Fellesrådet for Afrika

Fellesrådet for Afrika viser til Publish What You Pay sitt høringssvar og slutter seg i alt det vesentlige til deres innspill. Spesielt viktig i denne sammenheng er at opplysningene legges inn som noter i årsregnskapet fremfor i en egen rapport og at selskapene ikke bør gis kompetansen til å definere hva som er relevant informasjon. I det følgende vil vi legge til det vi anser som nødvendige utbedringer utover PWYP sitt innspill.

Dette innspillet knytter seg kun til det offentlige LLR-regelverket etter regnskapsloven og verdipapirhandelloven. Fellesrådet for Afrika ser helst at departementet hadde vært nøyere med å holde prosessen knyttet til LLR for skatteformål (BEPS) separat fra disse revideringene.

Det følger av rskl. § 3-3 d (3) og vphl. § 5-5 a (3) at departementet er gitt kompetanse til å «fastsette at rapporten skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til myndigheter, hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk (…)» Fellesrådet mener at Departementet må bruke denne muligheten til å inkludere andre opplysninger i rapporten. Dette er avgjørende for å oppfylle anmodningen fra Stortinget (anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015)) om å «sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet».

Forslagene under vil gi LLR-rapportene den nødvendige legitimitet og sikre at uønsket skattetilpasning ikke kan forekomme ved å kanalisere midler nye veier.

Formålet med LLR-rapportering må være videre enn ren skattetilpasning. Informasjonen må også ha som formål å motvirke annen økonomisk kriminalitet og uønsket økonomisk tilpasning til fordel for selskaper, der det skjer på bekostning av nasjonalstaters mulighet for bærekraftig økonomisk utvikling.

1. Formålsparagrafen endres og får følgende ordlyd:

§ 2 "Formålet (…) er å pålegge foretak som driver med uttak av ikke-fornybare naturressurser økt åpenhet. Dette skal gjøres for å vise foretakenes skatteposisjonering og hindre ulovlig skatteplanlegging og korrupsjon. Rapportering som nevnt i første punktum skal også ansvarliggjøre myndighetene for forvaltningen av inntektene av landets naturressurser i land hvor slik virksomhet drives."

2. Unntaket fra rapporteringsplikten i ny § 4 (2) fjernes

3. Ny § 4 (3) utvides til også å omfatte:

4. Unntaket fra rapporteringsplikten i ny § 5 (2) (a) begrenses til tilfellene av force majeure

5. Unntaket fra rapporteringsplikten i ny § 5 (2) (b) begrenses til tilfellene hvor det er tilnærmet umulig å innhente opplysningene innen rimelig tid og det ikke kan gjøres uten uforholdsmessig store kostnader.

6. Ny § 6 (3) utvides til å omfatte datterselskaper og:

      Bokstav utvides a-i til å omfatte:

7. Følgende definisjoner inntas i ny § 3:

8. Det innføres tilsyn og sanksjonsmuligheter av rapporteringspliktig informasjon. Dette gjøres gjennom at informasjonen inntas som noter i årsrapporten.

Subsidiært: annen tilsynsordning innføres.

Rapporteringspliktige foretak

Vi støtter forslaget om å endre LLR-forskriften slik at den blir i overenstemmelse med regnskapsdirektivet og således omfatte alle allmenaksjeselskaper som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogdrift innen ikke-beplantet skog, uavhengig av størrelse.

Vi ser positivt på denne utvidelsen og mener at departementet fortløpende bør vurdere om også terskelverdiene skal settes ned og om selskaper involvert i andre deler av utvinningssektoren bør inkluderes, slik som ilandføringsselskaper i oljesektoren.  

Vårt forslag innebærer ingen realitetsendring, men snarere en strammere ordlyd for å sikre at bestemmelsen kan anvendes som et styringsverktøy. Vår tolkning av ansvarliggjøring innebærer at rapporteringen skal mer enn å sikre mot ulovlig skatteplanlegging, men vil også omfatte annen økonomisk kriminalitet. Videre anser vi det som nødvendig at ordlyden vil være anvendelig også ved fremtidige utvidelser av rapporteringspliktige sektorer.

Utvidede opplysningskrav

Departementet foreslår å utvide opplysningskravene i rapporten til å omfatte virksomhetens art, antall ansatte, gi nærmere bestemte skatteopplysninger, herunder netto omsetning, resultat før skatt, beregnet og innbetalt inntektsskatt, samt akkumulert overskudd. Det vises til at dette vil dekke flere forhold ved virksomheten som er relevante for å danne seg et bilde av konsernets virksomhet og skattemessige belastning. Dette kommer i tillegg til informasjonen som allerede skal rapporteres etter dagens forskrift.

Som gjort rede for ovenfor anser vi det som nødvendig at ytterlige informasjon inntas, sett hen til formålet om å forebygge og forhindre skatteposisjonering, ulovlig skatteplanlegging og korrupsjon.

