Ås Formannskaps vedtak 09.11.2016:
Vedlagte forslag til høringsuttalelse på departementets forslag om å endre Forskrift 18.november 2011 nr.1115 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, til også å gjelde pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialister behandling for rusmiddelavhengighet(TSB), godkjennes som Ås kommunes uttalelse.
VEDTATT HØRINGSUTTALELSE FRA ÅS KOMMUNE 9.11.2016:
Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2017. Departementet foreslår imidlertid at kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke trer i kraft før tidligst i 2018.
Ås kommune har satt seg inn i forslag til endringer i forskriften og har følgende tilbakemeldinger:
Flere endringer er svært positive for samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenestene. De tydeliggjør behovet for systematisk samhandling, tydelig kommunikasjon begge veier og har en klar ansvarsfordeling. Ås kommune ønsker å trekke fram følgende punkter som gode eksempler på dette:
Når det gjelder vilkår for når en pasient er utskrivningsklar, mener Ås kommune at det bør tillegges to punkter til §9:
punkt f) pasienten må ha utvist stabilitet i sin psykiske helsetilstand over tid og bruke av tvang anses ikke som nødvendig.
punkt g) helseinstitusjonen skal ha vurdert og dokumentert en risikovurdering av pasienten.
Kommunen er avhengig av at pasientene er stabile og godt utredet når de meldes utskrivningsklare slik at kommunen kan vurdere rett tilbud som stemmer overens med pasientens behov. Hvis det ikke gis rom for dette, vil pasientene stå i fare for reinnleggelser
§ 13 - betaling for utskrivningsklare pasienter i døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt tilbud. (betalingsplikten vil tre i kraft i 2018) ….betalingsplikten inntrer fra og med det fjerde døgnet etter at pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i § 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at de ikke kan ta imot pasienten.
Dette vil ikke være problematisk for kommunen så lenge det er snakk om lette til moderate psykiske lidelser / ROP lidelser hvor brukeren er i behov av samtaler eller praktisk bistand og opplæring i egen bolig noen timer pr. uke eller måned.
Problemet oppstår når vi snakker om personer med en alvorlig psykisk lidelse / ROP lidelse med store hjelpebehov og behov for kommunal bemannet bolig. Dette kan f.eks. handle om tiltak som krever 1-1 eller 2-1 bemanning døgnet rundt eller mer.
Da blir 3 dager for lite. Det kan ta kommunen 6-12 måneder å bygge opp et slikt tilbud, spesielt dersom brukeren er ukjent for kommunen eller har vært innlagt i spesialisthelsetjenesten over år. Dersom brukeren har vært lenge innlagt på et høyt sikkerhetsnivå vil det, avhengig av hjelpebehov og atferd, kanskje ta enda lengre tid. Da slike brukere er kostnadskrevende, uavhengig av hvor de oppholder seg, vil kommunal betalingsplikt ha liten funksjon her.
Kommunen kan heller ikke ta imot en pasient dersom det ikke finnes forsvarlig tilbud til pasienten i kommunen jfr. Helse og omsorgsloven § 3-1 og pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a.
Når det gjelder alvorlig psykisk syke eller ROP pasienter, foreslår Ås kommune at det legges inn et eget avsnitt som omhandler dette.
Når det gjelder betalingsplikt og folkeregistrert kommune eller oppholdskommune, ser kommunen at dette vil kunne bli en stor utfordring dersom det er oppholdskommunen som skal betale. Ås kommune er en universitetskommune og det oppholder seg til enhver tid mange studenter her. I tillegg trekker mange av kommunens brukere til Oslo og det vil kunne oppstå store diskusjoner om hvem som skal betale regningen ved utskrivelse etter en innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Hvem skal bevise hvor vedkommende har oppholdt seg? Denne utfordringen antar kommunen vil gjelde ROP pasienter i størst grad.
Merknad 14.11.2016: Universitetet (NMBU) har pr.1.1.2016 ca. 5200 studenter.
VEDTATT HØRINGSUTTALELSE FRA ÅS KOMMUNE 9.11.2016:
Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2017. Departementet foreslår imidlertid at kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke trer i kraft før tidligst i 2018.
Ås kommune har satt seg inn i forslag til endringer i forskriften og har følgende tilbakemeldinger:
Flere endringer er svært positive for samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenestene. De tydeliggjør behovet for systematisk samhandling, tydelig kommunikasjon begge veier og har en klar ansvarsfordeling. Ås kommune ønsker å trekke fram følgende punkter som gode eksempler på dette:
Når det gjelder vilkår for når en pasient er utskrivningsklar, mener Ås kommune at det bør tillegges to punkter til §9:
punkt f) pasienten må ha utvist stabilitet i sin psykiske helsetilstand over tid og bruke av tvang anses ikke som nødvendig.
punkt g) helseinstitusjonen skal ha vurdert og dokumentert en risikovurdering av pasienten.
Kommunen er avhengig av at pasientene er stabile og godt utredet når de meldes utskrivningsklare slik at kommunen kan vurdere rett tilbud som stemmer overens med pasientens behov. Hvis det ikke gis rom for dette, vil pasientene stå i fare for reinnleggelser
§ 13 - betaling for utskrivningsklare pasienter i døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt tilbud. (betalingsplikten vil tre i kraft i 2018) ….betalingsplikten inntrer fra og med det fjerde døgnet etter at pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i § 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at de ikke kan ta imot pasienten.
Dette vil ikke være problematisk for kommunen så lenge det er snakk om lette til moderate psykiske lidelser / ROP lidelser hvor brukeren er i behov av samtaler eller praktisk bistand og opplæring i egen bolig noen timer pr. uke eller måned.
Problemet oppstår når vi snakker om personer med en alvorlig psykisk lidelse / ROP lidelse med store hjelpebehov og behov for kommunal bemannet bolig. Dette kan f.eks. handle om tiltak som krever 1-1 eller 2-1 bemanning døgnet rundt eller mer.
Da blir 3 dager for lite. Det kan ta kommunen 6-12 måneder å bygge opp et slikt tilbud, spesielt dersom brukeren er ukjent for kommunen eller har vært innlagt i spesialisthelsetjenesten over år. Dersom brukeren har vært lenge innlagt på et høyt sikkerhetsnivå vil det, avhengig av hjelpebehov og atferd, kanskje ta enda lengre tid. Da slike brukere er kostnadskrevende, uavhengig av hvor de oppholder seg, vil kommunal betalingsplikt ha liten funksjon her.
Kommunen kan heller ikke ta imot en pasient dersom det ikke finnes forsvarlig tilbud til pasienten i kommunen jfr. Helse og omsorgsloven § 3-1 og pasient og brukerrettighetsloven § 2-1a.
Når det gjelder alvorlig psykisk syke eller ROP pasienter, foreslår Ås kommune at det legges inn et eget avsnitt som omhandler dette.
Når det gjelder betalingsplikt og folkeregistrert kommune eller oppholdskommune, ser kommunen at dette vil kunne bli en stor utfordring dersom det er oppholdskommunen som skal betale. Ås kommune er en universitetskommune og det oppholder seg til enhver tid mange studenter her. I tillegg trekker mange av kommunens brukere til Oslo og det vil kunne oppstå store diskusjoner om hvem som skal betale regningen ved utskrivelse etter en innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Hvem skal bevise hvor vedkommende har oppholdt seg? Denne utfordringen antar kommunen vil gjelde ROP pasienter i størst grad.
Merknad 14.11.2016: Universitetet (NMBU) har pr.1.1.2016 ca. 5200 studenter.