vår oppfatning en åpenbar svakhet ved det opprinnelige lovforslaget. Med budsjettavtalen ble det tallfestet en redusering i utslippene i størrelsesorden 80-95 % fra 1990-nivå i 2050, med hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske kvotesystemet. Framtiden i våre hender mener det er bra med en konkretisering, men at utslippsmålet fra budsjettforliket er for lite ambisiøst og lite formålstjenlig. Vi mener vi det er mer hensiktsmessig at lovens formål henviser til målene som er definert i Parisavtalen om å holde gjennomsnittstemperaturen klart under 2 grader og ned mot 1,5 grad, og at dette også bør være styrende for hvilke utslippskutt som kreves. Det vil også ivareta prinsippene om klimarettferdighet da Paris-avtalen skal gjennomføres i lys av rettferdighet og felles, men ulikt ansvar. Vi mener WWFs forslag til klimalov ivaretar dette hensynet på en god måte.

I budsjettavtalen fikk samarbeidspartiene gjennomslag for at klimamålene skal strammes inn hvert femte år, basert på oppdaterte vitenskapelige kunnskap på fastsettelsestidspunktet. Målene skal være tallfestede, målbare, rapporterbare og verifiserbare, og fremme gradvis omstilling fram mot 2050. Det er en klar forbedring av forslaget fra regjeringen. Samtidig mener vi at det bør tydeliggjøres at vi skal nå lavutslippssamfunnet med reduksjon av utslipp av nasjonale klimagasser på norsk territorium. Vi mener at dette må spesifiseres i klimaloven slik at det skapes retning for den grønne omstillingen og ambisjoner i klimapolitikken.

Vi støtter også WWFs forslag om å styrke målet for 2030 og stiller oss bak målet om at Norge skal være klimanøytralt senest fra 2030.

Behov for sektorvise utslippsmål

Forslaget til lov skisserer at regjeringen hvert år legger fram for Stortinget en oversikt som synliggjør sektorvise utslippsbaner innenfor ikke- kvotepliktig sektor og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse. Framtiden i våre hender mener i likhet med Naturvernforbundet at det ut over utslippsbaner er et behov for tydelige sektormål eller sektorvise karbonbudsjetter, også for kvotepliktig sektor. Dette er viktig for å bidra til forutsigbarhet og retning i arbeidet for å overholde Norges forpliktelser på EU-nivå, og for å gi økt mulighet for offentlig debatt og politisk styring med den nødvendige omstillingen.

Rapportering til Stortinget

Framtiden i våre hender er glade for at regjeringens lovforslag legger opp til en årlig rapportering til Stortinget om status i klimaarbeidet. Vi anser det som en viktig forutsetning for å sikre et godt faglig grunnlag for offentlig debatt om klimapolitikken.

I høst har visett at manglende kvantifisering av statsbudsjettets klimaeffekt har skapt stor usikkerhet. Det synliggjør behovet for årlig rapportering på klimaeffekten av framlagt statsbudsjett, inkludert effekter av enkelttiltak og tiltak som kommer opp i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet.

Vi er kjent med at Cicero har foreslått at et eksternt miljø kan ha som nasjonal oppgave å utføre slike beregninger, eventuelt at det opprettes et «Teknisk beregningsutvalg», bestående av ekspertise knyttet til utslippsregnskap, framskrivninger og modellberegninger, som kan beregne klimaeffekten av tiltak på vegne av både regjering og Storting. Dette er en tilnærming vi støtter.

Faglig kontroll

Slik Fivh også tidligere har spilt inn tror vi ikke det er tilstrekkelig, slik regjeringen foreslår, at Stortinget ivaretar kontrollfunksjonen ved en klimalov. Vi stiller oss derfor bak WWF anbefaling om at det enten opprettes et uavhengig klimaråd som fører kontroll med at målene nås, eller at ansvaret deles mellom Miljødirektoratet og Riksrevisjonen.

Sanksjoner

Vi registrerer at regjeringen ønsker å lovvfeste at det ikke skal følge noen sanksjoner med loven. Framtiden i våre hender mener dette må endres. Vi kan ikke ha en en lov hvor det ikke knyttes rettslige sanskjoner til brudd på lovens bestemmelser.  Det må få konsekvenser hvis loven ikke overholdes.

Christoffer Rignes Klyve

Konstituert leder, Framtiden i våre hender