Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB Dato: 23.11.2016 Svartype: Med merknad Legeforeningen viser til høringsbrev av 23.8.2016 vedrørende forslag til endringer i forskrift 18. november 2011 nr. 1115 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Høringsnotatet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen. Høringsnotatet, og innspill fra de relevante organisasjonsledd, er også behandlet av Legeforeningens sentralstyre. Legeforeningen stiller seg prinsipielt positive til at pasienter innen TSB og psykisk helsevern omfattes av de samme reglene som pasienter innen somatikken. Ved innføringen av samhandlingsreformen ble det innført krav om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter innen somatikken, men intensjonen med reformen var ment å favne også psykisk helsevern og TSB. Før man vurderer forskriftsendringer i form av betalingsplikt også for psykisk helsevern og TSB, er det naturlig å se på hvilken effekt reformen har hatt til nå. Ifølge samhandlingsstatistikken fra Helsedirektoratet [1] har andelen reinnleggelser for pasienter som erklæres utskrivningsklare økt kraftig ved alle helseforetak i tiden etter reformen. Dette står i skarp kontrast til tilsvarende statistikk for pasienter som ikke ble meldt utskrivningsklare. De kommunale helse- og omsorgstjenestene tar imot flere alvorlig syke pasienter fra sykehus etter reformen, noe som oppleves problematisk av primærhelsetjenesten, som forteller om manglende tilgjengelighet til medisinsk kompetanse i ØHD og sykehjem.Ifølge Riksrevisjonen [2] har kommunene ikke økt kapasiteten nevneverdig etter innføringen av samhandlingsreformen. Riksrevisjonen påpeker spesielt at tilbudet innen psykisk helsevern og rus i kommunene ikke er styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Leger i spesialisthelsetjenesten forteller om stort press fra sykehuseier på utskriving av pasienter som kunne ha godt av lengre opphold, og om avmaktsfølelse fordi man ikke har innflytelse på hvilken type tilbud pasienten skal ha etter utskriving. Alle rapporter om samhandlingsreformen forteller om økt belastning også for pasientene. Effekten på dødelighet er ikke avklart. I en slik situasjon mener Legeforeningen det er prematurt å utvide ordningen med kommunal betaling til også å omfatte psykisk helsevern og rus. Det bør benyttes andre tiltak for å styrke tilbudet og kompetansen i kommunene før man tyr til denne type styring via økonomiske insentiver. Legeforeningen støtter helhjertet en styrking av pasientrettighetene for pasienter innen TSB og psykisk helsevern. Vi vet at tilbudet til disse pasientgruppene er for dårlig mange steder i dag. Vi er, som det fremgår over, svært tvilende til om innføring av en betalingsforpliktelse for kommunene vil ha den tilsiktede insentiveffekt og føre til en faktisk styrking av tilbudet for disse. Med tanke på erfaringene med samhandlingsreformen, som vist over, er det grunn til å frykte både press på utskrivning før pasienten selv er tilstrekkelig klar for dette og også minimumsløsninger i kommunene. Dette gir igjen risiko for reinnleggelser. I så fall vil endringene føre til motsatte konsekvenser av intensjonen. Samtidig må unødvendig forskjellsbehandling av pasienter i somatikk og TSB/ psykisk helsevern unngås i størst mulig grad. Det har hatt en uheldig signaleffekt at pasienter innen TSB og psykisk helsevern ikke har vært omfattet av samhandlingsreformen. I så henseende er det riktig at det nå gjøres endringer i lovverket slik at man tydeliggjør at formålet med samhandlingsreformen også er et mål for disse pasientgruppene. Pasienter (og pårørende) innen psykisk helsevern og rus er en spesielt sårbar gruppe, der trussel om betaling ved manglende utskriving kan medføre skadelig og farlig belastning for den enkelte, også uavhengig av mottakerapparatets kapasitet og kompetanse. Det er derfor av stor betydning at utskriving ikke oppleves som overgrep. Det gjenstår fortsatt arbeid med hvordan samhandlingen skal foregå, herunder tydelige retningslinjer for når pasienter er utskrivningsklare. Vi vil understreke at det