Høring om organisering av eiendomsoppmålingen og forslag til endringer i matrikkellova mv. Dato: 21.11.2016 Svartype: Med merknad Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høring om organisering av eiendomsoppmålingen og forslag til endringer i matrikkellova mv. Det vises til Høringsnotat av 19. august 2016 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Jordskifterettene i Hålogaland omfatter alle jordskifteretter i Nordland, Troms og Finnmark: Helgeland jordskifterett, Salten jordskifterett, Ofoten og Sør-Troms jordskifterett, Lofoten og Vesterålen jordskifterett, Nord-Troms jordskifterett og Finnmark jordskifterett. Sammendrag Ethvert tiltak som øker kvaliteten til matrikkelen ønskes velkommen. Privat landmålervalg vil ikke bidrag til kvalitetsheving slik matrikkelen framstår i dag. Autorisasjon må gjelde den enkelte utøvende landmåler og ikke være begrenset til en ansvarlig person i foretaket/kommunen. Føring av jordskiftesaker i matrikkelen utføres av Kartverket. Matrikkellovens § 7 iverksettes. Bakgrunn For jordskifterettene som matrikkelbruker er det viktig at matrikkelen inneholder opplysninger av historisk art slik at utvikling innen eiendomssituasjonen i et område kan forstås. Fullstendige opplysninger er viktigere enn nøyaktige i den forstand at informasjon tilknyttet en eiendom er viktigere enn nøyaktighet på grensepunktene. Hvordan er grense er bestemt og kommet inn i matrikkelen, er av stor verdi. Rettslig fastsatte grenser (dom, rettsforlik, voldgift) kontra data innlagt etter myndighetsutøvelse framkommer ikke på en tilfredsstillende måte. I dag er nøyaktighet kriterium for visualisering av grenser i matrikkelkartet. Dette er også viktige opplysninger, men opplysningene er ofte basert på antagelser i stedet for en beregnet verdi etter utjevnet innmåling. Vi erfarer også mangel på kunnskap om matrikkeldataenes historiske bakgrunn i møte med parter og aktører (advokater/fullmektiger) i jordskiftesaker, noe som kan ha stor betydning for framsetting av påstander. Kvaliteten på data i matrikkelen er samlet sett lite tilfredsstillende slik jordskifteretten opplever det og ønsker derfor alle tiltak velkommen som hever kvaliteten kontinuerlig. Privat landmålervalg Vi er skeptisk til en privatisering av landmålingsutøvelse basert på profitt når man ser landet under ett. Mulig det kan ha positiv og kostnadsmessig effekt i urbane strøk, men forslaget i seg selv vil ikke bidra til den kvalitetsheving matrikkelen må gjennomgå. Kvalitetsheving er meget tidkrevende arbeid og det vil være veldig langt fram i tid før matrikkelen framstår som en troverdig database for et privat marked. Ved oppmåling som tjenesteyting vil dette bli betalte tjenester og på sikt vil konsekvensene bli at kunnskapen om eiendom forringes i kommunene, og kvalitetshevingen uteblir. Erfaringene med kvalitetsheving er at lokalkunnskap og nærhet til de som ønsker å rydde opp i sine eiendommer er viktig for å gjøre dette på best mulig måte. Vi vil også påpeke at det i utgangspunktet er den som ønsker oppmåling på sin egen eiendom, som vil velge å kjøpe landmålingstjenester. Den private landmåleren kan fort bli oppfattet som partsrepresentant for den som har rekvirert oppmålingsforretningen. Særlig dersom landmåleren står for hele søknads- og behandlingsprosessen i tillegg. Dette unngår man når kommunen som offentlig instans gjennomfører forretningen. Autorisasjon av landmåler Ev. innføring av autorisasjon bør gjelde de som fysisk og praktisk gjennomfører den enkelte oppmålingsforretningen i marka og ikke være begrenset til en ansvarlig person i