Gatejuristen

Gatejuristen er et gratis rettshjelpstiltak for personer som har eller har hatt rusproblemer. Gatejuristen Oslo ble startet i 2004, og hadde sitt første saksmottak i 2005. Siden den gang har virksomheten spredt seg til hele landet. Rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige jurister, advokater og studenter, og på landsbasis finnes det i dag omtrent 150 aktive frivillige.

Høringsuttalelsen er skrevet på vegne av hele gatejuristnettverket, som i dag består av Gatejuristen Oslo, Innlandet, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Alle virksomhetene, med unntak av Gatejuristen Tromsø, har i dag Kirkens Bymisjon som sin eierorganisasjon.

Gatejuristen takker innledningsvis for muligheten til å komme med merknader til høringsforslaget om endringer i lov og forskrift om bostøtte.

Et kjennetegn ved våre klienter er at de ofte har mange og sammensatte problemer, samt at de har gjennomgående meget svak økonomi. Våre klienter mottar i det vesentlige ytelser fra NAV. Vi har derfor ikke erfaringsgrunnlag til å gå detaljert inn i de foreslåtte endringene hva gjelder næringsinntekt, formue eller kapitalinntekter, da dette er type inntekter våre klienter ikke har. Våre klienters livssituasjon kan endre seg raskt. Gatejuristen er derfor i utgangspunktet positive til at departementet ønsker at bostøtten tilpasses bedre til mottakerens aktuelle situasjon.

Innledningsvis vil Gatejuristen understreke at det reelle inntektsgrunnlaget bør være det avgjørende for om bostøtte skal ytes. Uten å legge den faktiske månedlige inntekten til grunn, får man ikke et reelt bilde av en persons mulighet til å dekke sine boutgifter. Derfor mener Gatejuristen at det er fornuftig at departementets forslag om at bostøtten så langt det er mulig beregnes ut fra inntekten i den måneden det søkes bostøtte for.

Departementet foreslår at inntektsbegrepet i bostøtteordningen skal bestå av lønn og skattepliktige ytelser innrapportert gjennom a- ordningen. Det nye inntektsgrunnlaget skal derfor baseres på rapporteringer av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå som sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Det fremgår ikke klart av forslaget hvorvidt NAV innrapporterer sosialhjelpsmottakere gjennom a-ordningen. Det vil i denne forbindelse være svært viktig at også mottakere av sosialhjelp innrapporteres gjennom a-ordningen. Dette for å forhindre at bostøtteberegningen tar utgangspunkt i siste års likning, som er dagens beregningsmåte.

Gatejuristen mener derimot at grensene for hva du kan ha i inntekt for å komme inn under bostøtteordningen er altfor lave, og at bostøttesatsen ofte er for liten. Vår erfaring er at mange klienter er avhengig av supplerende sosialstønad for å dekke husleien. Ved å øke inntektsgrensen og satsene for bostøtte vil kommunene kunne få mindre slike utgifter, samt at det vil kunne frigjøre ressurser fra den sosiale delen av NAV som da slipper å behandle søknader om supplerende sosialstønad til dekning av husleie.

Satsene for bostøtte må følge den gjennomsnittlige økningen av boutgiftene. Det er slik at økte boutgifter utløser økt bostøtte helt til en øvre grense. Utgifter over denne grensen blir ikke kompensert. Husbanken melder om at antall mottakere som har boutgifter over det fastsatte taket øker stadig. I Husbankens årsrapport for 2015 side 14 heter det at «boutgiftene øker betydelig mer enn økningen av bostøtten, samtidig som gjennomsnittsinntekten går ned». Gatejuristen er rettet mot personer med rusproblemer. De aller fleste av våre klienter vil typisk være i målgruppen for hvem bostøtteordningen er ment å treffe. Bostøtte er et svært viktig virkemiddel for å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan tilegne seg en bedre bosituasjon. For Gatejuristens klienter er bosituasjonen helt nødvendig for en trygg og stabil hverdag. Likevel er det slik at mange av våre klienter bosatt i Oslo og Akershus har boutgifter over den fastsatte grensen. For personer i Gatejuristens målgruppe vil dette bety at flere får økonomiske problemer knyttet til betaling av boutgifter dersom ikke hele bostøtteordningen justeres. Gatejuristen mener derfor at både boutgiftstaket, inntektsgrensen og bostøttenivået må justeres, ut over det Regjeringen har foreslått i budsjettet for 2017 og reguleres årlig.