er dette som bør være det viktigste å få til å fungere. I dette perspektivet, og uavhengig av kopling mot evt betalingskrav, fremstår kravet om tidlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for å starte arbeidet med oppfølgingsplan som et fornuftig tiltak. Slik Legeforeningen ser det bør det imidlertid kreves at møter også gjennomføres før pasienten skrives ut, ikke bare er planlagt innen den tid. Når det gjelder valget mellom de to alternativene for når det skal være krav om tidlig kontakt, heller Legeforeningen mot alternativ 2; altså ved pasienter der det vil være behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi vil imidlertid bemerke at det for spesialisthelsetjenesten ofte kan være vanskelig å avgjøre hvorvidt dette er tilfellet. Det må kunne antas at man innen spesialisthelsetjenesten ha lettere for å identifisere behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten, enn behovet for omfattende tilbud fra kommunen. Det er også vanskelig å se behovet for å utelukke det ene eller det andre alternativet. Det ville fremstå mer fornuftig om spesialisthelsetjenesten i begge disse tilfellene var forpliktet til å ta kontakt med kommunen tidlig. Det avgjørende må være om det er behov for kontakt mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, og det vil det kunne være i begge alternativene. Det fremstår da som unødvendig formalistisk å skulle binde vurderingen utfra hvor det vil være behov for ytelser. Departementet ber også om tilbakemelding på om det er ønskelig med betalingsfrie karensdager. Legeforeningen vil påpeke at det kan fremstå uheldig at man opprettholder en slik ulikhet i regelverket sammenlignet med pasienter innen somatikken. Det kan gi en uheldig signaleffekt. Det må også bemerkes at for de utfordringene man peker på vil 3 dager ha liten, eller ingen, betydning. En bedre løsning vil være at en forventning om at pasienten vil stå uten egnet bolig etter utskrivelse alltid vil utløse krav om tidlig kontakt fra spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen støtter forslaget om å utvide fagkretsen for hvem som kan avgjøre hvorvidt en pasient er utskrivningsklar. Legeforeningen mener at også psykologspesialister, i tillegg til leger, bør kunne fatte slik beslutning for disse gruppene pasienter. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 innebærer imidlertid at der det må gjøres medisinske vurderinger, må en lege involveres i beslutningen. Når det gjelder spørsmålet om hvilken kommune som skal ha betalingsansvaret, støtter Legeforeningen at det er oppholdskommunen som skal ha dette ansvaret. Riksrevisjonens rapport tyder på at kommunene ikke har tilstrekkelige midler til å sikre pasienter med psykisk sykdom eller rus gode nok tilbud. Særlig de store bykommunene, som det må antas er overrepresentert som bostedskommune, bør tilføres midler til å kunne håndtere blant annet boligproblemet. Legeforeningen var i vår høringsuttalelse vedrørende oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. kritiske til forslaget om å etablere forsøksordning med kommunalt ansvar for DPS. Vi vil her nevne at det foreliggende forslaget om kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter med tydelighet illustrerer at modellen med kommunalt DPS skaper uklare ansvarslinjer og er uhensiktsmessig. Vi antar at DPS'ene fortsatt skal regnes som del av spesialisthelsetjenesten, og at kommunene ikke kan oppfylle sitt ansvar for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten ved å tilby plass i DPS. Hvordan den foreslåtte betalingsforpliktelsen skulle fungere her, fremstår som uklart. Med hilsen Den norske legeforening Geir Riise Lars Duvaland generalsekretær avdelingsdirektør Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm Dokumentet er godkjent elektronisk [1] https://statistikk.helsedirektoratet.no/HtmlViewer.ashx?Dd_ContentId=5005f492-8f8f-42b7-b8d5-363a59d24d53&Dd_ContentType=Dashboard [2] https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Documents/2015-2016/SammendragSamhandlingsreformen.pdf Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