foretaket/kommunen. Dette fordi det er den enkelte landmåler som vil følge saken, innhente nødvendig bakgrunnsmateriale, gjennomføre og ev. megle under oppmålingsforretningen, dokumentere data for matrikkelføring og sist men ikke minst utøve sin kunnskap og profesjon på stedet. Det er landmåleren selv som er garantisten for å sikre riktig gjennomføring og kvalitet. Føring av matrikkelen Føring av matrikkelen er matrikkelmyndighetens ansvar. For å sikre best praksis for kvalitetsheving av matrikkelen, er det den som utøver oppmålingen - eller står organisatorisk nær den som gjennomfører forretningen, som er best skikket til oppgaven. Jordskifteretten som dataleverandør til matrikkelmyndigheten, har erfart ulik kvalitet på matrikkelføringen fra kommune til kommune. Særlig små kommuner med 1 eller 2 ingeniører tilknyttet ansvarsområdet, kan ha slitt med å overholde tidsfristen (6 uker). Oppdateringen av matrikkelen kan også være feil eller mangelfull, ofte pga. at jordskifterettens muligheter til løsninger etter jordskifteloven, ikke er tilpasset matrikkelsystemet i tilstrekkelig grad. Jordskiftesaker kan inneholde alt fra enkeltgrenser, eller del av grenser til store områder (hele gårdsnr.) med mange grenser. Disposisjonsprinsippet ved domstolen medfører at løsningen etter gjennomført rettssak er fullt ut tilfredsstillende for partene i saka, men være en stor utfordring å legge inn i matrikkelen som kan ha feil eller mangler i tilknytning til det aktuelle område for selve jordskiftesaka. For best å ivareta føring av jordskiftesaker inn i matrikkelen, kan dette arbeidet flyttes fra kommunene til en sentral enhet i Kartverket. Dette vil sikre enhetlig føring av jordskiftesaker samtidig som kommunene slipper de utfordringene det er å føre saker av en slik art. Store jordskiftesaker har vist seg å være ekstra utfordrende pga. tidsaspektet ved innlegging og kompleksiteten slik matrikkelkrav kan ha. Dette forsterkes når føringen skal skje i en liten kommune som ikke får anledning til å bygge ekspertise rundt denne type saker, delvis pga. et lite fagmiljø (1 - 2 personer) og delvis for at det kan gå lang tid mellom hver gang en stor jordskiftesak blir krevd matrikkelført ved kommunen. Ut fra den kjensgjerning at nærhet mellom utøvende landmåler og matrikkelfører sikrer best kvalitet ved innlegging i matrikkelen, kunne det være nærliggende å foreslå at jordskifteretten selv oppdaterte matrikkelen for sine saker. Her er det viktig å fastholde at matrikkelføring er en forvaltningsoppgave som av den grunn ikke hører hjemme innenfor domstolsapparatet. Ved at Kartverket overtar ansvaret for føring av jordskiftesaker, vil man lettere kunne utvide dette til også å omfatte bruksrettsgrenser og andre rettigheter (vegretter, fallrettigheter, brønnpunkt etc.) som kartfestes/georefereres i jordskiftesaka som punkt, linjer eller flater. På sikt vil man med det ivareta matrikkellovens formål - i langt bedre grad - ved å sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger og gjøre disse tilgjengelig for brukerne. Krav om klarlagt grense ved hjemmelsovergang (ML § 7) Denne bestemmelsen i matrikkelloven er ikke satt i verk, men har potensiale til å få fart på arbeidet med kvalitetsheving av matrikkelen. Det er derfor ønskelig at bestemmelsen iverksettes med de foreslåtte unntakene slik at ikke omsettingsmarkedet forsinkes vesentlig. For jordskifterettene i Hålogaland jordskiftedømme Svein Kåre Nikolaisen overingeniør ved Salten jordskifterett 21.11.2016 Vedlegg Høringsuttalelse - Endring av Matrikkelloven.pdf Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen
