Dato: 25.11.2024 Svartype: Med merknad Til: Klima- og miljødepartementet Analyse- og virkemiddelseksjonen P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Fra: Lavrentius Holding AS Arendal 25.11.2024. Kongshavnveien 29 4812 Kongshavn Angående: Høring - forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035, med referanse 24/3557. Hei, Vi har en fin løsning på dette. Istedenfor å bruke mye penger på å kjøpe klimakvoter som ikke minsker noe utslipp noe sted, så kan vi med våre nye energi løsninger elektrifisere all norsk olje og gass produksjon. Og all annen industri også. Utslippskuttene vil kunne gjøres i Norge. CO2 utgjør den klart største andelen av klimagassutslipp i Norge, og utgjorde 83 prosent av utslippene i 2023. CO2-utslippene stammer stort sett fra forbrenning av oljeprodukter, gass og andre fossile energibærere. De henger derfor nært sammen med utviklingen innen kraftkrevende industri, transportsektoren og energibruken innen olje- og gassutvinning. Fra 1990 til 2023 økte utslippene av CO2 med 11 prosent. Siden årtusenskiftet har utslippene vært relativt stabile. For å kunne nå klimamålene i Norge så foreslår vi følgende: For å kunne elektrifisere olje og gassproduksjonen så trengs minst 17 TWh ekstra strøm. Innenfor næringene med størst klimagassutslipp er det 30 anlegg som står for nesten 90% av de samlede klimagassutslippene i industri, oljeraffinerier og gassanlegg. For å elektrifisere disse industriene og anleggene så trengs minst 35 TWh med ekstra strøm. For å elektrifisere de nye olje og gassfeltene også, så trengs kanskje 10 TWh ekstra strøm. I tillegg så trengs kanskje 10 TWh ekstra til datasentre, batteriprodusenter og andre bedrifter. Til sammen trenger man dermed minst 52 TWh ekstra strøm for å elektrifisere disse næringene. Ved å inkludere også planlagte prosjekter blir det behov for minst 72 TWh med ekstra strøm. Dette er omtrent 50% mere strøm enn det Norge produsere i dag. Mye av dette trenger vi allerede i fra 2025 og i løpet av et par år. For veitrafikk så foreslår vi følgende tiltak for å redusere utslippet: For el. varebiler, el. lastebiler, el. busser, el. trailere, mm., at de kan kjøre i kollektivfeltet, slippe å betale i bomringen, gratis korttids parkering, ingen veiavgift, ingen avgifter ved kjøp og heller ingen moms. Evt. så kan momsen kanskje trekkes ifra fabrikkprisen, istedenfor å legge den til etterpå. Man kan også gi fratrekk for el. varebiler mm alle sine utgifter i regnskapet. Dette vil nok kunne hjelpe ganske mye. Det blir nok også et større utvalg på disse el. produktene etter hvert. I tillegg så kan man kanskje bytte ut de togene som ikke går på elektrisitet, hvis det er noen igjen. For disse tiltakene så trengs det kanskje 10 TWh ekstra strøm, det må jo lades. Ved å benytte våre nye oppfinnelser for vannkraftverk for å kunne doble strøm produksjonen i Norge, vil man kunne skaffe nok strøm til dette og mere til. Disse bransjene kan elektrifiseres allerede i løpet av et par år, med våre nye energi løsninger. Andre energi løsninger ville aldri kunne skaffe nok strøm til dette, dessuten er dette også langt fram i tid. Vi foreslår at Klimamålet som skal gjelde perioden 2031–2035 settes til en reduksjon på 90% For å få til dette så foreslår vi en inkludering i loven: At det er obligatorisk for alle Vannkraftverk i Norge å bruke våre nye løsninger. Dette må igangsettes i 2025 med en tidsramme på inntil 3 år for å få det ferdig og de må lisensiere løsningene i fra oss, slik at vi får betalt. Dette for å kunne doble strøm produksjons kapasiteten her i Norge til 300 TWh. Flere fordeler