🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye k...

Endre Tvinnereim

Departement: Familiedepartementet
Dato: 31.12.2024 Svartype: Med merknad Norges utslippsmål for 2035 bør være ambisiøst nok til at det passer som en stasjon på veien til netto null utslipp i 2050. Parisavtalen krever at Norge som rikt land presenterer et mål som dekker hele økonomien. Imidlertid er om lag halvparten av den norske økonomien dekket av EUs kvotehandelssystem (ETS) Den store utfordringen for Norge har, siden Kyoto-protokollen ble fremforhandlet i 1997, vært å redusere innenlandske utslipp. Men en annen utfordring har vært å kommunisere landets klimamål på en tydelig og forståelig måte. Dette er fordi Norge har hatt blandede mål for innenlandske utslippskutt, kutt i sektorer hvor Norge samarbeider med EU og betaling for utslippsreduksjoner i utviklingsland. Vanskene med å kommunisere hvordan utslipp gjøres rede for i Norge er et betydelig politisk problem. Det er særlig utfordrende å sette mål for hele økonomien når halve landet tar del i EU ETS-boblen, hvor varierende priser på råvarer og kvoter påvirker fordelingen av utslipp i kraft- og tungindustrien på tvers av land og sektorer i hele EØS-området. En bedre tilnærming kan være å behandle EU ETS som et eget land med egne tiltak. Disse tiltakene fungerer godt i og med at utslippene innenfor EU ETS er gått ned mye mer enn utslippene de fleste andre steder. Etter hvert som kvotemengden går mot null, skal også utslippene i ETS-sektorene bli null. Dersom EU ETS behandles som et eget land, kan man med større troverdighet sette et tydelig mål for Norges utslipp utenfor EU ETS. Et slikt mål bør ledsages av en liste over tiltak som skal bidra til å nå dette målet. Miljødirektoratets oversikt over tiltak viser at også ambisiøse mål er realistiske. Selv om EU ETS-utslippene behandles som et eget land, bør det være plass til å fortsette og videreutvikle støtte til teknologiutvikling i disse sektorene. Disse bør konsentreres om de sektorene som har høye kostnader og hvor teknologiutvikling kan ha globale effekter, som for eksempel prosessindustrien. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"