Norsk Sykepleierforbund

Høringsinnspill til Høringsnotat om endringer i opplysningsplikten til barnevernet og om ny Dato: 05.12.2016 Svartype: Med merknad Høringsinnspill til Høringsnotat om endringer i opplysningsplikten til barnevernet og om ny opplysningsplikt til barnevernet ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige Norsk Sykepleierforbund (NSF) i samråd med relevante faggrupper og rådet for sykepleieetikk takker for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. NSF imøtekommer tiltak som kan bidra til å gi barn bedre oppvekst vilkår. NSF er opptatt av barn og unges oppvekstforhold, men også av vern av det ufødte barnet. Kommunalt ansatte pålegges nå en opplysningsplikt til barnevernet når gravide og rusmiddelavhengige kvinner tvangsinnlegges i psykisk helsevern grunnet egen avhengighet. Forslaget pålegger også at barnevernet varsles når fødselen er i gang og barnevernet gis en rett til å kontakte kvinnen, tilby råd, veiledning og planlegge tiltak. Også i dag samarbeider helsetjenesten med barnevernet ved bekymring for det ufødte barns liv. Kravet til samtykke fra kvinnen selv hindrer i en del saker at gode tiltak blir satt i verk. Endringene fra Barne- og likestillingsdepartementet oppfattes derfor som viktige skritt på veien for å verne det ufødte barnet. Neste skritt og en naturlig følge av dette forslaget, er å utvide meldeplikten. Den bør også gjelde ved andre situasjoner der vi allerede i graviditet vurderer at barnet vil bli født inn i et hjem der det er stor fare for barnets helse og utvikling. Å arbeide med brukere/pasienter forutsetter både teoretisk og praktisk kunnskap, evne til etisk refleksjon og holdninger preget av ydmykhet, velvilje og respekt hos den profesjonelle. All helse- og sosialfaglig arbeid må baseres på tillit mellom yrkesutøveren og brukeren. I møte med komplekse behov er yrkesutøverne i behov av faglig og moralsk dømmekraft og evne til å utøve skjønn. Et godt faglig skjønn må baseres på en best mulig utforsking av den aktuelle situasjonen, og perspektivene til alle berørte parter må tas med i betraktningen. Taushetsplikt er en grunnleggende verdi i helse- og sosialfaglig arbeid. Den skal ivareta individets rett til å bestemme over informasjon om seg selv, og er en forutsetning for en tillitsfull relasjon mellom yrkesutøveren og brukeren. Taushetsbelagt informasjon kan videreformidles med brukerens samtykke. Hvis samtykke ikke foreligger skal vedkommende varsles før taushetsbelagt informasjon gis til andre. Det finnes imidlertid unntak, eksempelvis der hvor man mistenker at barnet er i akutt fare. Det er viktig å vurdere kritisk hvor mye informasjon som må og skal gis til andre, og i hvilken form den skal gis. Taushetspliktens formål handler om tre hovedhensyn: personvern, tillitsforhold og maktforhold. NSF mener imidlertid at taushetsplikten bør bli forstått som en betinget plikt. Dette standpunktet tar hensyn til at lovverket presiserer visse situasjonsbetingelser som må være oppfylt for at plikten må være tilstede. Tillitsforholdet mellom bruker og den profesjonelle blir sterkt vektlagt. Vi har imidlertid festet oss ved forskning på feltet. Beauchamp og Childress skriver i boken Principles of Biomedical Ethics (1994, s. 320) : “legally accepted and mandated exceptions to confidentiality – such as requirements to report contagious diseases, child abuse, and gunshot wounds- no substential evidence exists that these requirements have either prospective patients`willingness to seek treatment and to cooperate with physicians or significantly impaired the physician-patient relationship.” Sitatet, slik vi tolker dette, viser at Beauchamp og Childress er tydelige på at det ikke finnes gode belegg på at helsepersonells meldeplikt f.eks ved mishandling av barn, reduserer folks villighet til å søke om behandling. Forskning viser (Leer-Salvesen, 2016) at profesjonsutøvere er i behov av mer kunnskap om bekymringssaker, innsikt i jussen som regulerer taushetsplikt, meldeplikt og avvergelsesplikt, og videre innehar en reflektert holdning til forholdet mellom politisk og profesjonelt og personlig ansvar. Moralske refleksjoner er nødvendige for å gjøre gode valg, og NSF støtter disse betraktningene.   Vi har systematisert enkeltpunkter: • 4.2 begrepsavklaringer er hensiktsmessig. •En tydeliggjøring av hvilke situasjoner som utløser meldeplikt til barnevernet er positivt (mer kunnskap til yrkesutøverne er nødvendig). •En presisering av at meldeplikten er et ansvar som påligger den enkelte er viktig. I enkelte tilfeller er det unnlatt å melde fordi nærmeste leder ikke har samtykket. En slik tydeliggjøring vil kunne føre til bedre systematikk. •Det er også positivt at man kan melde «det ufødte barn» til barnevernet i stedet for hvor man tidligere har måttet vente til barnet er født. En endring kan føre til at barnevernet får bedre mulighet til å forberede gode tiltak. Det støttes at man ikke innfører en generell varslingsplikt, men beholder den faglige vurderingen hos helsepersonell. •Ved plassering av den gravide i institusjon (tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige) bør man alltid vurdere om det er beste tiltak. Det er nødvendig at barnevernet har plikt til å få informasjon om dette. •Kap 4.2.2 Problematisering av tillitsbrudd mellom familier og helsepersonell ved melding til barnevernet er viktig. Spesielt er det et dilemma for helsepersonell som melder en familie til barnevernet i den tro at det vil igangsettes tiltak. Der hvor saken blir henlagt kan det oppstå et relasjonsbrudd. Denne usikkerheten kan føre til at enkelte unnlater å melde i redsel for å miste den gode relasjonen og dermed mulighet for å komme i posisjon til å veilede. Det kan gjerne presiseres at man kan melde på nytt dersom man fortsatt er bekymret. •Kap 6.2.1.2 Erfaring viser at helsepersonell kan tolke og praktisere loven ulikt. Det er derfor nødvendig at det presiseres at det tillegges et myndighetsansvar for å sikre at ansatte har nødvendig kompetanse. Se også vår innledning hvor dette presiseres. •Tilbakemelding fra barnevernet til melder er lovpålagt, men det er varierende i hvor stor grad det praktiseres. Dette bør gjerne følges opp som et myndighetsansvar (kvalitetssikring). Endringene fra Barne- og likestillingsdepartementet er viktige skritt på veien for å verne det ufødte barnet. Neste skritt og en naturlig følge av dette forslaget, er å utvide meldeplikten. Den bør også gjelde andre situasjoner der vi allerede i graviditet vurderer at barnet vil bli født inn i et hjem der det er stor fare for barnets helse og utvikling. Med vennlig hilsen Eli Gunhild By              Kari Elisabeth Bugge Forbundsleder NSF        Fagsjef i NSF   Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"