for Norge ved å benytte våre nye løsninger for vannkraftverk: Vi kan doble strøm produksjonen her i Norge, for å elektrifisere all olje og gass bransjen sin produksjon. Våre løsninger kan skaffe nok strøm til dette allerede i år og til neste år. Det er umulig å skaffe nok strøm til dette ellers. De ville evt. ha måttet legge ned virksomheten sin pga. CO2 kvoter og avgifter som gjør at feltene ikke blir lønnsomme lenger. Med våre nye løsninger for vannkraftverk, så vil de kunne drive eksisterende felt i minst 50 år til. Dette vil sikre 100.000 arbeidsplasser i 50 år ekstra. Dermed blir det omtrent kr 40.000 milliarder i ekstra inntekter for Norge med våre nye energi løsninger, som sikkert kan benyttes til fornuftige ting. Det er jo mye bedre at vi produserer olje og gass uten CO2 utslipp, enn at andre produserer med CO2 utslipp. Det er fortsatt stor etterspørsel etter disse produktene. Det aller meste av CO2 utslippet i fra Norge kan dermed stoppes. Dette kan skje allerede i løpet av et par år. Så da kan Norge bli et foregangsland når det gjelder dette. Dermed så trenger man ikke vindkraftverk hverken på land eller til havs eller solkraftverk som ødelegger naturen vår. Heller ikke atomkraftverk som vi må lagre atomavfallet til evig tid, for å produsere mere strøm. Våre nye løsninger kan lages ferdige på et par måneder og er mye billigere også. Det er også mye bedre å få stanset all CO2 utslipp i utgangspunktet, slik at man slipper å lagre det noe sted. Man vet heller ikke hva dette vil føre til i naturen ennå. Hva vil dette ha å si for Norge økonomisk: Anslag på statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten (mrd. kroner, nominelt) ca. kr 700 milliarder i året (som i 2024) x 50 år er ca. kr 35.000 milliarder. Antall arbeidsplasser er ca. 60.000 mennesker som er direkte ansatte i næringen, med kanskje i gjennomsnitt kr 1.000.000 i års lønning, til sammen ca. kr 60 milliarder hvorav minst 60% blir skattet som inntektsskatt. Dermed Kr 36 milliarder til staten, istedenfor utbetalinger i arbeidsledighets trygd. Dette er da over 50 år ca. kr 1800 milliarder. Totalt er ca. 200.000 mennesker direkte og indirekte ansatte i næringen, så dermed kan tallene nok dobles, til kanskje Kr 72 milliarder til staten, istedenfor utbetalinger i arbeidsledighets trygd. Dette er da over 50 år ca. kr 3600 milliarder. Til sammen kr 40.000 milliarder i ekstra inntekter for Norge med våre nye energi løsninger. Andre fordeler med våre nye løsninger: De som tjener pengene på strømproduksjonen vil da delvis være Staten, fylker og kommunene her i Norge, siden vannkraftverk firmaene stort sett er eiet av dem. De betaler jo skatt av overskuddet og gir aksjeutbytter til Staten, fylker og kommuner. Istedenfor firmaer i fra andre land, som det kan bli ved vindkraft og solkraft anlegg. Man vil dermed selv kunne bestemme hvor mye strøm man vil produsere til enhver tid og dermed også delvis strømprisen. Beskrivelse av oppfinnelsene og med kostpris på strømmen: Med den nye oppfinnelsen vår for alle typer vannkraftverk, så kan vi nå sikre oss mot sesong variasjoner i strøm produksjonen. Som når man ikke kan tappe mer vann i fra vann magasinene, eller det ikke er nok vannføring i vassdragene til å produsere strøm. Vannkraftverkene blir derfor nå stående uvirksomme omtrent halvparten av tiden året rundt i gjennomsnitt, uten å kunne produsere strøm. Noen steder vil man derfor kunne mange doble strøm produksjonen også. Hvordan kunne få det vannet som allerede er brukt til å lage strøm av, tilbake til utgangspunktet igjen, slik at det kan benyttes på nytt flere