Naturvernforbundet

Høringsuttalelse forslag til klimalov - Naturvernforbundet Dato: 09.12.2016 Svartype: Med merknad Naturvernforbundet vil gjerne takke for muligheten til å gi våre innspill til forslag til klimalov. Lovens formål Paris-avtalens overordnede mål legger rammen for den internasjonale klimadugnaden. Gjennom gradvis økte mål skal verden nærme seg avtalens formål. Naturvernforbundet mener oppfyllelsen av Paris-avtalen bør være formålet med en norsk klimalov da dette legger viktige, overordnede rammer for innsatsen. Dette innebærer at klimaloven vil bidra til å oppnå formålet om å holde den globale temperaturstigningen godt under 2°C, og helst under 1,5°C og Paris-avtalens formål om tilpasning og finansstrømmer. Dette vil også sikre at prinsippene om klimarettferdighet ivaretas da Paris-avtalen skal gjennomføres i lys av rettferdighet og felles, men ulikt ansvar. Dette innebærer at Norges klimainnsats må være i tråd med globale karbonbudsjetter for å holde den globale temperaturstigningen godt under 2°C, og helst under 1,5°C. For å holde den globale gjennomsnittstemperaturen under to grader har vi et globalt karbonbudsjett på 800 gigatonn CO2 (minst 66% sannsynlighet). For 1,5 grader er karbonbudsjettet om lag 200 gigatonn CO2. Forslag til formålsparagraf: § 1 Formål og virkeområde Loven skal fremme gjennomføring av Norges forpliktelser under FNs Klimakonvensjon og denne konvensjonens Paris-avtale, og herunder fremme omstillingen av det norske samfunnet til et nullutslippssamfunn i 2050. Loven skal også fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet. Loven omfatter de klimagasser og kilder til utslipp og opptak som omfattes av FNs Klimakonvensjon. Spesifikke klimamål EU og Norges klimamål (og en rekke andre land) reflekterer ikke Paris-avtalens skjerpede målsetninger om å holde den globale temperaturstigningen godt under 2°C, og helst under 1,5°C. Klimamålene reflekterer heller ikke prinsippene om global klimarettferdighet. Rogelj  anslår EUs klimamål for 2050 bør økes til 95-115% for en kostnadseffektiv oppnåelse av 1,5 gradersmålet (50% sannsynlighet). Vi mener derfor målet for 2050 bør være minst 95% av 1990-nivå og at målet til enhver tid må oppdateres med vitenskapen. Vi mener også det bør lovfestes en rapporteringssyklus i tråd med Paris-avtalen med konkrete utslippsmål for en ny fem- eller tiårsperiode, tilpasset den femårige syklusen for etablering av NDCs i Paris-avtalen i lys av vitenskapelig kunnskap og vurderinger av rettferdig fordeling av klimainnsatsen. Dette vil kunne samkjøres med prosessen under Paris-avtalen slik at saken legges fram umiddelbart etter hver «global stocktake», men før fastsettelse av ny NDC, som dermed kan fastsettes gjennom Stortingets behandling av den forelagte saken. I 2018 bør målet, i tråd med Stortinget vedtak om dette, komme i forkant av den «Facilitative dialogue»». Stortingsflertallet har også sagt at de ser det som naturlig å øke Norges klimamål i tråd med Paris-avtalens skjerpede temperaturmål i forbindelse med dialogen under Paris-avtalen i 2018 . Flere land i EU har fordelt utslippsmålene på sektorer. Dette ble også gjort i St.meld nr 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. For eksempel har tyske myndigheter foreslått sektormål for alle sektorer, både innenfor og utenfor kvotesystemet. Slike mål øker muligheten for planlegging og omstilling, og bidrar dermed til å understøtte de mer langsiktige målene både i Paris-avtalen og på EU-nivå. I denne sammenheng er det underlig at departementet ikke ønsker å inkludere et klart lovkrav om fastsettelse av sektormål eller sektorvise karbonbudsjetter. Byrdefordelingen i ikke-kvotepliktig sektor i EU gir et karbonbudsjett for perioden fram til 2030, men det er ingen hindringer for å sette nasjonale sektormål. Tvert imot vil tydelige sektormål bidra til forutsigbarhet og retning i arbeidet for å overholde Norges forpliktelser på EU-nivå, og gi økt mulighet for offentlig debatt og politisk styring med den nødvendige omstillingen. Forslag til klimamål: §2 Klimamål Norske utslipp av klimagasser skal i 2050 være minst 95 prosent under 1990-nivå. Regjeringen skal legge frem for Stortinget fornyede klimamål fra 2020 og deretter minst hvert femte år. Disse målene skal være en progresjon fra tidligere fastsatte mål. Klimamålene skal inneholde kvantifiserte mål for utslipp i Norge og for hver sektor, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Målene skal være basert på beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap, innebære vår høyest mulige ambisjon og være i tråd med prinsippene nedfelt i FNs klimakonvensjon. Styring og rapportering Naturvernforbundet mener det er bra at det legges opp til en årlig oversikt over utviklingen i klimagassutslippene, utslippsframskrivninger og redegjørelse for gjennomføring av klimamål fastsatt i denne lov og en omtale av hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamål fastsatt i denne lov, og klimaeffekten av fremlagt budsjett. Vi vil samtidig presisere at denne oversikten bør kvantifisereshvert år. Manglende kvantifisering av budsjettets klimaeffekt har skapt stor usikkerhet denne høsten. Vi foreslår derfor en konkretisering av lovforslaget §4. Endringer er understreket. Regjeringen skal hvert år legge fram for Stortinget: - en oversikt over utviklingen i klimagassutslippene, oppdaterte utslippsframskrivninger og redegjørelse for gjennomføring av klimamål fastsatt i denne lov av de viktigste klimabeslutningene gjennom året og hva disse betyr for klimagassutslippene, - en rapportering på hvordan Norge forberedes på og tilpasses klimaendringene,   - en oversikt som synliggjør sektorvise utslippsbaner for å nå målene som er fastsatt for de enkelte sektorer, innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse, og, - i budsjettproposisjonen for neste års statsbudsjett, en omtale av hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamål fastsatt etter denne lov, og den kvantifiserte klimaeffekten av fremlagt budsjett. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet   Silje Ask Lundberg Leder Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"