Høringsuttaltelse - Endringer i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Dato: 22.11.2016 Svartype: Med merknad Ombudene ser positivt på at betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Vår erfaring er at pasienter innen psykisk helse og TSB i stor grad har et stort behov for bedre samhandling og koordinering både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Betalingsplikt ble benyttet som et insentiv til å styrke samhandlingen ovenfor somatisk syke pasienter. Vi kan ikke se hvorfor det samme ikke skal gjøres for å bedre situasjonen til denne pasientgruppen. Ombudene støtter departementets forslag om tidlig kontakt mellom døgninstitusjon i psykisk helse eller TSB og kommunen. Det anses som svært viktig at spesialisthelsetjenesten ved behov skal innkalle relevante samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan for videre behandling og oppfølging. Vår erfaring er at mange av disse pasientene mangler et tilbud etter utskriving og at nytteverdien av behandlingen da er begrenset. Departementet ber høringsinstansene vurdere når slikt krav om tidlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen skal gjelde, og skisserer følgende to alternativer og der de selv mener at alternativ to vil være den beste løsningen: Krav om tidlig kontakt skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB med behov for tjenester både fra helse- og omsorgstjenester i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten etter utskriving. Krav om tidlig kontakt skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB som spesialisthelsetjenesten antar vil ha omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving. Ombudene synes det er vanskelig å forstå hvorfor ikke behovet for en tidlig planlegging også skal gjelde for pasientgruppen som beskrives i punkt en. Vår oppfatning er at pasientene vil sikres et best mulig behandlingstilbud ved en kombinasjon av begge punktene, slik at punkt en også omfatter pasienter som kun har behov for kommunale tjenester etter utskrivelse, og at det ikke forutsettes et behov for omfattende kommunale tjenester, men at et behov er tilstrekkelig. Departementet foreslår at spesialisthelsetjenesten gis et særlig ansvar for å ta initiativ til å starte arbeidet med å etablere en plan som også kan inngå som en del av individuell plan (IP) om pasienten ønsker det. Ombudene er ikke uenig i det. Det må likevel være slik at det er kommunen som har ansvaret for at pasienten får tilbud om, og dersom ønskelig at det tilrettelegges for at det utarbeides en IP med relevante parter. Arbeidet med en slik plan bør som hovedregel starte allerede ved henvisning av pasient til psykisk helsevern og TSB. Ombudene erfarer at denne pasientgruppen i liten grad har planer og at dette medfører uklarhet om aktiviteter og ansvar fremover. I overgangen fra døgninstitusjon og til kommune er pasienten i en svært sårbar situasjon. At arbeidet med en plan for pasienten er påbegynt før utskriving er nødvendig. Ombudene foreslår at spesialisthelsetjenesten ikke bare får et særlig ansvar, men en plikt til å starte planarbeidet. I departementets forslag heter det videre at «Ved behov for kriseplan eller plan for ny vurdering av risiko for selvmord, overdose og/eller voldsadferd kan slik plan inkluderes i dette arbeidet». Det stilles særskilte krav til kommuner som skal følge opp og bistå pasienter med risiko for selvmord, overdose og eller voldsadferd. For at denne oppfølgingen skal være sikker og tilstrekkelig er det svært viktig at kommunene får kriseplan eller plan for ny vurdering av risiko for selvmord, overdose eller voldsadferd. Ombudene foreslår at slike planer skal – og ikke bare kan – inkluderes i dette arbeidet. Bolig er grunnleggende viktig for alle. En del pasienter som skrives ut fra psykisk helse og TSB kommer fra en ustabil boligsituasjon før innleggelse. Flere av disse pasientene er ikke klare for å bo i egen ordinær bolig etter utskrivelse, men har i en overgangsfase behov for bolig med tilrettelegging og bemanning. I tillegg har mange behov for hjelp til andre forhold, som for eksempel inntekt, nettverk og aktivitet på dagtid. Ombudene erfarer at det vil ta mer enn tre dager for kommunene å fremskaffe tilstrekkelig tilbud til denne pasientgruppen. Mange av disse pasientene har behov for omfattende tilbud i kommunene. Det må sikres at kommunene har tilstrekkelige ressurser til å gi det nødvendige tilbudet. Ombudene registrerer behov for språklige endringer for å tilpasse forskriften til denne pasientgruppen. Begrepet «helsefaglig» utvides til «helsefaglig og psykososial». Ombudet foreslår at begrepet utvides til «helsefaglig og sosialfaglig», da psykologfaglig anses å falle inn under helsefaglig. I mange tilfeller har pasienter som skrives ut fra psykisk helse og TSB før innleggelse vært uten fast bolig over tid og noen har bodd på midlertidige overnattingssteder eller kommunale rehabiliterings- og omsorgsinstitusjoner. Den adressen som de er folkeregistrert på stemmer ofte ikke med den adressen som de har hatt tilhørighet til. Det kan derfor være utfordrende å avgjøre hvilken kommune som de skal skrives ut til. Ombudene mener at gjeldende rett om bostedskommunens ansvar også skal gjelde for denne pasientgruppen. Samtidig forutsettes brukermedvirkning også i denne delen av behandlingsforløpet. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
