Klimaomstillingen trenger mer energi
De viktigste tiltakene som må gjennomføres, skal våre nasjonale klimamål nås, er en ambisiøs utbygging av mer fornybar kraft for å erstatte fossil energi, samt utbygging av tilstrekkelig nett for å muliggjøre økt bruk av fornybar energi.
Norges samlede årsproduksjon utgjorde i 2023 ca. 154 TWh. Energikommisjonen viser til et behov for å øke kraftproduksjonen med minst 40 TWh. I dag er vi dessverre langt unna målet om mer fornybar kraft, sett i lys av behovet for klimaomstilling. Uten et vesentlig taktskifte i utbyggingstempoet, og satsing på mer umodne teknologier som karbonfangst og -lagring for punktutslipp fra industrien og avfallsforbrenning, vil ikke Norge klare energiomstillingen som kreves for å erstatte fossil energibruk. Dermed vil vi heller ikke nå klimamålene.
Norges samlede årsproduksjon utgjorde i 2023 ca. 154 TWh. Energikommisjonen viser til et behov for å øke kraftproduksjonen med minst 40 TWh. I dag er vi dessverre langt unna målet om mer fornybar kraft, sett i lys av behovet for klimaomstilling. Uten et vesentlig taktskifte i utbyggingstempoet, og satsing på mer umodne teknologier som karbonfangst og -lagring for punktutslipp fra industrien og avfallsforbrenning, vil ikke Norge klare energiomstillingen som kreves for å erstatte fossil energibruk. Dermed vil vi heller ikke nå klimamålene.
Forslag til Norges nye klimamål for 2035
Norges klimamål for 2035 må være forankret i klimavitenskapen, og i samsvar med Norges forpliktelser under Parisavtalen og erklæringen signert under FNs klimatoppmøte.
Hafslund viser til at Miljødirektoratet anbefaler at Norge bør ha som mål å redusere utslippene av klimagasser med minst 80 prosent i 2035, hvor målet kan oppfylles både gjennom nasjonale utslippsreduksjoner i kombinasjon med fleksibilitet. I tillegg anbefaler Miljødirektoratet at nasjonale utslipp reduseres med minst 60 prosent for å sikre omstilling av norsk økonomi. Hafslund støtter Miljødirektoratets anbefaling.
Det er viktig å presisere i klimamålet hva som utgjør utslippskutt innenlands i Norge og hva som utgjør utslippskutt utenfor Norge, slik flere fagmiljøer, inkludert Miljødirektoratet og Klimautvalget 2050, anbefaler. Dette bidrar til å sikre trygge og stabile rammer for næringslivet, offentlig sektor og resten av samfunnet i omstillingen til et lavutslippssamfunn.
Hafslund viser til at Miljødirektoratet anbefaler at Norge bør ha som mål å redusere utslippene av klimagasser med minst 80 prosent i 2035, hvor målet kan oppfylles både gjennom nasjonale utslippsreduksjoner i kombinasjon med fleksibilitet. I tillegg anbefaler Miljødirektoratet at nasjonale utslipp reduseres med minst 60 prosent for å sikre omstilling av norsk økonomi. Hafslund støtter Miljødirektoratets anbefaling.
Det er viktig å presisere i klimamålet hva som utgjør utslippskutt innenlands i Norge og hva som utgjør utslippskutt utenfor Norge, slik flere fagmiljøer, inkludert Miljødirektoratet og Klimautvalget 2050, anbefaler. Dette bidrar til å sikre trygge og stabile rammer for næringslivet, offentlig sektor og resten av samfunnet i omstillingen til et lavutslippssamfunn.
Hafslunds håndtering av klimarisiko
Hafslund håndterer klimaendringene og den økende klimarisikoen på daglig basis. Under flommen «Hans» høsten 2023, spilte vi en viktig rolle i å begrense flommens skadeomfang.
Hallingdalselva, som har vært regulert til vannkraft siden 1940-tallet, spilte en kritisk rolle i å dempe flommens omfang. Uten vassdragsreguleringene ville vannføringen i Gol og Nesbyen vært om lag 300 m³/s større, og vannstanden ville vært 0,5-1,0 meter høyere, noe som ville ha doblet kostnadene for flomskader. En rapport utarbeidet av Multiconsult viser at vassdragsreguleringen under "Hans" reduserte de beregnede skadeutgiftene fra 458 til 227 millioner kroner, sammenlignet med en uregulert flomsituasjon. Kraftselskapene spiller en viktig rolle i å balansere flomrisiko mot forsyningssikkerhet og forvaltning av fornybare energiressurser. Når det varsles tilsig som har potensiale for å danne en skadeflom, vil kraftselskapene forsøke å tappe magasinene for å gi rom til flomtoppen. Dette understreker hvordan vassdragsregulering ikke bare handler om kraftproduksjon, men også om å beskytte samfunn og infrastruktur mot naturens krefter. I vår virksomhet ser Hafslund daglig hvordan klimaendringene gir økende klimarisiko, og hvordan vår håndtering av den samme risikoen dermed får økende betydning.
Hallingdalselva, som har vært regulert til vannkraft siden 1940-tallet, spilte en kritisk rolle i å dempe flommens omfang. Uten vassdragsreguleringene ville vannføringen i Gol og Nesbyen vært om lag 300 m³/s større, og vannstanden ville vært 0,5-1,0 meter høyere, noe som ville ha doblet kostnadene for flomskader. En rapport utarbeidet av Multiconsult viser at vassdragsreguleringen under "Hans" reduserte de beregnede skadeutgiftene fra 458 til 227 millioner kroner, sammenlignet med en uregulert flomsituasjon. Kraftselskapene spiller en viktig rolle i å balansere flomrisiko mot forsyningssikkerhet og forvaltning av fornybare energiressurser. Når det varsles tilsig som har potensiale for å danne en skadeflom, vil kraftselskapene forsøke å tappe magasinene for å gi rom til flomtoppen. Dette understreker hvordan vassdragsregulering ikke bare handler om kraftproduksjon, men også om å beskytte samfunn og infrastruktur mot naturens krefter. I vår virksomhet ser Hafslund daglig hvordan klimaendringene gir økende klimarisiko, og hvordan vår håndtering av den samme risikoen dermed får økende betydning.