Dato: 31.12.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til «forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035» I høringsnotatet sies det: «Regjeringen foreslår at det nye målet som meldes inn til FN som en del av vår forpliktelse under Parisavtalen, også lovfestes i klimaloven. Klimalovens formål er å fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050, og videre fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet. Et nytt klimamål for 2035 vil være en viktig milepæl på veien til lavutslippssamfunnet i 2050, og regjeringen ønsker åpenhet og offentlig debatt om hva målet bør være.» Det fremstilles her som om klimaloven er en lov i vanlig forstand, men som Morten Kinander, professor i rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI sier i DN: «…også i forarbeidene til klimaloven, hvor det står i klartekst at «overtredelse av loven utløser ingen rettslige konsekvenser», og at loven kun er en forventning om at hensynene respekteres av lovgivende og utøvende myndigheter» handler klimaloven mer om ambisjoner som skal søkes oppfylt enn om ordinære lover som medfører straff dersom de ikke etterleves. Høringsnotatet innskrenker også høringsuttalelsene til ambisjonsnivåene 55%-80%: «Regjeringen ønsker å lovfeste Norges nye klimamål under Parisavtalen, og foreslår at det fastsettes et klimamål for 2035 med et ambisjonsnivå innenfor spennet 55 prosent – 80 prosent reduksjon i utslipp sammenlignet med utslippsnivået i 1990». Det gir ikke beslutningstakerne full bredde i valgene de skal ta – de kan også velge et ambisjonsnivå som er mer realistisk å kunne nå, dvs. mye lavere enn 55%. Anbefaling Min anbefaling vil imidlertid være å fjerne klimaloven da den oppfordrer til suboptimale tilpasninger for landet. Kinander sier det godt i DN om hvorfor vi ikke trenger en klimalov: «Domstoler er en lite egnet arena for politikkutvikling, og all politikk, herunder klimapolitikk, bør være demokratisk forankret.“ og «Det er gode grunner til at en domstol ikke skal bestemme innholdet i politikken, og klimapolitikk er på ingen måte et unntak fra dette. Domstolene er kykloper. De har ikke, og skal ikke ha, politisk vidsyn». Klima er kun ett av 17 bærekraftsmål (nr 13: «Take urgent action to combat climate change and its impacts”) og hvor mange av de andre er viktigere som f.eks. nr 1 om fattigdom: «End poverty in all its forms everywhere» eller nr 2 om sult: «End hunger, achieve food security and improved nutrition and promote sustainable agriculture”. Politikere skal avveie mange hensyn i sine politiske veivalg. En helhetlig tilnærming innebærer både hvordan best ivareta norske interesser samtidig med å hensynta alle 17 bærekraftsmålene. Å lovfeste ett av disse vil øke sannsynligheten for suboptimale valg da bærekraftsmål nr 13 om klima får større vekt enn de andre målene inklusiv hovedmålet om å ivareta den norske befolkningens interesser (som de er valgt inn på Stortinget for). Det er positivt at høringsnotatet sier: «For å få belyst grundig kostnads- og nytteeffekter ved ulike ambisjonsnivå ber regjeringen særskilt om synspunkter på hvilket ambisjonsnivå et nytt klimamål bør ha og hvorfor, inkl. om konsekvensene av måltallet, innenfor det brede spennet 55 prosent – 80 prosent utslippsreduksjon innen 2035.«. Gode kost/nytte-analyser er kritisk for at politikerne våre skal kunne gjøre risikoinformerte valg. Som nevnt ovenfor må imidlertid kost/nytte-vurderingene også ta med andre segmenter enn det som høringsnotatet ber om for å gi et komplett beslutningsunderlag, dvs. også lavere enn 55% og evt. avvikling av loven i seg selv. Som Øystein Sjølie påpeker ble opprinnelige klimamål i stor grad fastsatt uten noen særlig kostnadsanalyse: «I stortingsmeldingen for klimaloven fra 2016, som fastslår at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, ble det anslått at det ville koste 30–50 milliarder kroner i året å nå målet. I siste statsbudsjett anslår Finansdepartementet at elbil-fordelene koster staten 49 milliarder kroner i året.» Det er således ikke urimelig å tenke at kostnadsanslagene på 30-50 mrd kroner er alt for lavt anslått. Videre må det gjennomføres en kritisk vurdering av nytte-delen, hvordan vil norske tiltak påvirke fremtidige klimaendringer for Norge og andre land. Nytte-vurderingen må også inneholde de positive effektene vi allerede opplever i dag i form av billig energi samt forsyningssikkerhet. Jeg observerer at realisme kanskje er på vei inn i flere land, jfr. artikkel i FT: “Scotland ditches 2030 climate target as being ‘out of reach’”. Min hovedbekymring er derfor knyttet til faren for suboptimalisering der klimamål settes uten helhetlige og gode forutgående analyser samt forankring i befolkningen. Da blir det mer ønsketenkning enn kunnskapsbasert og risikoinformert beslutningstaking. På denne bakgrunn mener jeg at klimaloven må fjernes for å bedre ivareta de totale norske interesser. For øvrig stiller jeg meg også bak Øystein Sjølies høringsuttalelse. Subsidiært vil jeg støtte Marius Nilsen sitt forslag i e24.no: «Det beste regjeringen kunne gjøre ville være å bare skjerpe målet til 56 prosent, og i tillegg regne med skogens netto-opptak slik EU gjør». Mvh Eyvind Aven Stavanger Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
