Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad Buskerud fylkeskommune understreker viktigheten av at våre innspill sees i lys av vår rolle som samfunnsutvikler, og fylkeskommunens spesifikke tjenester og ansvar. Høringssvaret fra Buskerud fylkeskommune er overordnet og går ikke i detalj på hvordan våre tjenester og oppgaver berøres. Buskerud fylkeskommune understreker viktigheten av at Norges nye klimamål for 2035 er i tråd med Parisavtalen. Kommunene og fylkeskommunene vil være aktive samarbeidspartnere med staten for å nå felles mål i tråd med Paris-avtalen, slik KS landsting har fastslått. For å sikre gjennomføring av ambisiøse klimamål må disse avstemmes mot andre bærekrafthensyn for å hindre utilsiktede følgekonsekvenser. Det må gjennom arbeidet sikres bred folkelig støtte til ambisjonsnivå og tiltak. For å klare det må klimaambisjoner også balanseres mot andre bærekraftshensyn som for eksempel skjevbelasting som skaper større sosiale forskjeller. Innspill til ambisjonsnivå for klimamålene Regjeringen foreslår «klimamål for 2035 med et ambisjonsnivå innenfor spennet 55 prosent – 80 prosent reduksjon i utslipp sammenlignet med utslippsnivået i 1990». Forslaget innebærer dermed alt fra en reduksjon i ambisjonsnivået (55 % i 2035 mot dagens 55 % innen 2030), til en svært høy ambisjon om 80 % innen 2035. Buskerud fylkeskommune mener vi må følge dagens klimaambisjoner, noe som tilsier et mål på 65 % i 2035. Dette nivået stemmer med en lineær framskriving fra 55 % i 2030 og 90-95 % i 2050, og er dermed kun en videreføring av det samme ambisjonsnivået som finnes i dagens klimalov. Med utgangspunkt i hvor vi står i dag vil denne ambisjonen likevel kreve betydelig med innsats og omprioriteringer, og en betydelig raskere utvikling enn vi har sett så langt. Buskerud fylkeskommune ønsker en målformulering der et totalmål suppleres med et delmål for innenlands utslippskutt, og foreslår at Norges nye klimamål er 65 % reduksjon i utslipp sammenlignet med utslippsnivået i 1990, hvorav minimum 55 % er innenlandske utslippsreduksjoner. Resterende kutt gjøres ved bruke av klimakvoter og andre mekanismer i Parisavtalens punkt 6. Buskerud fylkeskommune støtter at klimamålet for 2035 lovfestes på samme måte som målene for 2030 og 2050. Klimamålet må legge til rette for at Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Målet skal dekke alle sektorer i økonomien og alle klimagasser. For å oppnå tilstrekkelige styringssignaler, må det tydeliggjøres hva som er Norges klimamål og hvordan de skal oppnås. Det er ikke effektivt at alle aktører må finne sine egne tolkninger, målekriterier og metoder. I arbeidet forventer fylkeskommunen at staten tar en pådriver- og veiledningsrolle. Staten må drive systemutvikling som sikrer helhetlig bærekraftarbeid og kriterier, slik at kommunal sektor får hjelp og rammer for sin gjennomføring. Buskerud fylkeskommune anbefaler at regjeringen legger fram forslag til et delmål for skog- og arealbrukssektoren, basert på beste faglige kunnskap. Ytterligere kommentarer: Buskerud fylkeskommune gir ellers tilslutning til hoved-vurderingene i høringsnotatet, og har følgende kommentarer: Et helhetlig bærekraftsperspektiv, der miljømessig bærekraft balanseres tilstrekkelig opp mot sosial og økonomisk bærekraft, er helt nødvendig i implementeringen av anbefalingene. For å klare dette må det utvikles gode metoder og verktøy for å belyse og vurdere dilemma som underlag for politiske beslutninger. Klimapolitikken må sees mer i sammenheng med andre politikkområder, og være mer helhetlig i sine vurderinger enn klimapolitikken tradisjonelt har vært, hvis vi skal lykkes med å skape lavutslippssamfunnet og sterk folkelig støtte til gjennomføring av tiltak. Implementeringen av klimamålene vil kunne medføre betydelige økonomiske konsekvenser for fylkeskommuner og kommuner, og dette må hensyntas tilstrekkelig i rammeoverføringene til kommunesektoren. Endringene i klimaloven vil pålegge kommunesektoren nye lovpålegg og regulatoriske krav til prosesser og rapportering. Disse forslagene må vurderes nøye opp mot kommunesektorens handlefrihet. Lover, regler og pålegg binder fort administrative og økonomiske ressurser. Det må også vurderes andre alternativer, som for eksempel økonomiske incentiver som kan drive frem endring mer effektivt enn pålegg. Lavutslippssamfunnet kan kun skapes gjennom godt og avklart samspill mellom forvaltningsnivå og sektorer. Fylkeskommunen bør ha en rolle i dette som regional planmyndighet og samfunnsutvikler i tett samspill med kommunene. Buskerud fylkeskommune understreker at det kan komme mer detaljerte høringssvar når nasjonal politikk skal utformes. Vi ber om at det arbeides godt og i prosesser der man kan gi konkrete innspill også fra oss i videre arbeid med ny nasjonal politikk og tiltak. Avslutningsvis vil vi takke for muligheten til å gi høringsinnspill og påvirke det videre nasjonale politiske arbeidet med klimatiltak og -tilpasning. Buskerud fylkeskommune mener skogen må regnes med når utslippene måles opp mot klimamålene. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
