Organisering av eiendomsoppmåling - Endring matrikkellova mv - Høyringsuttale Dato: 02.11.2016 Svartype: Med merknad Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut høyringsnotat om organisering av eigedomsoppmålinga og forslag til endringar i matrikkellova mv.. Dette inneber mellom anna framlegg om privatisering av eigedomsoppmåling og sentralisering av matrikkelføring. Klepp kommune er av den oppfatning at eigedomsoppmåling framleis bør vera eit offentleg ansvar, og at matrikkelføring av eigedomsgrenser bør gjerast av kommunane. Klepp kommune legg bl.a. følgjande til grunn ved vurderinga m.o.t. moglege verknader av endringar som nemnt i høyringsnotatet: Nøytralitet og habilitet Av notatet går det fram at departementet ”antar at landmålere som ønsker å opprettholde et godt renommé og posisjon i markedet vil sørge for å ivareta alle parters interesser på en god måte”. Dette kan vera korrekt i dei tilfelle der alle partane har lik føresetnad for å kunne ivareta eigne interesser. I andre tilfelle vil det kunne vera ein risiko for at kravet om objektivitet ikkje blir oppfylt. Eigedomsoppmåling bør av denne grunn utførast som ei offentlig teneste underlagt habilitetsreglane i forvaltningslova. Kompetanse i kommunane At oppmålingskompetansen framleis blir ivareteke i kommunane er vesentleg. Dette er viktig for å kunne halde kartgrunnlaget oppdatert til ei kvar tid. Dersom ein sentral del av arbeidsoppgåvene til landmålarane går over til private føretak, er det berre å forventa at denne kompetansen vil forsvinna frå kommunane. Organiseringa av plan-, byggesaks- og oppmålingstenestene har i regionen vore grunnlaget for utviklinga av ei effektiv og innovativ løysing av digital kart- og byggesaksdialog til nytte for innbyggjarar og næringsliv. Tilgang til, kunnskap om og ivaretaking av informasjon og dokumentasjon Kommunane har store mengder arkivmateriale som enno ikkje er gjort offentleg tilgjengeleg. Personar i organisasjonen kan ofte ha lokalkunnskap og/eller kjennskap til omstende som kan vera av særleg verdi i samband med behandling og utføring av oppmålingssaker. For mange kommunar vil det framleis gå fleire år før digitalisering av arkiva er gjennomført. Mange nye saker i samband med eigedomsoppmåling vil krevja tilgang til informasjon frå tidlegare saker. Å finna fram denne dokumentasjonen vil ta tid og ressursar, og det vil for kommunen føre til ekstra arbeid som ikkje bør vera kostnadsfritt for dei føretak som etterspør. I tillegg må det for framtida vera mogleg å finna att dokumentasjon og informasjon om nye oppmålingssaker. Rutinar for dette finst i kommunane, men korleis arkivverdig materiale skal handterast og arkiverast hos landmålarføretak synest uklårt. Ulemper for innbyggjarane I høyringsnotatet står det at ”det er grunn til å tro at selv på steder med begrenset konkurranse, vil det etableres et nasjonalt prisnivå, slik som en ser i mange andre bransjer”. Som i mange andre bransjar treng føretak ei viss forteneste, og i tillegg vil meirverdiavgift på 25% bli lagt til. Kommunane set gebyr for oppmålingssaker ved ei øvre grense ved kommunen sine samla kostnader med oppmåling og matrikkelføring (kostpris). Det er grunn til å tru at privat eigedomsoppmåling vil bli dyrare for innbyggjarane samanlikna med slik det er i dag. Ordninga med private landmålarføretak vil óg kunne føra til ulike gebyr og ulik ventetid for kundar i distrikta/mindre kommunar og for kundar i byar/større kommunar. Matrikkelføring Kommunen skal framleis ha ansvaret for føring av adresser og bygningar i matrikkelen. Eigedomsgrenser er basis i matrikkelen, og det er ingen ulempe – snarare tvert imot – at same instans har ansvar for all matrikkelføring. Ein kan ikkje sjå nokon føremon med at Kartverket overtek føring av eigedomsgrenser i matrikkelen når resten av oppmålingssakene og matrikkelføringa blir utført av kommunane. Det må dessutan påreknast at det i mange av sakene vil gå lengre tid før matrikkelføringa blir gjennomført enn viss kommunane står for denne sjølv. Konklusjon Av argumenta i høyringsnotatet kan ein ikkje sjå at det er openbert grunnlag for å endra på noverande organisering av eigedomsoppmålinga. Det vert vist til andre land si organisering av tenesta, men lite påpeikt kva som er dei største manglane i organiseringa her i landet. At det knapt er registrert klagesaker og rettssaker sidan gjeldande ordning vart innført er i høyringsnotatet ikkje vektlagt i særleg grad. Som ein konsekvens av desse synspunkta og vurderinga av innhaldet i høyringsnotatet meiner Klepp kommune at eigedomsoppmåling fortsatt bør vera eit offentleg ansvar, og at matrikkelføring av eigedomsgrenser bør gjerast av kommunane. Klepp kommune, 01.11.2016 Kåre Strand kommunalsjef Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