Det at bostøtten foreslås å bli beregnet ut i fra inntekten i den måneden den søkes bostøtte for ser Gatejuristen på som en positiv endring, da bostøtten i så tilfelle vil fange opp den reelle situasjonen for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Likevel er vårt syn at det ikke bør foretas avkortning av bostøtte som følge av at mottakere har inntekt fra for eksempel Lønn som Fortjent eller Jobben. Dette er tiltak som skal stimulere til økt aktivitet blant sosialhjelpsmottakere og trygdede, og det er svært uheldig at en avkortning i bostøtten skal bidra til at flere ikke ønsker å delta på slike tiltak. Denne inntekten er også variabel fra måned til måned, og klientene har derfor ikke forutsetninger for å vurdere hvor mye bostøtten blir redusert som følge av slikt arbeid. Vi ser også ofte at tilbakebetalingskravet først kommer i ettertid, ettersom klientene har løpende vedtak om bostøtte. Dette bidrar til at flere får gjeldsproblemer fordi de ikke har spart opp pengene de mottar gjennom tiltaket.

Gatejuristen er ikke enig med departementet i at inntekt som barn under 18 år har i en husstand skal kunne bli tatt med i beregningsgrunnlaget for bostøtte. Gatejuristen foreslår denne bestemmelsen fjernet. Gatejuristen viser her til Juss Buss sin høringsuttalelse og støtter Juss Buss sitt forslag til endring i forskriften § 5 femte ledd: «Inntekt som barn under 18 år har skal ikke tas med i grunnlaget for beregning av bostøtte».

Vi ser det ikke som rimelig at barns inntekt skal måtte erstatte foreldrenes inntekt. Barn og ungdom har ofte sommerjobber og har på den måten sin egen inntekt. Regjeringen er opptatt av at det skal lønne seg å jobbe. Slike fratrekk som det foreslåtte vil føre til at incentivet til å jobbe vil kunne bortfalle. Det er også usosialt at barn og unge i familier med lite penger på denne måten «straffes» for å ha en egen jobb. Det er en uttalt kjensgjerning at fattigdom dessverre går i arv og bestemmelser som dette vil bidra til å forsterke sosial ulikhet. Det skal ikke være nødvendig at barn skal føle på belastningen om å måtte betales foreldrenes husleie.

Gatejuristen mener videre at det er viktig at mottakerne beholder sine utbetalte feriepenger og at feriepenger derfor ikke skal gå til avkortning på bostøtten. Feriepenger er noe som den enkelte har opptjent gjennom et helt år og hensikten bak feriepengene er at den enkelte skal ha ekstra å rutte med i ferietid. Dette er spesielt viktig i forhold til mottakere som har barn og som skal ha muligheten til å dekke barns aktiviteter om sommeren.

I forslaget til departementet foreslås at for søknader som blir avslått, bør Husbanken vurdere om de skal videreføre søknader til ny behandling også den første måneden etter et avslag. På grunn av at inntekten kan variere fra måned til måned foreslår Gatejuristen at søknader videreføres til ny behandling de tre første månedene etter et avslag. Vi viser her til Juss Buss sin høringsuttalelse og støtter Juss Buss sitt forslag på dette punktet.

Gatejuristen ser det som svært positivt at inntektene ventes å være tilstrekkelig dokumentert gjennom a-ordningen, under forutsetning av at dette også gjelder sosialhjelpsmottakere.

Likevel reagerer Gatejuristen på at Husbanken får anledning til å omberegne utbetalt bostøtte hver måned og dersom det viser seg at det foreligger feil og bostøtte ikke skulle vært utbetalt, at det kan foretas motregning i senere utbetalinger, uansett størrelse på feilberegningen. En motregning vil kunne bety at en mottaker får utbetalt mindre i bostøtte en måned og dermed ha mulighet for å opparbeide seg husleiegjeld, uten at det gjøres vurderinger av størrelsen på feilutbetalt bostøtte. Dette er samfunnet som helhet ikke tjent med og vil kunne skape sosialhjelpsmottakere i saker hvor klienten mottar uføretrygd og har behov for sosialhjelp for å kunne beholde sin bolig. Det kan likevel synes som at departementet åpner for en delvis motregning, uten at dette kommer klart frem. At enhver differanse skal avregnes vil slå urimelig hardt ut for de mottakerne dette vil gjelde og som en konsekvens vil gjeld opparbeides, da våre klienter ikke besitter midler til å dekke et eventuelt tilbakebetalingskrav. Det er derfor viktig at det gjøres en vurdering av den enkeltes mulighet til å betale tilbake og at det legges opp en smidig behandling av saker om tilbakebetalingskrav.

En etterbetaling av trygd skal være en erstatning for den reduserte, og egentlig feilaktige, inntekten man tidligere har hatt. Etter Gatejuristens syn vil det være urimelig dersom bostøtten nå skal avkortes så lenge klienten ikke mottok bostøtte i perioden det etterbetales for. Det samme gjelder for utbetaling av rettferdsvederlag eller kommunale og fylkeskommunale oppreisningsordninger. Dette er en oppreisning for feil staten har begått og som har hatt betydning for at de nettopp har havnet i den situasjonen som de har, og bør også holdes utenfor avkortning.

Et fellestrekk ved vår klientgruppe er at klientene har anstrengt økonomi og mye gjeld, og gjerne har en vanskelig livssituasjon. Gatejuristen er derfor enig i at det ikke kan forventes at søkerne er kjent med hvor mye støtte de har krav på.