ganger til å lage strøm av. Ved å benytte vår oppfinnelse som er under patentering, et eller flere ekstra rør og eller ekstra tunneler med el. pumper, for å få vannet tilbake til utgangspunktet igjen, slik at vannet igjen kan gå igjennom turbinen som driver generatoren som lager strøm i vannkraftverket. Vi kan dermed sikre oss at kapasiteten på å produsere strøm blir 300 TWh her i Norge med enkle midler og i løpet av bare et par måneders arbeid, istedenfor som i dag med 150 TWh. Løsningene våre kan også benyttes på helt nye vannkraftverk og man ha dem hvor som helst. Man kan dermed plassere nye vannkraftverk f.eks. midt i byen i f.eks. et lagerbygg, ute på offshore felt for olje og gass, ute i ørkenen, i jungelen, på landet, på fjellet, alle steder hvor det skulle være behov for strømproduksjon uten noen forurensing. Man kan også lage nye og portable vannkraftverk som kan flyttes på. Kostpris på strømmen blir ca.: Kostnad kr 0,10 per 1 KWh / delt på 16.700.000 KWh blir kr 0,00000000167 i kostpris på strømmen, ved å benytte våre nye løsninger. Når man produserer mye mere strøm over tid, så vil strømprisen gå mye ned til glede for alle. Dermed så kan man droppe all strømstøtten og spare mye penger på det også. De nye løsningene våre virker, landets største firmaer har forstått det: Vi har kontaktet Nærings- og fiskeridepartementet som eier Statkraft og dermed kan bestemme hva de skal gjøre. De anbefalte oss å kontakte Statkraft AS direkte, det har vi gjort. Vi har også kontaktet Energidepartementet, Statnett, Equinor, Petoro, Offshore Norge, mfl. Statkraft AS tidligere konsernleder Christian Rynning-Tønnesen har vært ute i media og sagt at de skal benytte våre løsninger og de er allerede i gang med å oppgradere vannkraftverkene med våre nye løsninger. Men, vi synes at det er riktig at vi skal få litt betalt for det. De kan jo minst doble strømproduksjonen på vannkraftverkene deres i Norge og i utlandet, med enkle midler og i løpet av bare et par måneder med våre nye løsninger som ikke synes noen steder. Vi har kontaktet Statkraft AS første gang allerede 28. Juni 2022 om dette og flere ganger senere. Artikkelen ble Publisert 5. januar 2023 22:03 på: https://e24.no/olje-og-energi/i/76V8GV/statkraft-med-store-vann-og-vindkraftplaner-det-blir-mange-milliarder-investert Statkraft har inngått langsiktige kontrakter på strøm i fra 2023, 2024 og videre på 3 – 10 TWh ekstra i året, som i tillegg til i dag. Det hadde ikke vært mulig å få til uten å bruke våre nye løsninger for vannkraftverk, i deres vannkraftverk. Det tilsvarer 3 – 10 vindkraftparker til havs som de ikke har begynt å bygge ennå og som kanskje ikke blir noe av. https://e24.no/energi-og-klima/i/eMJ0Al/statkraft-skal-levere-kraft-til-alcoa-anlegg Og som følge av dette så har Statnett, planlagt 210 kraftnett utbygginger for å transportere den ekstra strømmen som nå kan produseres, de skal investere kr 150 milliarder. https://e24.no/energi-og-klima/i/wgRrQ1/vil-bygge-ny-kraftlinje-i-vest Og som følge av dette igjen så har Equinor besluttet å leteborre etter olje og gass, med årlige investeringer på om lag seks milliarder dollar i året på norsk sokkel frem mot 2035. Samlede investeringer i norsk olje- og gassbransje er anslått til 257 milliarder kroner i år og 240 milliarder kroner neste år. De vet at all eksisterende og all fremtidig olje og gass produksjon kan elektrifiseres, med hjelp av våre nye energi løsninger, med nesten null i CO2 utslipp. https://e24.no/energi-og-klima/i/gw3wdL/vil-holde-produksjonen-oppe-til-2035 Som dere sikker forstår, så ønsker vi å få litt betalt for