Våre forslag til utvidelse vil blir gjort rede for i relasjon til de bestemmelsene hvor vi anser det som relevant.

2. Paragraf 4 (2) gjøre unntak for rapporteringsplikten for betalinger under 800 000 kr.

Vi anerkjenner vanskeligheten av å rapportere i detalj, men vi mener at dette unntaket må fjernes da dette omhandler betalinger som er tilknyttet høy risiko for korrupsjon. Ved å ha et slikt unntak legges det til rette for at det kan unnlates å rapportere om «facilitation payments». Alle betalinger til myndigheter som er å anse for særlig sårbare må rapporteres. Signaturbonuser må i alle tilfeller oppgis når de betales til andre enn myndighetene, f.eks. delbetalinger til veldedige formål.

3. Paragraf 4 (3) omhandler ytterligere opplysninger og foreslås utvidet av departementet.

Vi mener at denne opplysningsplikten også må omfatte hvilke selskaper foretaket samarbeider med i det enkelte land, eierskapsandeler i joint ventures og hvem som er eierne av samarbeidsselskaper.

Denne utvidelsen er nødvendig for at det skal komme frem om selskaper har en tilknytning til myndighetene som kan svare til definisjonen av myndighet i dagens § 2 nr. 3. Der det foreligger en tilknytning mellom samarbeidsselskaper og myndigheten som svarer til en bestemmende innflytelse må dette fremkomme, også når det innebærer at eierskap oppgis. Dette vil gi innsyn i hvorvidt innbetalinger sluses gjennom selskaper og til myndigheten i stedet for å bli innbetalt som skatt.

Der det ikke er mulig å ta rede på reelt eierskap må dette fremkomme av rapporten, sammen med en begrunnelse for hvorfor selskapet likevel anser at deres investeringer ikke bidrar til ulovlig skatteplanlegging eller annen økonomisk kriminalitet.

Vi anerkjenner begrensningen som følger av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv art. 44, men mener at ordlyden etter denne bestemmelsen gir et langt snevrere unntak enn det som følger av det norske LLR lovverket. Under utredningen av LLR i 2013 ble det diskutert hvorvidt EU-regelverket var minimums- eller fullharmoneringsregler og konklusjonen ble da at det var minimusregler. Dette må legges til grunn også i dag.

I land og situasjoner hvor det er særlig vanskelig å innhente informasjon kreves en ekstra aktsomhet for selskapene og vi legge til grunn at de allerede vil ha den relevante informasjonen tilgjengelig for sine interne regnskaper og kontrollrutiner eller gjøre sitt beste for å innhente den informasjonen.

4. Paragraf 5 (2) bokstav a: unntaket for rapporteringsplikten må begrenses til tilfellene av force majeure. Foreligger et slikt tilfelle må rapport utarbeides og leveres for det enkelte selskapet så snart forholdene opphører.

5. Bokstav b) ordlyden er i dag for skjønnsmessig og vid. Etter EU regnskapsdirektiv art. 44 kan dette bare tillates i “extremely rare cases”. Ettersom direktivet gir minimusregler mener vi det er rom for at departementet kan pålegge selskapene å dokumentere hvorfor det ikke er mulig å innhente opplysningene og hvorfor selskapet er trygg på at deres datterselskaper ikke er involvert i økonomisk kriminalitet eller ulovlig skatteplanlegging. Så snart det er mulig å innhente informasjonen må dette gjøres og disse opplysningene må fremgå av neste års rapport. Vilkårene for når rapportering kan unnlates gjøres kumulative.

6. Tredje ledd bør utvides til å omfatte ikke bare foretakets datterselskap, men også joint ventures og andre samarbeidsformer hvoretter et selskap i konsernet eier minst 1/3 eller har bestemmende myndighet etter aksjeeieravtalen eller andre avtaler og lovgivning. Disse endringene er essensielle for å oppnå Stortingets målsetning om åpenhet. Endringene vil etter vår oppfattelse svare til straffelovens §§ 27 og 28 sin definisjon av foretak og hvem som handler “på vegne av foretaket”. Endringene vil således bidra til harmonisering av lovgivningen.

Paragraf 5 (3) a-i utvider rapporteringsplikten for datterselskaper. Dette er tiltak vi støtter fullt ut, men rapporteringsplikten må utvides til også å omfatte samarbeidspartnere, eierskapsandeler og hvem som er eierne av samarbeidsselskapene.

7. Avslutningsvis vil vi foreslå at det inntas en definisjon av datterselskap og samarbeidsforetak i tråd med tolkningen gitt her under dagens § 2/ny § 3 «definisjoner» hvoretter det fremkommer uttrykkelig hvilke konsernkonstellasjoner som er rapporteringspliktige.

8. Vi anser det som nødvendig med tilsyn og sanksjonsmuligheter av rapporteringspliktig informasjon. Dette vil ivaretas ved at informasjonen inntas som noter i årsrapporten. Gjøres ikke dette må en annen tilsynsordning innføres.