Kristne Friskolers Forbund

Høringsfrist 31. desember 2024

Vi viser til Høring Forslag til endringer i privatskolelova - regjeringen.no

Kristne Friskolers Forbund (KFF) takker for anledningen til å legge fram vår høringsuttalelse. KFF organiserer 150 skoler, hovedsakelig grunnskoler, videregående skoler og skoler godkjent etter kapittel 6a i privatskoleloven.

KFF støtter Oslo tingretts vurderinger og konklusjoner og anbefaler departementet å respektere dette og ikke endre loven på dette punktet. Vi mener departementets argument om likebehandling ikke holder mål. Situasjonen i offentlig skole og privat skole med rett til statstilskudd er svært forskjellig, og begrepet likebehandling kan kun brukes på de områder hvor situasjonen er lik. Likebehandlingsprinsippet krever at like tilfeller behandles likt. Her foreslår man å bruke samme mal på skoler med svært ulike forutsetninger. Det er problematisk.

Det ser ikke ut til at KD hensyntar at vertkommune/fylket er en selvstendig skoleeier som står i et reelt konkurranseforhold til private skoler med rett til statstilskudd. Dette gjør at situasjonen for en skolebyttesak i en privatskole er vesensforskjellig fra en skolebyttesak i offentlig skole. Kommuner/fylker har vedtaksrett på vegne av sine skoler innen sitt eget rettssubjekt, mens vedtaket de gjør angående elever ved private skoler med rett til statstilskudd handler om forhold i et helt annet rettssubjekt enn kommunen/fylket selv.

Vi mener at Oslo tingrett har ubestridelig rett i at «Etter rettens syn retter Oslo kommunes vedtak seg ikke bare mot eleven, men også mot skolen.»

Kommunen/fylket kan ikke pålegge en elev å bytte til en privat skole, så det må bli til en offentlig skole. Det medfører at det ikke er uten betydning for kommunen/fylket som skoleeier om man vedtar skolebytte og må ta inn eleven på en av sine egne skoler, eller avviser skolebytte og slipper potensielle konsekvenser av dette på en av sine skoler.

At store skoleeiere, som kommuner og fylker, får ytterligere makt over de små private skoleeierne, er svært urimelig. KDs forslag til lovfesting av at private skoler ikke skal ha klagerett på enkeltvedtak om pålagt skolebytte, vil være med å styrke en klar forskjellsbehandling. Forslaget et uttrykk for det motsatte av likebehandling.

Kommuner og fylker sliter i altfor mange tilfeller med å skille rollene som skoleeier og forvaltningsorgan for både elever i kommunen/fylket og elever på friskolene. Denne manglende rolleforståelsen vil også gjøre seg gjeldende i slike saker. Det er derfor viktig for privatskolene å kunne klage på (manglende) vedtak om skolebytte.

Departementet har gjort et skjevt utvalg av tekst når de henviser til den aktuelle dommen i Oslo Tingrett. Vi trekker fram dette fra kap. 4 «Rettens begrunnelse»:

Dette viser med stor grad av tydelighet hvorfor Oslo tingretts vurderinger er riktige og hvorfor departementet bør anerkjenne dem.

KFF reagerer på at departementet «henger ut» enkelte private livssynsskoler i dette høringsnotatet på bakgrunn av medieomtale knyttet til pågående tilsynssaker. Departementet viser til lovens formålsbestemmelse om toleranse og likestilling mellom kjønnene, men viser selv lite toleranse overfor religiøse grupper, slik den samme formålsparagrafen også fremhever.

Brytningspunktene mellom diskrimineringsloven og religionsfriheten er et viktig bakteppe i slike saker. Departementets manglende henvisninger til religionsfriheten under dette punktet er derfor svært bekymringsfullt. Vi kjenner ikke inngående til sakene departementet viser til, men forskjellsbehandling av kjønn er et klassisk eksempel på et område hvor likestillingsloven gir rom for religionsfriheten, jmf § 9. Derav må også læremidlene som omtales i § 27, som departementet henviser til, ses i lys av dette. Læremidler som beskriver og forklarer religiøse forhold bør derfor departementet trø svært varsomt i møte med.

Av de 2,2 mrd. kristne i verden, tilhører de aller fleste menigheter (katolikker, ortodokse, mange protestantiske og frikirkelige) som mener at preste-/pastorstillingen er forbeholdt menn. Det samme gjelder for tilsvarende stillinger i jødiske og muslimske sammenhenger. Selv om religiøse synspunkter kan være i utakt med majoriteten i et sekulært samfunn, er det svært viktig å respektere slike forskjeller og ikke bruke økonomiske virkemidler for å forsøke å ensrette samfunnet på områder som dette.

Barnets beste er et svært viktig prinsipp for KFF, men ikke minst for foreldre som velger å sende sine barn til en kristen skole. Barneloven gir mulighet for å gripe inn dersom et barn utsettes for straffbare handlinger av ulikt slag også i skolehverdagen. Det skulle for øvrig bare mangle at barn skal beskyttes mot straffbare handlinger uansett hvilken skole man går på, offentlig eller privat. Det er derfor ikke nødvendig å bruke privatskoleloven med forskrifter for å håndtere et saksfelt som ligger under et annet lovverk. Hele dette punktet kan derfor fort oppfattes som en jakt på noen få spesielle livssynsskoler.

Dagens § 2-4 lyder slik:

Opplæringslova kapittel 12 om elevane sitt skolemiljø og § 13-2 om skolebyte gjeld for skolar godkjende etter lova her. I saker om skolebyte er det heimkommunen eller heimfylket som gjer vedtak. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter § 12-7 om det fysiske skolemiljøet og enkeltvedtak etter § 13-2 om skolebyte.

KD foreslår følgende:

Skolen har ikkje klagerett på enkeltvedtak om pålagt skolebyte etter opplæringslova § 13-2.

KFF mener at dagens lovtekst bør beholdes uten endring. § 2-4 andre ledd siste punktum bør fortsatt lyde slik:

«Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter § 12-7 om det fysiske skolemiljøet og enkeltvedtak etter § 13-2 om skolebyte.»

KFF støtter departementets forslag til endring.

KFF foreslår at departementet utreder bruk av tvangsmulkt i stedet for overtredelsesgebyr for å sikre gjennomføring av pålegg om retting i alvorlige saker hvor direktoratet tidligere kun har hatt retting som sanksjonsmulighet.

KFF foreslår at bruk av overtredelsesgebyr begrenses til tilfeller hvor det i dag kan kreves at tilskuddet tilbakebetales og at andre avsnitt i departementets forslag til ny § 7-2 strykes slik at paragrafen lyder:

Departementet kan ileggje skolar godkjende etter denne lova lovbrotsgebyr dersom skolen eller nokon som opptrer på vegne av skolen forsettleg eller aktlaust bryt føresegner vedrørende økonomiske forhold gitt i denne lova, forskrifter gitt med heimel i lova eller føresetnadene for godkjenninga.

Ved vurderinga av ilegging og utmåling av lovbrotsgebyr kan det også leggjast

vekt på om det er oppdaga forhold i strid med andre lovar og forskrifter, hvis forholdet

svekker tilliten til skolen.

Vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om lovbrotsgebyr