at de benytter våre nye løsninger til dette. Uten våre gode ideer, så hadde dette aldri blitt mulig og til en slik rimelig pris også. Vi har oversendt et forslag til en avtale med Energidepartementet den 02.09.2024, de betaler oss et engangsbeløp på kr 10 milliarder så kan alle firmaer som eier vannkraftverk i Norge, som er heleiet eller deleiet av Staten, fylke eller kommune (evt. også private) benytte våre vannkraftverks effektiviserings løsninger på eksisterende vannkraftverk. Så ønsker vi i tillegg en årlig royalty utbetaling på kr 1 milliard i 15 år. Dette blir til sammen kr 25 milliarder. Etter dette så kan effektiviserings løsningene våre for vannkraftverk benyttes fritt av disse. Hvis de vil betale hele beløpet før 31.12.2024 så gir vi rabatt, da blir total beløpet å betale kr 23 milliarder. Dette blir dermed en engangsutbetaling for å benytte våre nye løsninger. Dere kan dermed sikre at kapasiteten på å produsere strøm blir ca. 300 TWh i året, med enkle midler og i løpet av bare et par måneders arbeid, istedenfor som i dag med 150 TWh. Vi har også sendt over et tilbud til Statkraft AS, som er gått ut på dato. Så hvis dere heller vil at firmaene som eier vannkraftverkene skal betale dette selv, så blir det for Statkraft AS som produser ca. 55 TWh i året, en engangsutbetaling på kr 16 milliarder. De har 150 milliarder på konto, resultat 26,1 milliarder i 2023, utbytte til staten på 13 milliarder. Eksempler på engangsutbetaling pris for å benytte våre nye løsninger for et land eller et firma: Deres Vannkraftverk produserer 100 TWh strøm årlig, da blir engangsutbetalings prisen for å benytte våre nye løsninger i alle deres eksisterende Vannkraftverk: kr 30 milliarder. Da vil de kunne produsere omtrent 100 TWh mere strøm i året, som er veldig mye. Hvis de produserer 10 TWh strøm i året, er engangsutbetalings prisen: kr 3 milliarder. Hvis de produsere 1 TWh strøm i året, er engangsutbetalings prisen: kr 0,3 milliarder. Vi har ingen andre avgifter for bruk av våre nye løsninger, som de da kan bruke for alltid. Kostprisen for å produsere ren strøm med våre nye løsninger kan komme ned på omtrent: kr 0,00000000167 for 1 KWh. Når vi har en avtale og de har betalt vårt firma det riktige beløpet, så kan de begynne å bygge våre nye løsninger. Vi kan selvfølgelig bistå i dette. Løsningene vil nok muligens koste et par ti talls millioner kroner for et stort Vannkraftverk å lage og installere. Det kan gjøres ferdig på et par måneder og det har nesten ingen vedlikeholds kostnader. De kan begynne med de største Vannkraftverkene først, som vil kunne gi mest ekstra strøm. De trenger heller ikke å søke om ny konsesjon for å bruke våre nye løsninger, da det ikke er noen effekt oppgradering. Andre løsninger kan koste: Atomkraft er omtrent kr 3500 milliarder for 100 TWh og dere må lagre atomavfallet et sted for alltid. Vindkraft er omtrent kr 2500 milliarder for 100 TWh og det er avhengig av løsningen og vinden. Solkraft er omtrent kr 800 milliarder for 100 TWh og det trenger enorme områder og solen også. Alle løsninger tar mange år å fullføre, de har vedlikeholds kostnader og er godt synlige ute i naturen. Norge kan dermed spare tusenvis av milliarder kroner ved å bruke vårt firma sine nye energi løsninger istedenfor andre og dessuten tjene tusenvis av ekstra milliarder ved å bruke dem også. Klimamålene som blir satt, vil dermed kunne nåes av Norge. Vennlig hilsen Lornts Havstad Mobil 906 88 099 lh@lavrentius.no www.lavrentius.com Vedlegg Høring-forslag om endring av klimaloven 25.11.2024.pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
