Lofotenrådet interkommunalt politisk råd

Norge bør utvikle lavutslippssamfunnet i tråd med EUs vitenskapelige klimaråd som anbefaler reduksjon av klimagassutslipp med 90 - 95 prosent innen 2040, sammenlignet med 1990. Det nasjonale ambisjonsnivået bør opprettholdes og ikke svekkes. Den nasjonale klimapolitikken må gi forutsigbare rammebetingelser og støtte for lokalsamfunn og kommuner til å gjennomføre krevende tiltak og langsiktige investeringer. Klimaloven må opprettholde ambisiøse målsetninger og vise en tydelig vei til lavutslippssamfunnet.

Det aktive klimaarbeidet med målretta klimagassreduserende tiltak må iverksettes lokalt i den enkelte kommune, lokalsamfunn og næringsliv. Lofoten De grønne øyene erkjenner at arbeidet med klimagassreduserende tiltak, grønn vekst og omstilling krever økt kapasitet, kompetanse og kapital til kommunene, næringslivet og innbyggerne. Vi ser at omstillingstakten går saktere i distriktene enn i urbane strøk, og opplever at distriktene har andre forutsetninger for å gjennomføre klimagassreduserende tiltak fra egen region. Et relativt mindre kundegrunnlag, lengre avstander mellom produksjon og marked, og energikrevende industri og transportformer kan være forklarende årsaker til en langsommere omstillingstakt i distriktene enn i byene.

Erfaringer fra Lofoten De grønne øyene viser at virkemiddelapparatet for klimaarbeid er rigget for å finansiere størst mulig klimagassreduksjon per person, og for å redusere utslipp fra de største punktutslippene, hvilket er til hinder for helhetlige og sektorovergripende tiltak i distriktene. Støtteordningene er bygd på premisset om at når ny teknologi er tatt i bruk tilstrekkelig antall ganger nasjonalt, så er den samme løsningen tilgjengelig på markedet til en vesentlig lavere risiko og pris. Støtteordningen tas deretter ut av virkemiddelapparatet, fordi den da ansees å være unødvendig. Lofotkommunene mener at premisset er feil, fordi markedsutviklingen konsentrerer seg i sentrale strøk og fordeler seg ikke nasjonalt. Teknologien og markedet utvikler og forsterker seg gjensidig, men avgrenses geografisk. For å sikre målretta utvikling av lavutslippssamfunnet Norge, må det regionale klimaarbeidet styrkes gjennom forutsigbar politisk styringsvilje nasjonalt.

Lofoten De grønne øyene har satt seg som mål å være en nasjonal pilot for grønn vekst og omstilling i distriktene. Våre ambisjoner om å gå foran og vise vei til lavutslippssamfunnet gjennom samhandling og kunnskapsutvikling er forankret i nasjonale og internasjonale forpliktelser om å oppnå netto null utslipp av klimagasser. Dersom Norge også i fremtiden skal ha levedyktige og konkurransekraftige distriktsregioner som leverer varer og tjenester i et internasjonalt marked, må ambisjonene henge sammen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Å redusere nasjonale ambisjoner vil derimot skape uforutsigbarhet og svekke det pågående klimaarbeidet, både i distriktene og i urbane strøk. Det er derfor, også på vegne av distriktene, nødvendig å opprettholde nasjonale ambisjoner med tilhørende virkemidler for målrettet klimaarbeid i kommunene slik at Norge kan nå FNs klimamål og internasjonale forpliktelser i Parisavtalen.

Klimaendringer påvirker våre lokalsamfunn, vår lokale økonomi og våre økosystemtjenester. Klimaendringene er styrt av komplekse sammenhenger som igjen krever komplekse, institusjonaliserte, helhetlige og sektorovergripende løsninger. Klimatiltakene må gjennomføres samtidig og parallelt, og kan ikke vente. Klimapolitikken må og skal sette premissene for hvilke klimagassutslipp våre lokalsamfunn fortsatt kan akseptere i lavutslippssamfunnet. Lokalsamfunn og kommuner spiller en avgjørende rolle i det nasjonale klimaarbeidet. Den nasjonale klimapolitikken må derfor gi forutsigbare rammebetingelser og støtte for lokalsamfunn og kommunene til å gjennomføre krevende tiltak og langsiktige investeringer.

Distriktene skaper enorme verdier nasjonalt fra industri og eksport. I Lofoten skaper sjømatnæringen og reiselivsnæringen verdier for minst 6,3 milliarder årlig og sysselsetter rundt 4 600 personer, som utgjør nesten 20% av Lofotens befolkning1. Majoriteten av de direkte klimagassutslippene fra Lofoten kommer nettopp fra sjøfart, jordbruk, og fra transport. For å øke konkurransekraften og for å omstille til det grønne skiftet i disse store sektorene, kreves en helhetlig nasjonal innsats. Det lokale og regionale klimaarbeidet som gjøres i Lofoten er en erkjennelse av alvoret vi står i, og nødvendigheten av å redusere klimagassutslippene, men det er også en erkjennelse av at klimagassreduserende tiltak lokalt gir økt konkurransekraft globalt.

Lofoten DGØ jobber systematisk og helhetlig med klimaomstilling for å sikre at øygruppa vår også i fremtiden er et attraktivt sted å bo med et bærekraftig og livskraftig næringsliv. For å få dette til har vi behov for en klimalov som gir trygge, langsiktige og helhetlige rammer for arbeidet og et mer helhetlig og forutsigbart virkemiddelapparat som kan sikre konkurransekraft i lavutslippssamfunnet. En hensiktsmessig og kostnadseffektiv omstilling til lavutslippssamfunnet Lofoten er avhengig av å ha nasjonale myndigheter på lag, og vi ber derfor regjeringen om at Norge opprettholder sine klimamål.